Oppsummering desember -22

Årets siste dag. Jeg er mett etter mektig kalkunmiddag, lavkarbostyle, og må vente til jeg orker å spise karamellpuddingen. Jeg tenkte at jeg i mellomtiden kan skrive ferdig oppsummeringen for desember. Det stemmer, jeg er hjemme i kveld og selskapet mitt har gått. Jeg har intens tannpine, vanskelig å tygge, men heldigvis var maten så mør at jeg fikk i meg et godt måltid, selv om det tok sin tid. Propper meg full av paracet, ibux, rødvin og nå nylig la jeg en bomullsdott med eteriske olje av nellik på området. Det bedøvde i alle fall ganen og tunga, haha.  Vel, ute snør det nå, men det skifter fort, raketter har smelt siden i ettermiddag. Men jeg ser dem ikke herfra. Kanskje jeg får ta meg en tur på takterassen ved midnatt. Here we go:

Det ble to reiser i desember. Her på Gran Canaria, Las Palmas, og en av de bøkene jeg koste meg med der. Jenny Colgans serie fra Mure og Flor McKenzie fenget meg veldig.

Mødrenes synder av Frøydis Lilledalen

 Jeg ble anbefalt å lese Paradis før jeg startet med denne, pga karakteroppbyggingen og karakterenes forhistorie. Jeg er glad jeg gjorde det, selv om bøkene forsåvidt kan leses enkeltstående.  Mødrenes synder er en ganske annerledes krim enn Paradis. I denne andre boka er temaet ungdommer med ME og andre typer lidelser som fører til langvarig kronisk utmattelse,  energi- og funksjonstap. Interessant tema, som Lilledalen har mye greie på av egen erfaring som som psykologspesialist. Jeg leste boka i november, så helt fersk er den ikke i minnet, men at jeg likte den godt, det husker jeg. Jeg leste gjennom noen omtaler, så jeg har fått friske opp litt. For mer lesing anbefaler jeg andre å lese deres omtaler som jeg har linket til under.  Noen refleksjoner og meninger fra meg får dere også.

Diamantkvelder av Hilde Rød-Larsen

 Jeg ble nysgjerrig på denne romanen etter at den kom i søkelyset igjen da en dansk avis skrev om det selvbiografiske ved boka. Hilde Rød-Larsen har uttalt til avisa at den er basert på egne opplevelser med et forhold til en mye eldre mann, en kjent psykiater, da hun selv var veldig ung og sårbar og led av spiseforstyrrelse. Den gangen tenkte hun ikke over det, men da #metoo-bølgen slo inn over oss, gjennomgikk hun som veldig mange andre kvinner, sine egne erfaringer, - det som hendte meg var det ikke sånn det også? En sånn sak, som vi tiet om. Hun erfarte nå i voksen alder situasjonen og forholdet på nytt, i et annet lys og er nå klar på at det var en maktasymmetrisk relasjon. Hun har sagt dette i intervjuer, som det har stått flere av i den norske presse i senere tid. Saken har fått mye oppmerksomhet og psykiateren er også under gransking av Helsetilsynet, og vurderes også av Statsforvalteren. (sist jeg leste om den). Men over til romanen, holder den vann?

De bergtatte av Anders de la Motte. Ypperlig kriminell underholdning.

 Jeg elsket Årstidskvartetten til Anders de la Motte. Var derfor veldig spent på den første boka hans i en ny serie, De bergtatte. Den har nettopp kommet på Kagge forlag og jeg var så heldig å få et leseeksemplar. Boka omtales som : Avdeling Q møter Kastanjemannen med et hint av Nattsvermeren.  Kastanjemannen har jeg enda ikke lest, men jeg har sett filmen Nattsvermeren og lest alle bøkene i serien om Avdeling Q. Hvordan funker dette, liksom?- tenkte jeg.  Boka ble med meg på reise til Lofoten nå før jul, og i dag råleste jeg de siste 150 sidene.  Ja, det betyr at den ble vanskelig å legge fra seg...

Dinosaurgjengen, #10 .Julegaven av Lars Mæhle og Lars Rudebjær

Ny bok i den fantastiske Dinosaurgjengen er ute. Nummer 10 heter Julegaven, og det er en topp dide å gi til fansen til jul.  Denne er like morsom og spennende, med flotte detaljrike tegninger som de andre bøkene i serien. Og så skal det vel bare mangle om ikke barna også får sine julebøker, som de voksne også har.

Sanatorium av Sarah Pearse. Grøssende spennende!

