Oppsummering mai-24

Kom mai, du skjønne milde, som ble så varm og fin. Nå drar du din kos og sommer kommer, skjønt sommeren har vært på visitt.  Her i Trøndelag har det blitt slått flere varmerekorder med dager på over 30 grader. Litt i meste laget spør du meg, men som vi trønderne sier; vi skal jo ikke klage.. (men..). Vi er ikke laget for så høye temperaturer og det må det være lov å si. Bortsett fra noen sydenvarme dager, har det vært mange fine soldager med mer behagelig sommertemperatur, det vil si 20-25 grader. Når man heller ikke orker så mye i varmen, ble det en del lesing på verandaen, og det liker vi jo. Agurk og squash som jeg sådde tidlig i mai, har også vokst seg ganske store , uten drivhus. Verandaen har tidvis vært som et drivhus. Glad er jeg også at jeg har strendene på Ladehalvøya i nærheten . Nær fjorden er det eneste stedet å være når det bikker 25-30. 10 bøker ble lest, en tur til Oslo på samling blde et også og ellers ikke så mye annet å fortelle om i grunn. Jo, jeg har også vært på Frøya og hjulpet min mellomste sønn å flytte, samt besøkt mine foreldre på Verdal`n, noe jeg gjør cirka en gang per måned. Mai har gått fort, og jeg måtte virkelig tenke etter hva som har skjedd og hvor jeg har vært. Her er min oppsummering for mai:

Jeg pakket sekken med bøker, mat, drikke og solkrem på en av de varmeste dagene, og dro i Djupvika. 

Naturens helter av Marina Gjørtz og Line Renslebråten. Nydelig barnebok om pionerer innen natur og biologi

 Jeg har fått verdens nydeligste barnebok mellom hendene. Det er Naturens helter av Marina Gørtz og Line Renslebråten. Marina har skrevet teksten og Line har bidratt med nydelige og fargerike illustrasjoner. Når jeg første gang hørte tittelen, tenkte jeg at naturens helter er insekter og dyr som jobber for å redde naturen, men det er det ikke. Det er mennesker som har gjort viktige oppdagelser om hvordan naturen henger sammen, som har bidratt til mer kunnskap pm natur og dyr vi vet lite om, og om andre pionerer innen naturvern. Skrevet og designet på en tiltalende måte, som også fikk en bestemor som meg til å bli helt betatt. Jeg greide faktisk ikke å legge fra meg boka før den var ferdiglest. 

Hver torsdag klokken nitten av Nicolai Houm

 Jeg leste Jane Ashleys gradvise forsvinning for noen år siden, da den ble kortlistet til Bokbloggerprisen 2016. Houm har gitt ut mange bøker for barn, unge og voksne, Han har også vært plaget av skrivesperre i flere år. Etter å ha gått i både hypnoterapi og kognitiv terapi løsnet det for forfatteren, og det siste resultatet er hans nyeste roman; Hver torsdag klokken nitten. Det er en roman preget av overskudd, så at det har løsnet skikkelig er det ingen tvil om. Jeg humret i alle fall mye gjennom denne originale boka. 

Det lille vi vet om mamma av Anne Kyong-Sook Øfsti. En utsøkt liten roman som berørte meg sterkt.

 Anne Kyong-Sook Øfsti har skrevet en nydelig roman om en oppvekst i Korea. Øfsti vant den nyopprettete Indiebokprisen 2023. kategori skjønnlitteratur for voksne, for denne boka. Det skjønner jeg godt, etter å ha lest den lille romanen, som inneholder så mye. Boka er også lekkert designet i et format som er godt å lese.

Livets lysglimt av Silje Fatnes. Støttende og styrkende bok om å leve med kronisk og usynlig sykdom.

