Planene var større enn deltagelse på diverse poster disse dagene også. Men sånn er det. Søvn, mat og sosialisering er også viktig. Mer kritisk til hva man løper på enn før også, antar jeg. Lettere å velge bort noe.
Både lørdag og søndag kom jeg meg opp til frokost sammen med de andre. Hyggelige stunder. Og jeg som er så morgentrøtt er forundret over at jeg orker å prate så mye som jeg gjør. Får et morgenkick, kanskje noe er i endring? Som noen sier de blir med alderen, mer våkne om morran. Ikke så dumt det, i grunn. Selv om søvnbehovet fortsatt er stort, kan det hjelpe å tvinge seg opp til frokost.
De fysiske basale behovene er også viktige på festival. Slik at man henger med og holder ut. Jeg valgte å bruke et par timer på å blogge på lørdagen før jeg dro ut. Det hjelper å fordøye inntrykkene med å skrive om dem. Angrer litt på at jeg ikke fikk med meg Espedal og Porter om sorg, når jeg leser hva Elisabeth skriver. Men jeg kan jo lese Porters bok.
Her kommer noen snutter fra lørdag og søndag:
Åsne Seierstad og Demian Vitanza om Syriafarerne. I samtale med Laila Bokhari. ( i midten) Et av høydepunktene for min del. (foto: Anita Ness)