 Den siste boka jeg leste ferdig i Las Palmas før jeg dro hjem i går, var Sarah Pearse sin debutkrim Sanatorium. Jeg fikk et leseeksemplar på Gyldendals høstmøte i Trondheim, og gjemte den til jeg skulle på reise, siden det en en heftet bok. Jeg har lest få anmeldelser av boka, knapt et par bloggere. Plottet virket tiltalende skummelt, og jaggu meg var boka det også. Innimellom måtte jeg roe nervene med lydboka av Jul på øya, av Jenny Colgan,  som er adskillig mer cosy,

Dikt på stranda. Å være flere av Steinar Opstad.

 Jeg liker å ha med meg en tynn bok når jeg er ute og reiser. Gjerne dikt, men også essays og noveller funker. Denne gangen ble den den nye diktsamlingen av Steinar Opstad. Han har vært et kjent navn for meg lenge, men jeg er usikker på om jeg har lest noe av ham før. Dessuten har jeg blandet ham sammen med en musiker med lignende navn. Men dikter Opstad (f. 1971) er lyriker med mange utgivelser og priser bak seg. Diktene hans er slike jeg liker.

Jul på øyas hotell av Jenny Colgan. Juleroman. Mureserien #4

Jeg fylles av en slags tomhet når jeg er ferdig med bøker som sluker meg som serien om Flora MacKenzie og folket på den lille skotske øya Mure. Hva nå, liksom? Når kommer neste? Feelgood, romantisk, du kjenner konseptet, men noen ganger greier slike bøker å fange meg til de grader. Mens andre kjeder meg. Hva det er som gjør det, si det, det er nok en kombinasjon av flere ting. Forfatterens dyktighet til å skildre mennesker og steder og å fylle dem med varme, menneskelige drama som vi alle kan kjenne oss igjen i mer eller mindre, noe vi kan identifisere oss med , mer eller mindre, noe som kan føre drømmene avsted, kanskje.. noe som kan gi oss et avbrekk for en stund, ja, si det..

Velkommen til Floras Kafe og Den endeløse stranden av Jenny Colgan. (Mure-serien #1 og #2)

Jeg skulle lese den nye juleromanen av Jenny Colgan. Jeg har hatt lyst siden jeg var på Gyldendals høstmøte, der forfatteren også deltok. Jeg har ikke lest noe av henne før. Til slutt fikk jeg tak i Jul på øyas hotell. Noen bloggere likte ikke boka. Tja, jeg var fortsatt gira på å lese den , av en eller annen grunn. Mariann - med bloggen Lillasjel skrev til meg at jeg måtte lese de andre først, ellers kunne juleboka bli litt kjedelig. Det var noe med å bli kjent med personene, karakterene, føle stemningen, varmen, alt som skjer med dem. Jeg tok henne på ordet, og det angrer jeg ikke på. Jeg har lest de to første, og jeg lover, dette er bøker man blir slukt inn i såfremt man liker gode feelgoodromaner, eller liker å lese bøker fra Skottland.

I velkommen til Floras kafe ( Gyldendal 2021, 416 s, kjøpt) ,

blir vi kjent med skotske Flora McKenzie som er dypt forelsket i den travle , kjekke og avvisende sjefen Joel som er forretningsadvokat. Hun vet at han er uoppnåelig, han liker bare slanke blondiner, og hun er en grå mus til sammenligning. En dag får de et oppdrag fra en rik mann som heter Colton, som vil ha hjelp til å få flyttet noen planlagte vindmøller på øya Mure, som vil forstyrre utsikten og naturen rundt det gamle godset han har kjøpt og skal restaurere til et fasjonabelt hotell . Han trenger noen som er litt kjent der oppe, og valget faller på Flora. Flora har ikke vært på øya på tre år . Moren døde, og hun reiste til London og så seg ikke tilbake,

Hennes tre brødre og faren ble igjen på gården. 

Flora har ikke spesielt lyst til å dra tilbake, hun frykter at alle hater henne fordi hun dro. Hun har bare vonde minner etter morens bortgang. Hun burde tatt seg av brødrene og faren.. tenker hun.

Men hun må tilbake, hun har ikke noe valg. Man sier ikke nei til en så mektig mann.

Jul for nybegynnere av Tove Braathen. God juleroman, et relasjonsdrama for voksne.

 Jeg leser juleromaner. Har lest to før denne, og har et par igjen. Tove Braathen son juleroman; "Jul for nybegynnere" likte jeg godt. Mer om den under bildet:

Mitt rom av Halvor Bakke. Personlig og gripende biografi. Supert julegavetips!

 Mitt rom er en gripende historie om kjendis-stylisten Halvor Bakke. Dette en historie om odelssønnen fra Stavern som viste seg å være homofil og med helt andre talenter og ønsker enn å drive en gård. En historie om mobbing i oppveksten, religiøs trangsynthet, og en fantastisk vei til en karriere som passer han så godt, men som også har hatt sine kostnader.