 Det forholdsvis nye forlaget Nor har etterhvert gitt ut mange fine bøker i sjangeren inspirerende sakprosa. Flere av forfatterne har fått kontrakt etter å ha gått Forfatterprogrammet til Tina Holt, som er under samme paraply som Nor. (Nor Community). Silje Fatnes sin nye bok Livets lysglimt er en vakker designet bok, men nydelige illustrasjoner og et oppløftende , modig og ærlig innhold. 

Tolv utemte hester av Anne Holt. Grusom historie, kompleks og spennende.

 Anne Holt vant Rivertonprisen 2023 for denne boka, og det er vel fortjent. Makan til bok. Jeg ble helt utmattet etter lesingen og historien sitter i meg enda. Denne gjorde sterkt inntrykk.

Tulis Tidsfilur av Tone Hammer Fiskvik. Original barnebok som vant Indiebokprisen 2023.

 For flere uker, måneder?  siden fikk jeg en bok overraskende i postkassa. Det var barneboka Tulis Tidsfilur, skrevet av trønderen Tone Hammer Fiskvik, som har gitt ut debutboka si på eget forlag; 14 forlag. Jeg får en del forespørsler om jeg vil ha leseksemplar fra både indieforfattere og debutanter, og har dessverre ikke tid til å si ja til eller lese alle. Noen bøker kommer uten at jeg har blitt spurt, som denne. Noen ganger leser jeg de, andre ganger ikke. Man skal jo ha tid, og de skal fenge min interesse. I utgangspunktet leser jeg ikke særlig barnebøker, annet enn de som kan passe for barnebarnet mitt. Denne boka så fin og innbydende ut, med flott cover som gjorde meg nysgjerrig. Jeg kikker alltid gjennom bøkene jeg får spørsmål om eller får, om de kan være noe for meg. Som sagt ble boka liggende en stund, helt jeg gjenoppdaget den da jeg var på Indiebokfestivalen 19. april. Tone H.Fiskvik vant den gjeve prisen for beste barne- og ungdomsbok i 2023. Stas. Da kom jeg på at jeg hadde boka hjemme, og prioriterte den lenger frem i lesebunken min.

Om den var noe for meg, kan dere lese mer om under her.

Tre kjappe anmeldelser av Irma Dahl 2- Den siste festen, Skallebank og Normal hverdag for økt beredskap.

 Forfatteren Kristine S. Henningsen har gått indie med Irma Dahl 2- den siste festen. Randi Fuglehaug er ute med Skallebank, den siste boka i trilogien om journalist Agnes Tveit. Trondheimsbosatte Marit Daaland Lesjø er ute med sin andre roman; den rykende ferske Normal hverdag med økt beredskap.  Alle tre forfatterne har det til felles at de har masse humor og skråblikk, og bøkene deres bærer preg av det, For denne leseren ga det rom for mye humring, fnising og noen latterkuler. Det trengs. Temaene deres er alvorlige nok, men må alt være så gravalvorlig? Jeg trenger i alle fall noe å le av innimellom, det er god mentalhygiene.  Det er en kunst med humor i bøker, det skal treffe på egen humor og timing. Mer om bøkene under her.

Oppsummering april -24

 1.mai er endelig her, en uforutsigbar og kald april er over. Vi har hatt en del sol her i Trøndelag og brukbar temperatur de siste dagene, i alle fall nok til å sitte på verandaen. Noe jeg fikk gjort litt i går og en annen dag siste uka. i April har det vært mye, mye på hjemmebane, lite lesing og skriving. Var en dag i Oslo på Indiefestival, og det var et løft og et høydepunkt. (link til innlegg lenger ned).  Et par-tre foredrag på litteraturhuset har det blitt, og kino og sett filmen om Amy Winehouse. Sterkt!

Verandasesongen er i gang. Bra bok som det passer å ha på forsidebildet 1. mai, den internasjonale arbeiderdagen, siden mye av handlingen foregår fra arbeideropprøret i Nord-Sverige tidlig på 1900-tallet. Den første arbeiderorganiseringen skjedde da i Pajala.