Oppsummering oktober -24

 Det blir en kjapp oppsummering fra meg denne gangen. Har lest 8 bra bøker, blogget lite, vært i Spania. Kom hjem i går kveld. Bøker i postkassa, bøker på Posten, bøker som venta på biblioteket. Mørketiden må bare komme. Tankene mine går også til naturkatastrofen i Valencia. I nåværende stund så er det bekreftet 202 døde. Mange har mistet alt de har. Link til ny artikkel i Spania i dag lenger nede i innlegget. Det er så trist, har nesten ikke ord. Godt å se solidariteten det spanske folket nå viser som ønsker å bidra og støtte med mat, klær og alt som trengs. <3 

Alicante

Litt litterær og litt e rar helg i Oslo (kino: Pyromanen, utstilling, botanisk hage, bokkjøp)

Sist helg var jeg i Oslo. Det er alltid hyggelig. Denne gangen skulle jeg egentlig på et kurs i privat regi, men var rett og slett ikke i form til å gjennomføre det, så jeg fant på andre ting i stedet. Som å slappe av med lange frokoster på hotellet, lese og dra på utstilling og i botanisk hage. Jeg hadde planlagt å dra på kino og se Pyromanen med en venninne lørdag og det gjorde jeg også. Her er litt bilder og små glimt fra litt kultur i hovedstaden

Vårvær med mild varme preget ikke Oslo denne helga. Hagl, snø, sludd, vekslende skydekke med litt sol i kulda, og et furutre opp ned, det finnes også i Oslo. 

To fra Tiden: Monica Isakstuen og Gaute Heivoll. De fem årstider Om igjen.

Jeg har lest to fine bøker på rappen. Gaute Heivol har vært en favoritt hos meg med sine vare velskrevne og innsiktsfulle bøker. Monica Isakstuen var et nytt bekjentskap for meg, et veldig positivt overraskende et. Heivoll har også denne gangen skrevet en fin bok, men lavmælt og stille, så det tok litt tid før den sank inn hos meg.

Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.

De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.

Smakebit på søndag ( 97) : De fem årstidene

Endelig søndag. Det ligger en skygge av mørkhet  her. Både ute og inne. Slik er det i slutten av november i Trondheim når sola ikke slipper til. Da kan det være fint å være inne å lese. Tenne noen ekstra talglys, masse kaffe, seigmenn i skåla.  Jeg har vært på julebord både fredag og lørdag, så da er årets julebord unnagjort. Nå skal jeg lese. Har startet på Gaute Heivolls siste; De fem årstidene, som dere skal få smakebit av.

Oslo bokfestival - Fredag 13.09 - 13.

Herlige dag. Jeg gikk til sengs med utrolig mange inntrykk i går. Bokfestivaldagen startet med at jeg peilet meg inn på teltet til forlaget LIV for  høre på Frode Eie Larsen, som er ute med sin tredje krimbok Jordtårer. Ved infodisken sto jaggu meg Marianne fra ebokhylla mi. Så vi gikk sammen videre for å høre på Eie Larsen, som var forsinket, men han kom til slutt springende fra Larvik, virket det som. Vel, sporty som han tydeligvis er kastet han seg ut i det for oss tilhørere, uten mikrofon til og med, selv om forlaget stappet den inn i hendene hans til slutt.  Det ble en interessant liten happening, om innhold og tilblivelse , og en liten prat etterpå.

Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll

Den andre boka jeg rakk å lese på min ferietur, leste jeg ferdig på flyet hjem fra Dubrovnik i morges; Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll. Jeg har lest hans to forrige romaner; Før jeg brenner ned og Kongens hjerte. Jeg likte Før jeg brenner ned veldig godt, Kongens hjerte ikke fullt så godt, men syntes det var en vakkert skrevet bok, men den var så trist, så trist, sykdom og sorg.. Over det kinesiske hav likte jeg også godt. Hakket under Før jeg brenner ned..

Nesten uuholdelig å lese. Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge. Da jeg endelig fikk den i hus og startet lesingen, greide jeg ikke å legge den fra meg. Jeg som hadde tenkt at jeg ikke orker flere slike sterke bøker på en stund, opplevde akkurat det på nytt. En sterk bok. En bok som har surret i hodet mitt i dagene etterpå.

Trist, men vakkert fra Gaute Heivoll. Kongens hjerte.

Det er ikke denne typen bøker jeg vanligvis leser. Jeg leser ikke så mange historiske romaner med sykdom og elendighet som tema. Hva var det som fikk meg til å lese akkurat denne? Gaute Heivoll har fått rosende kritikk for sin forrige roman “Før jeg brenner ned”. Jeg har dessverre ikke rukket å lese den enda, men jeg startet like godt å bli kjent med Heivoll gjennom hans siste roman, da jeg fikk en gylden anledning til det gjennom ARK som en av høstens lesevenner.