Oppsummering november -22

Oj, sier jeg igjen. Oj, enda en måned er over. November har vært overraskende solrik, men kald. Så tørr at det har vært varsel om skogbrannfare i flere dager nå. Det utbrøt også storbrann på Fosen sist helg. Litt regn har vi hatt, men langt fra normalen. Desember starter nok ganske kald, med regn om morgenen, sol utpå dagen, men uten snø, ifølge Yr. Men var det været jeg skulle snakke om ? Nei. Begynner visst å bli gammel. Mye har skjedd denne måneden, den følger i oktobers spor. Familie, sykdom, besøk av datter og barnebarn-  Glede- , teater, kino, krimfestival, sånn passe lest . Rentesjokk kombinert med prisstigning på det meste, nedgang i inntekt, hvordan få 2023 til å gå i hop. Glad jeg har bøker og noe positivt å fokusere på innimellom alt det andre, være takknemlig for det jeg har og det jeg greier, tross alt. Har fått beskjed om å hvile hendene, pga mye smerte og stivhet i dem. Ikke lett, men jeg må bare prøve å skrive litt mindre, være mindre på tastaturet blant annet. Lett? Nei.  Så her kommer en kortere oppsummering. (det sier jeg ofte, men nå må jeg)

Diktsirkel november -22. Kategori: Nytt norsk talent

Hei på dere!  

Jeg er litt sent ute med motiveringsinnlegg denne gang, siden november straks er over. Da er det så bra det dere faste deltagere i Diktsirkelen husker det helt av dere selv. (se lenger ned i innlegget). De siste ukene har vært veldig travel her, men mye som skjer på familiefronten som skal følges opp, samt at det også har vært en del som skjer meg selv, samt noen sosiale greier jeg også har fått med meg. Det har blitt lite lesing og mindre blogging, men det er vel naturlig i perioder. her kommer i alle fall en påminnelse om diktsirkelen, og om dere er litt på overtid inn i oktober, gjør ikke det noe.

Glimt fra Trondheim Krimfestival 11.11.2022 . En fantastisk flott kveld.

 En regntung og mørk kveld  i november, trosset en gjeng frivillige, gjester og publikum for å delta på Trondheim Krimfestival. Jeg måtte innom Trondheim Torg for å kjøpe meg paraply for ikke å bli søkk bløt da jeg gikk Erling Skakkes gate ut og litt til. Grunnet pandemien er det vel et par-tre år siden festivalen ble avholdt.  Denne gangen ble den holdt på Justismuseet, noe som viste seg å være en perfekt ramme for arrangementet. Her er noen glimt:

Her er plakaten med gjester.  Mye spennende på programmet.

Stakkar av Matias Faldbakken

 Stakkar  må være høstens største boksnakkis med alle de gode kritikkene pluss nominasjoner som den har fått. (Brageprisen og Bokhandelprisen per nå).  Jeg har likt det jeg har lest av Faldbakken før, og denne boka måtte jeg jo også absolutt lese. Jeg ble ikke skuffet, for å si det slik. Noen ganger blir man skuffet når forventingene er høye, andre ganger slår det til, som det gjorde denne gangen. Jeg liker Faldbakkens særegne stil, og man vet aldri helt hva man får når man åpner en roman av han, og det fascinerer meg.

Gjestene av Agnes Ravatn. Fornøyelig som alltid.

 Agnes Ravatn har forlengst blitt en av mine favorittforfattere, og hun skuffer ikke denne gangen heller. Gjestene er et slags kammerspill med to hyttenaboer involvert. Dvs et av parene er på hytta på lånt tid en uke. Hyttelånet er en gjentjeneste for håndverksarbeid. Men bakom er det så mye mye mer.. I kjent Ravatn-stil settes det søkelys på tidsånden, her med lykta peilet inn på fenomenet hytte, statusjag, det å sammenligne seg med andre. Skrevet med  et skarpt satirisk blikk. 

To krimdebutanter: Dronningland av Eva Fretheim og Kartografen av Anette Hemming

Jeg har hatt som målsetting å lese en del krimdebutanter i 2021/22. Nå er jeg ferdig med to, som jeg skriver om samlet. Begge bøkene er gode med tanke på at det er debutanter som har skrevet dem. Jeg likte dem godt på hver sin måte. De er ikke perfekte, det kan man heller ikke forvente av en debutant, men det de leverer er absolutt lovende. Her kommer noen ord om hver av dem:

Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke.

Jeg frydet meg når Nina Lykke kom med ny roman for få uker siden. Jeg elsker bøkene hennes. Jeg prøvde å låne boka på biblioteket, men der er det over et års ventetid. Jeg var mer heldig med Bookbites denne gang, og fikk låne lydboka ganske snart. Jeg har også fått PDF fra forlaget, så det ble kombilesing-lytting denne gang. Passet bra siden jeg hadde en lang busstur til Frøya i helga, og da gikk timene på øret med forfatterkarakter Knut unna. Jeg likte også denne boka godt, selv om jeg ikke synes den var like morsom som den forrige. Litt mer alvor her kanskje, litt rammere satire, med den tidligere suksessforfatteren Knut som en heller stakkarslig og ynkelig person. 

