En uke på Kreta går fort, i dag er det hjemreise og jeg har fått lest tre bøker på reisen. Hadde med meg fem, og kjøpte seks. Ups, hvordan det går med bagasjevekten får vi se når jeg kommer på flyplassen. Den lille bagasjevekten jeg bruker å ha med på reise, glemte jeg hjemme. Sånn kan det gå. Jeg har en krim jeg skal lese i dag og på flyet hjem. Og en pocket jeg har hatt med to ganger uten at den kom først i køen. Men neste gang skal den leses, eller hjemme, fortvil ikke. Nå har jeg lest en bra debutkrim av Andrine Bruland, den tredje i trilogien om legen Birgitte av Kjersti Anfinnsen og den nest siste fra Hellas av Patricia Wilson. Les mer under hvis du vil vite mer:
Nå litt kort om de tre bøkene. Rekker ikke så lange innlegg nå, og internettet her jeg sitter i poolbaren er litt tregt. Tekst går greit, men bildene går det tregere med. Jeg liker å ta med noen bilder. Og jeg vil heller sitte i poolbaren med luft enn inne i resepsjonen nå. Har sjekket ut fra hotellet, så rommet er ikke aktuelt i dag. Vel, vel, dette skulle ikke bli reisebrev, men det blir vel en blanding av omtale om det. Bøker og lesing er en viktig del av mine reiser. Bøkene er LESEEKSEMPLAR fra forlagene.
Et dyrebart løfte av Patricia Wilson
Cappelen Damm 2024
Jeg er veldig glad i Wilsons bøker fra Hellas, men Et dyrebart løfte traff meg dessverre ikke i like stor grad som de andre jeg har lest av henne. Boka har handling fra Korfu, Athen, Peloponnes og andre steder i Hellas, dit hovedpersonn Daphnes og hennes elskede Aristoteles måtte flykte under andre verdenskrig, etter tyskernes invasjon i Hellas. Jødene og andre minoriterer skulle ut, bort, med tog og leire.. det gikk rykter. Dapne var jødisk, mens Aristoteles var østerriker. Begge snakket tysk, noe som hjalp dem en stund.
I nåtid reiser Flora til Korfu for å besøke bestemor Daphne som snart fyller 100 år. Hun forteller sin historie til Flora mens Flora maler henne og kopierer et annet bilde som Daphne ønsker at hun gjør.
Flora er kunsthistoriker og jobber med kunst. Både Daphne og Aristoteles var kunstnere.
Historien er i utgangspunktet gripende, og brutal, slik krigen var. Og å lese denne nå var som å lese fra avisene det som skjer i Gaza for tiden. Barn og voksne sulter ihjel. Daphne holdt babyer i armene som døde av sult, men hun reddet også et.
Hva som gjorde at den ikke engasjerte meg like mye, er jeg usikker på. Kanskje var det timingen, for mye brutal krig, som vi for tiden får mer enn nok av dessverre gjennom nyhetsbildet for tiden, at det var litt lite historie fra Korfu. Jeg følte ikke helt at jeg var der. Jeg har vært en uke på Korfu tidligere, men greide ikke å kjenne igjen noe derfra. Annet enn at også det er en vakker øy.
Ellers skriver Wilson godt. Og det er interessant at Daphnes venninne Alice, som var viktig under krigen, faktisk var mor til avdøde Prins Philip av England, som var gift med dronning Elisabeth. Dette sto det om i etterordet. Wilson skriver inn faktiske hendelser og personer, mens boka som sådan og de fleste personene er oppdiktet .
Konklusjon: Godkjent, men ikke den beste av Wilson.
Flukten fra den greske øya lest 2024, fra Kreta
Dødsverk av Kjersti Anfinnsen
Kolon forlag 2025
Dødsverk er den tredje romanen i trilogien om hjertekirurgen Birgitte Solheim. Jeg har likt de to første bøkene veldig godt. Anfinnsen skriver i en knapp stil, men du verden så mye hun får sagt på få ord og få sider. Detter er bøker for å lese sakte, for å få meg seg alle setningene stappet med mening, og gullkort som kommer fra Brigitte sin munn eller tankevirksomhet.
I Dødsverk er det tankene som kommer frem, observasjonene, det hun prøver å få sagt, men som ikke kommer ut i en forståelig form. Grynt, gurgling, .. Birgitte har også blitt blind, noe som ikke gjør saken bedre. Hun ligger på det siste på et sykehjem i Paris, sterkt kroppslig svekket og venter på å dø. Med liggesår, en kropp som tørker ut, mat ikke som ikke vil ned, sikling, når de mater henne med skje. Som et barn. Birgitte har betalt for enerom, men blir likevel belastet med en annen pasient som skriker og hyler i nabosengen.
Det er i grunn bare elendighet å være Birgitte og å være på dette sykehjemmet. Hadde Birgitte fått bestemt, så hadde hun villet at noen skulle gjøre slutt på livet hennes. For hva er poenget med å leve når ingenting lenger fungerer, og det kun er lindrende medisin hun får for smertene?
Det er i grunn en dyster roman, jeg ble berørt og litt nedstemt, men heldigvis er det ting å dra på skrivebåndet av. Birgitte har ikke glemt skråblikket, fandenivoldskheten, den sarkastiske frekke mørke humoren. Dette er ikke noen roman å bli glad av, men den er likevel viktig og litterært er den knallgod. Men denne tilværelsen frister ikke, det må det vel være lov å si.
Konklusjon: Anbefales varmt, meget velskrevet med humor i elendigheten. Et sjeldent litterært bidrag om de som ligger på det aller siste.
De to andre i serien:
Avviksmelding av Andrine Bruland
Cappelen Damm 2025
Andrine Bruland er debutant. Hun er psykologspesialist og driver privat i Bergen.
Hennes hovedperson Luna i Avviksmelding er også psykolog og driver egen praksis. Hun har et nært samarbeid med ungdomscoachen Alexander. På hjemmebane har hun samboer og et liten sønn. Luna er meget sjalu og mistenker samboeren for å være utro, noe som også er en viktig del av handlingen. Ikke i selve plottet, men mer som et sideplott. Noe skal de jo slite med disse heltinnene/heltene i krimlitteraturen.
Luna skal ha et møte med Alexander som hun beundrer og er litt tiltrukket av. Men han kommer ikke til avtalt tid, og ikke etter en time heller. Det viser seg dagen etter at han er funnet drept, med buksa nede bokstavelig talt. Hvem kan ha ønsket livet av den godt likte ungdomscoachen? Lunas venninne jobber i politiet og deltar i etterforskningen, og de samarbeider med utveksling av informasjon, ikke helt etter loven dette, men de lover hverandre full taushet. Luna er i sjokk, men ønsker å bidra til å få oppklart drapet. Sannheten avdekkes gradvis, og det er en vond historie som ligger bak.
En historie om mobbing, om lysky virksomhet, om en ungdom som ikke ble sett, men plaget også av de som skulle hjelpe han.
Mer er det vel dumt å si.
Jeg likte denne boka. Bruland skriver godt, historiene hun fletter sammen på en god måte. Hun skriver ganske effektivt, og får godt frem dialogene, karakterene, noe jeg liker. Jeg synes boka har et godt driv, en interessant historie, om ikke så veldig original, men spennende, mer som en psykologisk thriller vil jeg si. Det er flere lag her.
Jeg håper vi får lese mer om Luna etterhvert.
Konklusjon: Anbefales. En meget godkjent debutkrim med thrillerelementer.
Bøkene jeg hadde med meg. To blir med hjem igjen.
Og de som fikk nye venner i bokhylla på hotellet. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar