Oppsummering august 2025

August er på hell, og viser seg med sol og god sensommervarme. I dag skal jeg på litterær hagefest i Adrianstua, noe som blir hyggelig i så fint vær. Midt-Norske forfattere skal hedres med boksamtaler og blomster. Det er et åpent arrangement for alle, og gratis.  Elers har jeg nettopp kommet hjem fra en uke på Kreta, hvor jeg hadde det fint og leste en del. Et par blogginnlegg fikk jeg også skrevet der. Jeg har lest ti bøker i august, noe som er ganske bra. Samt noen påbegynte som blir med til neste måned. Bokhøsten er i høyeste grad i gang.

Meg i Chania på Kreta, i den venetianske havna jeg liker så godt.

Det jeg leste på Kreta: Et dyrebart løfte av Patricia Wilson, Dødsverk av Kjersti Anfinnsen, Avviksmelding av Andrine Bruland.

 En uke på Kreta går fort, i dag er det hjemreise og jeg har fått lest tre bøker på reisen. Hadde med meg fem, og kjøpte seks. Ups, hvordan det går med bagasjevekten får vi se når jeg kommer på flyplassen. Den lille bagasjevekten jeg bruker å ha med på reise, glemte jeg hjemme. Sånn kan det gå. Jeg har en krim jeg skal lese i dag og på flyet hjem. Og en pocket jeg har hatt med to ganger uten at den kom først i køen. Men neste gang skal den leses, eller hjemme, fortvil ikke. Nå har jeg lest en bra debutkrim av Andrine Bruland, den tredje i trilogien om legen Birgitte av Kjersti Anfinnsen og den nest siste fra Hellas av Patricia Wilson. Les mer under hvis du vil vite mer:

Utflukt til vakre Balos og Gramvousa på Kreta

 Kreta er min favorittøy. Den er så vakker , har så mye historie og mytologi, hyggelige folk som ikke maser, og har så mye å tilby at man aldri går lei.  Jeg prøver å få med meg minst en utflukt når jeg er her. Denne gangen ble det Balos og Gramvousa. Utflukten dit gikk fredag, dagen etter at jeg ankom øya. Litt hard start etter lite søvn døgnet før med tidlig avgang fra Værnes. Men jaggu var det verdt det.

Farmors hus av Tove Sivertsen. Fin og spennende debutroman

 Tove Sivertsen debuterte med sin roman Farmors hus tidlig på forsommeren. Hun har skrevet en fin og spennende roman om Lene som rømmer fra et psykisk ødeleggende samboerskap og til Oslo. Oslo blir en mellomperiode før hun flytter til et gammelt hus på bygda som hun har arvet fra sin farmor. Her skjer det litt av hvert, og det er bare å holde seg fast. 

Mysteriet på Capri. Mord under solen 1 av Anders og Anette de la Motte. Ny feelgood krimserie.

 Jeg har likt veldig godt Anders de la Mottes årstidskvartett og det jeg har lest av Avdeling for tapte sjeler. Skikkelig god svensk krim. Nå har han prøvd seg på feelgoodkrim sammen med sin halvt italienske kone. Den første er ute nå og er fra Capri, den neste heter Intriger i Amalfi. Den har kommet ut i Sverige, og blir vel snart oversatt her også.  Nå er feelgood i vinden her hjemme og stort i Sverige, noe det har vært lenge. Kombinasjon feelgood og krim, også kalt kosekrim og cozy crime kommer det også mer og mer av. Men lykkes de la Motte med sin nye satsing på feelgoodkrim?

Sommer på Seilerholmen av Lene Lauritsen Kjølner. Herlig sommerfeelgood

Produktive Lene Lauritsen Kjølner er ute med en ny feelgood-serie. Denne gangen om Laura og co på Seilerholmen. Jeg er stor fan av Lauritsens krimserie om privatdetektiv Olivia Henriksen, som jeg har lest alle bøkene om. I tillegg har Lauritsen skrevet feelgoodserier om Petra og noen til, og et par koselige fine julekrimbøker om pensjonister og andre karakterer på Sjøfryd og omegn. Men nå altså; Sommer på Seilerholmen, som vi også må anta er på Vestfoldkysten et sted.

Jeg må først si at jeg koste meg veldig med Laura på Seilerholmen. 

Oppsummering juli -25

Juli er sommermåneden fremfor noen, selv om været ikke alltid slår til i Trøndelag. Det gjorde det imidlertid et par uker i år, med hetebølge. Litt mye av det gode for noen og enhver, så jeg er i grunn glad vi kom oss nordover til Lofoten og ble der til det var over. I Lofoten var det to uker med sol og god temperatur 22-25 grader, skikkelig deilig . I Trondheim og Trøndelag ble det slått varmerekorder med over 30 grader flere steder.  Hos familie i Lofoten slappa jeg av, leste en del, gikk turer og feira bursdagen min. Helt topp! Det ble 9 bøker lest totalt, og mange bra bøker. Les mer under bildet:

Jeg leste alle bøkene jeg hadde med meg:) Alle var gode bøker, som jeg gjerne anbefaler videre:)

Guden over skogene av Liz Moore . Knakende god kriminalroman!

 Dette er den første boken jeg har lest av amerikanske Liz Moore. Hun fikk sitt store gjennombrudd  med Lang lysende elv som kom på norsk i 2021. Den har jeg enda ulest i hylla, men det skal jeg snart gjøre noe med. Guden over skogene innfridde i alle fall forventingene mine, og de var høye etter å ha lest et par gode anmeldelser, samt på bakgrunn av baksideteksten på boka. Selv om boka er på drøye 510 sider, virket den ikke avskrekkende slik en del mursteiner kan gjøre på meg. Magefølelsen var riktig, boka kunne gjerne fortsatt enda mer da den var slutt. Det er sjelden kost.

Gater jeg har levd av Nikolai Torgersen. Norsk sterk debutant.

 Nikolai Torgersen er en billedkunstner som nå har debutert som forfatter med brask og bram. Gater jeg har levd har fått særdeles god mottagelse. Noe jeg skjønner veldig godt etter å ha lest boka. Dette er sjelden kost fra en debutant og om en annerledes oppvekst, som de færreste av oss kjenner godt til. Det er skrevet andre bøker om dette i norsk samtidslitteratur, men det er sjeldent å lese det på denne måten fra en som har vokst opp i en denne type dysfunksjonell familie i fattigdom, og vi snakker her om virkelig fattigdom.

3 spennende sommerbøker: Angst av Parly Stallvik, Mitt neste liv av Ruth Lillegraven, Bak det vakre av Stian S. Hamre

 Det har gått litt trått med lesing og blogging de siste ukene, men juli har allerede gitt meg bedre tid, i alle fall til å lese. For ikke å komme helt i bakleksa lager jeg noen samleinnlegg innimellom. Og når lesing går trått, hva er vel da bedre enn gode krim- og spenningsbøker. Jeg har nettopp lest ferdig tre, to debutanter og en velrenommert allsidig forfatter som Ruth Lillegraven som nå er ute med tredje psykologiske thriller om Clara Lofthus. Å som det smalt med denne siste i trilogien. Parly Stallvik og Stian S. Hamre har begge skrevet krim av mer klassiske type, med etterforskere av hvert sitt kaliber og særmerke. Litt roligere enn Lillegravens Mitt neste liv, men det kommer kanskje an på øynene som ser og hvilken type krim man foretrekker.