Hva er det med menns fall i bokhøsten i år? 

Paradis av Frøydis Lilledalen. Lovende debutkrim.

 Jeg har hørt flere bokbloggere skryte av denne boka. Jeg begynte på den for noen måneder siden, men måtte levere den tilbake til biblioteket ulest. Det var noe i starten som jeg synes var såpass ulekkert og udelikat, at jeg måtte legge den fra meg. Da jeg fikk spørsmål om jeg ville ha leseeksemplar av Lilledalens bok nummer 2; Mødrenes synder, og takket ja, fikk jeg med denne også. Jeg har som målsetting å lese debutantkrim fra 2021- 2022 i år, så jeg tok sats og kom meg gjennom den ekle bøygen. Ikke spør meg om hva det er, men les den heller selv. Eller spør en av de andre som har blogget om boka. Men sett bort fra det, er dette en spennende krim med et komplisert plott med røtter i fortidens ugjerninger, en lovende debut som har noe å gå på.  Les mer under bildet. 

Oppsummering oktober -22

 Jeg vet ikke hvor oktober ble av. Sannelig var jeg i Spania en tredjedel av måneden, sånn omtrent. Og ellers; delvis jobb, oppfølging på hjemmefronten, blant annet min far som har vært flere runder på sykehus og nå er på rehabilitering på grunn av amputasjon av en fot. Siden han bor ti mil unna, blir det litt farting hit og dit. Det har ikke blitt så mye lesing. Tror dette er den måneden i året jeg har lest minst, men mye annet har tatt tid og oppmerksomhet, så da blir det sånn. Til Spania hadde jeg med meg 5-6 papirbøker pluss en nyinnkjøpt Kindle, men det ble bare lest 2, 5 papirbøker, og null på Kindle og null lytting til lydbok. Jeg deltok på en skriveretreat i Villajoyosa noen dager, og det ble lite lesing, men mye sosialt, gode måltider, skriving og litt opplegg. Veldig fint, bra og vi var heldige med været.

Noen lesepauser tok jeg meg tid til.. (Savner solsenga) Familieverdier av Jens M. Johansson og Kirurgen av Ida Hegazi Høyer var de to bøkene jeg rakk å lese der nede. På reisen hjem leste jeg halve Et siste trassig forsøk av Kristine S. Henningsen.

Familieverdier av Jens M. Johansson. Underholdende samtidssatire. En av årets beste norske romaner?

 Denne boka fikk jeg tilsendt fra forlaget tidligere i høst. Jeg synes boka så morsom ut, men som med så mange andre bøker, ble den liggende en liten stund. 17. oktober, dagen før jeg skulle dra på ferie til Spania, var jeg på høstmøte med blant annet Tiden forlag der forfatteren presenterte boka si. Johansson ble bokbadet av redaktør Mattis Øybø. Det ble et morsomt bokbad og et godt innsalg , for boka fikk bli med til Spania dagen etter. Blant bøkene som vil bli med, er det alltid en del krangel som starter et par uker i forveien. Nå fikk de også konkurranse av en nyinnkjøpt Kindle (som ikke ble brukt). Familieverdier og Kirurgen av Ida Hegazi Høyer, suste foran dem alle sammen. Det var et godt valg. Begge bøkene slo an hos meg. Familieverdier var den morsomste av dem, og en herlig bok å ha med på ferie. Interessant nok sto en manns fall i sentrum av begge bøkene. Mer om det under bildet.

Et siste trassig forsøk av Kristine S. Henningsen. Velskrevet feelreal-roman.

Du har sikkert hørt om feelgood-romaner, men har du hørt om feelreal? Det er begrepet forfatter Kristine S. Henningsen gir sin siste roman; Et siste trassig forsøk. Det er en roman i subsjangeren juleroman, noe vi ofte forbinder med søte, hyggelige, romantiske og morsomme feelgood-romaner. Henningsens bok har preg av hennes blogg Antisupermamma, på den måte at den i stor grad handler om å være uperfekt mor eller perfekt mor, uperfekt datter og perfekt datter. Rammen er julefeiring på hytta Kosebu, tradisjonen tro med tre generasjoner samlet. Svigers, svogere, barnebarn, barn, osv, men de forviklinger det ofte kan føre med seg.

Kirurgen av Ida Hegazi Høyer

 Jeg er fan av bøkene til Ida Hegazi Høyer. De er spesielle, annerledes romaner. Kirurgen er et portrett av en lege, ja, en kirurg. En spennende og interessant bok å lese, et dypdykk i en noe enkel manns rise and fall.

Kleptokratiet av Espen Skjerven. Solid krim om internasjonal kriminalitet i Kongo, med fangarmer til/fra Norge og England.

Sandnes-bosatte Espen Skjerven er ute med sin tredje kriminalroman om poltietterforsker Tom Grayston. Temaene i alle tre bøkene er forskjellige. I den forrige boka; Blod er tykkere enn vann,  handlet det om barnevern og dommer i den europeiske  Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I Kleptokratiet skal vi til Kongo, regnskogen, Virunga nasjonalpark, Kinshasa, Goma, Beni, blant annet. En norsk kvinne, Sofie Christensen,  som jobber med menneskerettigheter i Kongo oppdager at noen blir forsøkt bestukket for at oljeselskaper skal få viktig informasjon om Virunga nasjonalpark, for å få tak i naturressursene i parken og regnskogen. Aktuell tematikk, ikke bare eventyr altså, selv om det hun og andre involverer seg i, går over stokk og stein til tider.

Krimhelg på Fjordslottet hotell, Osterøy 30.09.-2.10.22 (med fotos)

 Når virkelighet møter fiksjon.

For et par helger siden var jeg på et skikkelig bra krim-arrangement, nærmest som en minikrimfestival å regne. Jeg reiste med fly til Bergen og fikk sitte på med en av gjestene de fem milene på vingete veier på Osterøy og til Fjordslottet.  For å si det kort; det ble kriminelt bra! Flere forfattere og politifolk ble intervjuet og bokbadet på scenen på det sjarmerende hotellet av pensjonert politimann Bent Arild Raknes, som gjorde en eminent bra jobb! . Vi var flere bokbloggere der, forfattere, politifolk og andre gjester. Se mer under bildet, for snapshots av det som foregikk på scenen, hotellet, maten og noe tekst om innholdet.

Pauser brukes aktivt til skriving og surfing. f.v.: Magne, Mariann (bloggeren Lillasjel) og krimforfatter Agnes Matre. Skriver hun på en ny krim, mon tro?

Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson. Knallbra ny krim fra Bodø og Røst . Bokanmeldelse.

 Ørjan N. Karlsson har skrevet flere gode thrillere fra nord-områdene med storpolitisk innhold, Russland- Norge. Nå er han ute med en helt ny serie, mer tradisjonell krim, fra Bodø og Røst. Karlsson er selv fra Bodø, men bor i Oslo.  

Mord og kjærlighet av Atle Nielsen. Krim fra Bergen. (Fotos fra Bergen og bokbad på Osterøy)

 Sist helg var jeg på krimhelg på Fjordslottet hotell på Osterøy, utenfor Bergen. Siste post på programmet var forfatter og journalist Atle Nielsen. Jeg har hørt og sett han på Krimfestivalen i Oslo tidligere, men aldri lest noe av ham, før nå. Jeg kjøpte hans bok nummer 2 i serien om TV2-journalist Ole Bull;  Mord og Kjærlighet. Det han fortalte om boka fikk meg lyst til å lese den. Jeg startet på boka søndag kveld da jeg kom til hotellet i Bergen. Ørjan N Karlsson sin siste krim som jeg hadde med i kofferten, ble fortrengt en stund, alene av den grunn at jeg ville lese om Ole Bull mens historien enda var varm fra bokbadet. (men nå er jeg i gang med Karlsson, btw). 

Livets omkostninger av Deborah Levy.

 Livets omkostninger er Deborah Levys andre bok i memoartrilogien. Jeg har lest den første; Sånt jeg ikke vil vite. Levy kaller bøkene levende selvbiografier, dvs de er skrevet i samtid. I bøkene skriver hun om skrivelivet og kvinnelighet. Deborah Levy er født i 1959, og er således i samme generasjon som meg. Det er noe å kjenne igjen her, selv om hun vokste opp i Sør-Afrika. Hun flyttet med familien til England da hun var ni år. Historien om kvinner, er alle kvinners historier på tvers av landegrenser, selv om det finnes unntak pga klasse og økonomi - men kjønnsrolleforventingene var stort sett de samme.  I alle fall på 60- og 70-tallet.

