Oppsummering desember-19

Desember er straks over og det blir en kort oppsummering denne gang, siden jeg også skal lage en års-oppsummering. Den kommer nok løpet av noen dager. I morgen reiser jeg på fjellet på nyttårsfest og tar toget hjem 1. januar.  Tvilsomt om det blir noe blogging da. Jeg har feiret jul i Bodø og ellers har desember gått rimelig fort, med juleavslutninger og diverse som hører med.  Jeg styrer minst mulig og det har vært tid til å lese. Here we go:

Moloen i Bodø 25. desember

Gran Canaria. På tur med Randi til marked i Arguineguin (desember 2018, del 2)

I de siste årene har jeg feriert på Playa de Ingles i nærheten av Randi, som foretrekker å bo der. I år valgte jeg Patalavaca, siden jeg synes været er mer stabilt i området Arguineguin -Puerto Rico. Jeg er lei av å småfryse i Syden, og av vinden. I år hadde det riktignok vært kjempebra vær også på Playa, men slikt vet man ikke på forhånd.  Vi avtalte at Randi skulle ta bussen til meg og så gikk fra mitt hotell Green Beach i Patalavaca til byen. Bussen brukte ca en time, sa Randi. Det kommer nok an på hvilken rute man tar, og det varierer hvilke busser som stopper hvor her og der.

 Utenfor Den norske klubben sine lokaler i Arguineguin (foto: Randi J. Aasheim)

Kapittel Litteraturfestival og Bokbloggertreff i Stavanger 2018

Været var det store tema fredag. Uværet Knud truet land, luft og strand i Sør-Norge. Kom folk seg frem til Stavanger i tide, kom de i det hele tatt? Noen gjorde dessverre ikke det på grunn av fly som returnerte og ble innstillt. Bergenserne ble forsinket med båten på bøljan blå, men hadde visst hatt en fin tur med masse ompamusikk. Fra Trondheim kom tre av fire frem. Et fly måtte returnere til Værnes.
Men, når alt dette var landet, så kom fokuset på festival og treff. Jeg har fått med meg flere interessante arrangement, spist god mat, skravlet blogging og litteratur med medbloggere, vunnet quizen sammen med Siljeblomst og Monika, hatt sene netter og sene morgenener, men rukket frokost, med mer. Her kommer noen snapshots fra helga.

Å, Vestlandet! Lørdag kveld og koselige samtaler mellom forfatterne Erlend Nødtvedt, 

Marit Eikemo og Olaug Nilssen. Ordstyrer Harald Birkevold til høyre.

Året av Tomas Espedal

Det kan virke som Tomas Espedal følger i Knausgårds fotspor med en bok om årstidene. Espedals Året er imidlertid en bok, og ikke fire. Dessuten har jeg lest et sted at det var Espedals forfatterskap som inspirerte Knausgård å skrive selvbiografiske romaner .  Grunnen til at jeg drar disse parallellene innledningsvis er at jeg fikk litt Knausgårdfølelse av å lese Året. Veldig nært og personlig, ærlig, selvutleverende både om seg selv og sin kjærlighetssorg, forholdet til faren, eksen, eksens nye kjæreste og sin egen drikking.

Flere glimt fra litteraturfestivalen på Lillehammer. (Del 2.) Fredag, lørdag og søndag. Høyt og lavt, kort og langt, fort og gæli.

Jeg noterte ikke så mye fra arrangementene jeg deltok på, med unntak fra et par, som vil deles under dette innlegget. Kritikerseminaret Høyt og lavt i litteraturen var et av dem, samt noe fra Jonas Khemiri og Jan Kjærstad. Så resten vil komme fra husken. Og den er det mindre av etter at uka har gått. Heldigvis tok jeg noen mobilbilder. Et av mat. Et av Stasjonen. Og flere av artistene. Eh, det vil si for det meste forfatterne. Men artisteri fikk vi med oss på Slampoesi og Liv Guldbrandsen. Here we go!

Eirik Vassenden og May Grete Lerum i samtale med kritiker Bjørn Ivar Fyksen. (har han sovnet?)

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky (2015) og Imot naturen av Tomas Espedal (2011)

To bøker, et samleinnlegg. Bøker om tap, mørke, men også om kjærlighet. Om å skrive, om kunst, om å leve. Dø.

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky, 167 s
Aschehoug 2015
Kilde: lånt på biblioteket, innbundet

Flammen og mørket er en spesiell roman. Mørkt, eksistensielt. Hovedpersonen drar tilbake til øya der filmskaperen Hedda tok livet av seg for fire år siden. Hun var ung, i midten av tyveårene. Senere får vi tilbakeblikk fra livet før Hedda, med hennes mor, mennene, jobbene. Små sekvenser viser oss det onde, psykopaten, volden. Kan noe av dette utløst det mørke, har det ligget i genene, er det mor som overfører til barnet, eller faren? For jeg-fortelleren forstår egentlig ikke