onsdag 14. desember 2022

Jul på øyas hotell av Jenny Colgan. Juleroman. Mureserien #4

Jeg fylles av en slags tomhet når jeg er ferdig med bøker som sluker meg som serien om Flora MacKenzie og folket på den lille skotske øya Mure. Hva nå, liksom? Når kommer neste? Feelgood, romantisk, du kjenner konseptet, men noen ganger greier slike bøker å fange meg til de grader. Mens andre kjeder meg. Hva det er som gjør det, si det, det er nok en kombinasjon av flere ting. Forfatterens dyktighet til å skildre mennesker og steder og å fylle dem med varme, menneskelige drama som vi alle kan kjenne oss igjen i mer eller mindre, noe vi kan identifisere oss med , mer eller mindre, noe som kan føre drømmene avsted, kanskje.. noe som kan gi oss et avbrekk for en stund, ja, si det..


Det jeg liker godt med denne serien,- jeg har lest 1,2 og nå nr 4, er blant annet de vakre, levende naturskildringene fra en skotsk liten øy i Nordsjøen. Den er fiktiv, en slags sammenblanding av flere skotske øyriker; Hebridene blant annet. Den ligger nærmere Norge enn London. Jeg liker øyer, jeg har et hjerte for flere av dem, og jeg har også vært på Ytre Hebridene. Jeg liker at Jenny Colgan skriver om de gamle mytene, om sagn, om den gamle religiøse kulturen, fra den grønne mann i den keltiske tradisjonen tilbake til influeringen fra de gamle norrøne mytene. Vikingene som var på tokt, nærheten til det norrøne, det keltiske, som også vi er en del av. 

Jeg liker karakterene, de grep sakte, men sikkert inn under huden på meg. Og jeg synes Colgan skriver godt. Hun får frem hele følelsesregisteret til karakterene, de er ikke enkle pappfigurer, men mennesker av kjøtt og blod, sammensatte- selv om noen er stereotypier, som feks Gaspard, den nye kokken på Hotell Rock, full av temperament, umulig å jobbe med, en som skjeller ut alle i hytt og pine, slik vårt bilde av franske kokker ofte er. Colgan har et meget levende språk, og tør å ta det helt ut, slik folk snakker. Det heftes ikke med bannskap slik de lokale gjør det, eller kokken Gaspard for den slags skyld, på sitt gebrokne inglish... 

I Jul på øyas hotell, har Flora og Joel blitt foreldre til lille Douglas. Joel går helt oppi babyen, men er ellers ganske perifer i boka. Flora må hjelpe til mye på hotellet, siden Fintan, som er sjef, egentlig ikke er så interessert eller egnet. Dvs hun tar ansvaret. Han er ulykkelig, sørger fortsatt etter Coltons død, og vil helst bare lage ost for seg selv.  
Legen Said sliter mellom dragningen til Lorna og savnet av sin kone. Han får nyheter, men hjelper det han videre? Sannsynligvis ikke.. 

På hotell Rock er det snart åpning, men de sliter med å få tak i nok folk. Rekrutteringsprosessen er heller besynderlig, men Fintan får med seg franske Gaspard tilbake til øya fra en jobbintervjurunde i Glasgow. Fra Norge får de en ung mann som heter Konstantin, via venner av Joel. som ikke kan en verdens ting.  At Colgan skal finne på et såpass spesielt navn til en nordmann som får en sentral rolle i denne boka, er også besynderlig...  Konstantin er en bortskjemt og ulykkelig ung mann, og hans utvikling fra å kunne ingenting til å bli en ganske ok arbeidskar er interessant å følge, også hans kollegiale og etterhvert romantiske og kompliserte forhold til en av jentene på kjøkkenet. Og ikke glem hunden Bjørn som han har med seg fra Norge. Ganske håpløs denne hunden også, spør du meg. Hehe, en scene der han raserer kjøkken og spisesal så tallerkener og fat slenges vegg i mellom, er helt hinsides. Og ikke nok med det, det blir filmet og havner på instagram , som igjen blir fanget opp av en skandalejournalist fra London. Say no more! 

Det skjer ganske mye før de får alt på plass før åpningen, og her er det bare å glede seg, eller grue seg, alt etter som, men jul blir det dette året også:)  

( og så den lysengelen da...) 

Artig at det også er fra hotellbransjen, mye velkjente scener herfra, faktisk. Jeg har selv jobbet i bransjen i mine yngre år, og flere i min familie. Mye å humre over..  Detter er en av tre meget gode juleromaner jeg har lest i år. 

Anbefales!


Bok og kaffe.  Koser meg med denne boka på tur. ( Las Palmas de Gran Canaria)




Lillasjel har også lest og likt serien og denne boka.



Jenny Colgan: Jul på øyas hotell, 360 s 
Gyldendal 2022


Leseeksemplar fra forlaget



En herlig  bok på tallerkenen . Bon apetit! 

6 kommentarer:

  1. Jammen ble du fort ferdig med denne,selv er jeg i innspurten og blir ferdig i løpet av dagen. Har bare skummet og kommer tilbake når jeg har lest ferdig og skrevet litt om den. Kommer ny bok fra Mure i Mai 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne gikk fort.. :) Ja, vet det kommer ny på norsk neste år med brullyp:)

      Slett
  2. Der fikk du lest denne også, skal si du har rukket mye nå før jul. Som du vet orket jeg ikke denne, men har begynt på bok 1 på Storytel. Det går bedre, så kanskje jeg kan lese Jul på øyas hotell i neste desember :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne gikk fort. Det er noe med når man kjenner personene og ønsker å følge dem.. Høres lovende ut at nr 1 går bedre:)
      Kan ikke si jeg rekker så mye, jeg gjør vel ikke stort annet enn å lese, rusle rundt , surfe litt på nettet, etc.. Handler litt, men er i grunn ferdig med de fleste julegavene. Da er det ikke så mye mer å rekke. Sykdom satt meg også ut, så jeg får bare ta ting som de kommer. Kanskje baker jeg litt når jeg kommer hjem.

      Slett
    2. Fristende omtale. Har denne fra BookBites nå. Kanskje jeg burde lytte.

      Slett
    3. Takk. Ja, det kan jo hende du også liker dem:)

      Slett