Oppsummering september -22

 September gikk også rasende fort avgårde. Har vært på en del kulturgreier,  som kino og høstmøter med forlag og en boklansering. Pluss en del andre familiære ting, og noe jobb. Hev meg på #sakprosaseptember på instagram og leste 9 sakprosabøker, fikk helt dilla. Fikk lest en del fra hylla også. Totalt ble den en del bøker, 16 stk, men de fleste er ganske korte og noe delvis i lyd. Her er oversikten:

Femten år av Vigdis Hjorth

 Jeg er stor fan av Vigdis Hjorth, og har lest mange av bøkene hennes. Den beste så langt er Arv og miljø, synes jeg. Den er strålende. Har alltid forventninger til en ny roman av henne. Hun har fått mye god kritikk for Femten år, den revolusjonære våren.  Jeg har forventninger til en slik tittel, revolusjonær vår. I dette tilfelle har vi nok mer med en stille personlig revolusjon å gjøre. Men denne type revolusjon kan også få store ringvirkninger, de kan skake og riste i familiesystemet.  Hvorvidt det skjer her, skal jeg ikke si så mye om.

Hjemmekontoret av diverse forfattere. Red.: Lars Saabye Christensen. Fornøyelig lesing.

 Jeg har lest en fornøyelig tekstsamling skrevet av diverse norske erfarne og dyktige forfattere som handler om hjemmekontoret. Mange av oss ble belemret med hjemmekontor under pandemien. Noen av oss likte det, andre ikke. Det skapte i alle fall nye utfordringer på en eller annen måte. Forfattere har alltid hatt hjemmekontor. Et lite utvalg har muligens leid seg plass i et kontorfelleskap, men ingen av de som skriver om hjemmekontoret i denne boka. Her øser de av sine erfaringer, personlig og morsomt, om hjemmekontor hjemme og ute, på reise med mer.

Forfatterne kommer med Gyldendal på Byscenen 21.09.22

 Høstens eventyr er høstmøtene med forlagene. Randi og meg har vært på Kagge og Cappelen Damm sitt, og nå sist onsdag på Gyldendals arrangement Forfatterne kommer. Vi er heldige som får være med, for det er like gøy hvert år. (minus under pandemien, da ble det full stopp på turne-virksomheten.) Gyldendal var i Bergen før de kom til Trondheim og deretter dro til andre byer sør-vest. Her kommer noen snapshots av forfattere, nye bøker og et par selfies.

Artig å få selfie med selveste Trude Marstein.

Døden skal du lide av Hanne Gellein. Skummel, spennende og ubehagelig oppfølger. (krim)

 Hanne Gellein gjorde inntrykk med sin debutkrim for 2,5 år siden. Gellein er sykepleier og bor i Trondheim, noe om gjenspeiles i bøkene hennes. I Alle fugler små, ble vi kjent med patolog Silje Andersen, vennen Erlend, kameraten Luca og Siljes stalkete eks Anders som lusker i kulissene også her. Om jeg synes Alle fugler små var creepy, så er ikke Døden skal du lide, mindre skremmende.

Diktsirkel september -22. Dikt fra etterkrigstiden (1945-1970)

 Midtveis i september er det tid for å finne frem bøker til en ny runde i diktsirkelen. Jeg har lett frem noen bøker fra hylla med noen av våre beste diktere fra etterkrigstiden. De fleste er norske, det er de jeg har i hylla, samt en dansk. Det hadde vært gøy om noen svenske lesere også ble med, så jeg utfordrer dem ved å legge ut invitasjon i Smakebit på søndag.  Min smakebit i dag blir et dikt av Inger Hagerup.

Høstmøte med Cappelen Damm på Royal Garden 13.09.22

 Cappelen Damm er Norges største forlag, noe høstkatalogen deres bærer preg av. På Royal Garden i går kveld var de tilstede for å presentere høstens bøker for bokhandlere, bibliotekarer og et lite knippe bokbloggere. Noen forfattere hadde de også med seg, noe som alltid er gøy. Jeg har vært så heldig å få være med på disse møtene noen år nå, og jeg koser meg like mye hver eneste gang:)

Cecilie Nessheim og Knut Gørvel (godt gjemt bak Cecilie), er stødige ledere av kvelden i år som før.

Høstmøte med Kagge på Byscenen i Trondheim 2022

 Endelig er det som normalt igjen når det gjelder forlagenes høstmøte-turne rundt omkring i landet. Det er så koselig og inspirerende å være med på dette. Randi og jeg har vært med på flere forlags møter i mange år nå. I kveld var det Kagge sin tur, på Byscenen i Trondheim. Åh, for en katalog de har denne høsten. Her er et bittelite utvalg:

Forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim og salgssjef Tine Hvistendahl ønsker velkommen og leder kvelden. De presenterer bøker og forfattere som kommer på scenen.

Kreta -22: Hotellet, reisen ned, Platanias . (Kreta #2)

 Denne reisen til Kreta ble kansellert to gangen før den endelig ble noe av. På grunn av pandemien første ganger og indirekte andre gang fordi folk vegret seg for å reise i en usikker tid og det ble for få påmeldte til å gjennomføre reisen. Jeg ønsket å reise til akkurat dette hotellet og da det dukket opp et godt tilbud igjen bestilte jeg på nytt. Sunprime er reiseselskapet VING sitt eget hotell, og de har også solo-rom for alenereisende, noe jeg var så heldig å få booket før det ble utsolgt. Disse bookingene går raskt unna. Her er et knippe bilder og inntrykk fra hotellet og Platanias, ca 20 minutters gange unna:

En bokorm i hotellets basseng.

Som man sår av Hjorth og Rosenfeldt. Sebastian Bergman #7

 Dette er så bra! Jeg greide ikke å vente til jeg hadde papirboka i handa (hadde bestillt den på biblioteket, den måtte jeg levere tilbake før jeg hadde hentet den ut, i dag). Jeg lytta for det meste på Fabel, og delvis leste jeg e-boka på Bookbites. Slutten var så intens at jeg fikk helt åndenød og ville hoppe over setninger for å se hvordan det gikk, haha.. Nå er det bare å vente til bok 8, og hvis de kommer annethvert år, får vi vel den på norsk i 2023? 

Natriumklorid av Jussi Adler- Olsen . Avdeling Q #9. Noe trått og ganske så bestialsk.

 Jeg gledet meg veldig til å lese den siste boka i serien om Avdeling Q. Om artige Assad og kamelene, barske Carl, rolige Gordon og iltre Rose. Den niende og nest siste boka i serien ble dessverre for meg en skuffelse, men det tok seg opp mot slutten og reddet seg i havn. Jeg hadde med boka på Kreta, og startet å lese i den de siste par dagene der nede,  resten  leste jeg da jeg kom hjem. Les mer under:

Kreta- 22: MEZE-Aften og annen god mat! (Kreta #1)

 Jeg har vært på Kreta flere ganger og det er en øy som jeg trives veldig godt på. Denne gangen hadde jeg valgt et Sunprime-hotell i utkanten av Platanias. Hotellet var stille og rolig,  et deilig sted å være. Hotellet er Ving sitt eget, og gjestene er fra Skandinavia. En av Vings utflukter var til en Meze-aften på en lokal taverna i Agia Marina.  Det ble en veldig hyggelig aften, så jeg er glad jeg valgte å spandere på meg den. Viser også bilder fra andre måltider, både på hotellets restaurant og andre steder jeg spiste og drakk. Gresk mat er noe av det beste jeg vet, og jeg har faktisk aldri hatt magetrøbbel i Hellas. (noe jeg ofte  kan få andre steder).

Gresk salat i Hellas og Kreta er ikke som gresk salat hjemme. Tomaten smaker mer, det samme med agurker, oliven, rødløken og fetaosten. Dette var det første jeg spiste da jeg kom til hotellet ca lunsjtid. Det er det jeg alltid spiser først når jeg lander på dagtid. 

Oppsummering august -22

August gikk jaggu fort den også, og vips var sommeren over. Jeg forlenget tidenenes dårligste trøndersommer med en uke på Kreta på tampen her, Det gjorde godt. Sitter i baren og venter på at bussen skal hente oss. Har sjekket inn bagasjen på hotellet, radig, så da er det bare å gå rett i sikkerhetskontrollen når vi kommer på flyplassen. Flyet går 00.05, det betyr at jeg er hjemme  midt på natta. Rett i senga da, tenker jeg, og sove. Har lest 13 bøker i august, ikke så værst, men flere er korte bøker, noen er ganske lange, over 400 sider. Var en uke hos datteren m/fam i Lofoten også, ikke så mye lest der, men har lest en del her på Kreta. Sol, strand, bading, lesing. I gang med Jussi sin siste nå, ikke så spennende at det gjør noe så langt, så jeg håper den kommer seg. Here we go:

Har lest ut Hardanger, En høyere rettferdighet og Øyas hemmelighet på Kreta. Nå har de fått en plass i hotellets bokhylle. Håper noen andre får glede av dem. Bra bøker, link til omtaler under her. 

Ferielesing. Hjorth&Rosenfeldt #6, Øyas hemmelighet av Patricia Wilson og Hardanger av Marit Eikemo

 Kort kort om tre gode bøker jeg har lest mens jeg har vært på Kreta. Øyas hemmelighet begynte jeg på rett før jeg dro hjemmefra. Det samme med Hardanger. Alle tre er bøker som har stått i hylla en stund. Tre kryss for det:) 

Tilsammen er bøkene på over 1000 sider. Spennende, engasjerende, lett  å lese. En krim, en såkalt feelgood (med alvorlig historie fra 2.verdenskrig) og noveller i Eikemos småironiske og samtidsaktuelle stil.

Zetaviruset av Øystein Bogen . Særdeles aktuell og skremmende thriller

 Øystein Bogen er journalist og kjenner Russland godt. Nå har han skrevet en thriller med et storpolitisk spill mellom Norge og Russland hvor vi får delta blant annet på ferd over grensa i nord. Vi er i Kiruna, i Moskva, i Murmansk, i Oslo med mer. Det dreier seg om datangrep som våpen i maktkamp og krigføring . Meget spennende og aktuelt.

Anomalien av Hervé Le Tellier. En slags spenningsroman

 Anomalien har fått en mengde fantastiske anmeldelser med 6ére over hele fjøla. Også bokbloggere har vært begeistret. Da ligger det vel i kortene at forventningene er høye, så også hos meg. I utgangspunktet var jeg i tvil om denne boka var noe for meg, men etter all den gode omtalen ble jeg så nysgjerrig at jeg bare måtte lese den. Og starten var lovende, men resten..vel, så dær. Traff ikke meg helt for å si det sånn.

La alt håp fare av Geir Tangen. Leken seriemorderkrim.

 VB-forlaget har gående en serie om bøker om de ti bud, hvor diverse forfattere har fått tilbud om å skrive en kort roman, dvs innenfor et format på 150-200 sider. Geir Tangen er femtemann ut, og budet er Du skal ikke misbruke Guds navn. Jeg har lest alle i serien, med unntak av en. Samtidig som jeg leste La alt håp fare i helga, startet jeg på serien Sandman på Netflix, og på en eller annen måte ga dette meg en ekstra dimensjon til lesing og Tv-serie-titting. Mer om det videre i innlegget.

Dinosaurgjengen #8. Kjempeblekkspruten

Dinosaurgjengen er bare så genial.  Jeg har hatt gleden av å lese denne serien for barnebarnet mitt, som elsker dinosaurer og denne serien. Den er morsom og spennende. Kjempeblekkspruten flommer over av herlige farger og tegninger. Vi blir med en tur til havs i storm og på dypet på jakt etter en skatt.

Dinosaurgjengen #9 av Lars Mæhle og Lars Rudebjer. . Fantastisk barnebokserie.

 Ny bok i serien om Dinosaurgjengen er stas. Jeg har et barnebarn som elsker serien, og han har samlet på nesten alle som har kommet ut. Jeg tok med de tre nyeste i serien til han på besøk nå i sommer, og gjett om det ble jubalong for han og mye lesing på bestemor. Halloween-festen er intet unntak, og nå fikk jeg høre at jeg lignet litt på bestemor Rex også, haha.. Men spise barn, gjør jeg da aldeles ikke, sa jeg, - det hadde tatt seg ut, og så lo han masse.

Ikke bestått av Hjorth & Rosenfeldt. Sebastian Bergman #5

 Serien om Sebastian Bergman er knallgod. Ikke bestått besto også med glans. Jeg har passet på å ikke lese meg mett på serien, og har lest de med litt tid i mellom, fortrinnsvis i forbindelse med bortreise. Det har tatt meg over en uke å lese ferdig Ikke bestått. Ikke fordi den er treg, men fordi jeg har vært mye sosial, og på besøk hos familie de siste par ukene. Da blir det stort sett lesing på senga, noe som tar lengre tid med tanke på lese ferdig en bok. Boka har vært med til Sandefjord, Tønsberg og nå Lofoten. Lest på fly, flytog og på senga. Nok om det. Jeg må også få skrevet ned noen ord om denne, så jeg husker den til neste bok. Neste bok blir nok med på Kreta lenger utpå, hvis jeg greier å vente. Slutten på Ikke bestått var nesten like spennende som Fjellgraven med tanke på hva som vil skje videre med en hovedperson eller to.

Oppsummering juli- 22

 Juli har gått så fort, spesielt siste halvdel. Første delen var rolig, med så elendig vær så at det gikk på helsa løs, men da fikk jeg lest en del i det minste. Den siste 1 1/2 uka har jeg vært sørpå med helt annerledes og mye bedre klima. Jeg kom hjem til et herlig blaff av en sommerhelg i Trondheim fredag. Beklager så mye værprat, men bor man her oppe, så blir man opptatt av det, kanskje mer med alderen også. Sørpå hadde jeg deilige dager hos min søster i Sandefjord med utflukter og avlsapping, ikke så mye lesing. Det ble heller ikke lest noe særlig da jeg var på Borge hotell i Tønsberg denne uka på skriveferie. Andre ting var selvsagt mye viktigere, og jeg dro ikke dit for å lese, men skrive litt og slappe av med andre skrivende mennesker. Det beste av alt der nede i Vestfold, foruten klimaet og folket, var stillheten, roen- og jeg kjente hvor godt det gjorde for kropp og sjel. Jeg tror jeg flytter sørover...

Oppsummering av leste bøker, og annen kultur, samt reiseinnlegg fortsetter under bildet.