Oppsummering av oktober -14- leste bøker, beste bøker

Herlige oktober er over straks. Det har vært en knallfin høstmåned. De siste dagene har det vært regnete og grått, men det skulle da bare mangle. Vi er vant til mye av det. I år har det vært lite. Jeg har lest mye, sett en kinofilm og et teaterstykke. I morra drar jeg på en ukes ferie til Lanzarote, med bøker i kofferten så klart.  Så oppsummeringen blir litt kjapp denne gangen. Skal snart hente min sønn og lage taco og legge meg tidlig. Hvor mye jeg blir på blogg neste uke er derfor uviss. Funker nettet på hotellet bra, så ses vi.:)

 Noen av de gode bøkene jeg har lest i oktober.

Du skal lide av Frode Eie Larsen

Jeg har hatt en aldri så liten krimtørke de siste månedene, men nå er høsten her, mørk og kald, og jeg fikk lyst å trekke frem en krimbok igjen. Jeg har fortsatt noen uleste i hylla, men en mindre nå som jeg har lest Frode Eie Larsens fjerde krimroman om etterforsker Eddi Stubb og datavenninna Jessica og journalisten Oscar. Du skal lide er tittelen, og den er hakket strammere enn forgjengeren Jordtårer. Spennende er den også, en skikkelig lettlest sidevender.

Boken på vent (94) :Digital demens

Her er det mørk tirsdagsettermiddag og jeg kom på at det jo er tid for Boken på vent igjen. Jeg har fortsatt bøker på vent i mitt hjem, og den boka jeg tenker jeg skal vise dere i dag er en bok jeg er veldig nygsjerrig på.

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Mens jeg var på et kursprogram før helga om traumatiserte barn og traumebevisst omsorg, leste jeg på fritiden Ida Hegazi Høyers bok Unnskyld. En bok lovprist av bloggere. En  roman om parforholdet mellom jeg og du. Ubehagelig, sterk, og jeg tenkte fort: Hva er det med ham? Hvorfor er han sånn? Hva har han opplevd? Han virker traumatisert på et vis.

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Sterkt om en elsket morfars rolle som SS-mann under 2.verdenskrig!

Ida Jackson  er barnebarn av Peder Pedersen Tjøstland , som var SS-mann, frontkjemper, redaktør og journalist for avisa Germaneren under den 2.verdenskrig. Jackson kom tilfeldigvis over informasjonen om morfarens fortid som nazist ved et googlesøk. For henne hadde han alltid vært en kjærlig morfar, og fortiden som nazist var det ingen som snakket om i hennes familie. Sjokket var stort, og Ida har skrevet om sine opplevelser, sin søken etter svar ved historiske dypdykk og graving i familien. Boka har blitt et sterkt og personlig dokument om Per Pedersen og den andre verdenskrig.

Boken på vent (93) : Kjell Askildsen. Et liv

Atter en tirsdag, uka er grå. Det er greit, vi har hatt så mye sol og fint vær at jeg ikke skal klage. Jeg leser mye for tiden, norske bøker, nye bøker. Det er litt av bokhøst. Stadig nye fine bøker dukker opp via anmeldelser og nyhetsbrev når de kommer ut.   Boka jeg vil presentere i Boken på vent nå har fått veldig gode kritikker, og jeg ble veldig fristet til å lese den. I forrige uke kom den i posten fra forlaget til min glede. Alf van der Hagen har skrevet en slags biografi om Kjell Askildsen, novellemesteren fremfor noen.

På terrassen i mørket av Hanne Ørstavik

Hanne Ørstavik er en forfatter som jeg har fulgt lenge, siden debuten faktisk. Men jeg tror ikke jeg har lest en eneste bok av henne. Jeg er litt usikker. Kanskje leste jeg en av de tidligste, Presten (2004) kan det hende det var.  Og så har jeg Kjærlighet  (1997) i hylla mi, ulest. Og så husker jeg så godt tittelen Like så sant som jeg er virkelig, til boka hun skrev i 1999. Hun har i alt skrevet 15 bøker, så det er en produktiv dame vi snakker om.  Jeg har hørt henne lese flere ganger, jeg har sett og lest mange intervjuer og anmeldelser, så hvorfor har jeg ikke lest flere bøker av henne? Det har jeg faktisk ikke noe svar på. Nå har jeg i alle fall lest hennes ferske roman På terrassen i mørket. Og de fine setningene som i titlene, er det mye av i denne boka. Helt annerledes enn det meste som skrives, i form. Ørstavik har en helt særegen skrivestil, selv om jeg får assosiasjoner til Vigdis Hjort når jeg leser. Men det kan handle like mye om innhold.

Biografilesesirkel 9: Sjaman på høye hæler

Da er tiden inne for å presentere boka i Moshonistas biografilesesirkel nr.9, med tema Alternativere. En etterlengtet kategori, som det dessverre virker som nesten ingen har skjønt hva er. Selv har jeg kommet med mange forslag. Jeg har lest mange biografier om klarsynte, synske, medium, healere og sjamaner. Det finnes også alternative mennesker innenfor miljøvern, skoleretninger med mer man kunne ha lett opp biografier om- Rudolf Steiner for eksempel, eller kanskje Arne Næss? Men dette er visst et smalt segment hos dagens bokbloggere, har jeg skjønt. Siden jeg har lest biografier om Snåsamann, Anna Elisabeth Westerlund (synsk) , Susan Sibbern (medium og synsk), Marion Dampier-Jeans (medium), Randi Losoen (sjamanhealer), Lena Ranehag (medium), Eirik Myrhaug (sjaman) med flere, var det ikke så veldig mange fler å velge mellom som jeg hadde lyst til å lese på norsk. Det har kommet mange mediumer og klarsynte på markedet de siste årene, og både Lilli Bendriss, Gro-Helen Tørum, Lisa Williams, Phil Philips  og Colin Fry har skrevet bøker om seg selv om sitt liv. Da jeg fikk en bok om Gro-Helen Tørum bestemte jeg meg for å lese den. Ikke fordi jeg har vært noen tilhenger av Tørum, men fordi hun visstnok skulle ha en interessant livshistorie.

Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen. Begeistret Bokanmeldelse.

Ingrid Storholmen har skrevet en roman fra 2.verdenskrig, en roman med tyske marinegaster i hovedrollen. Hvordan kan en ung norsk kvinne sette seg inn i deres sted og skrive en troverdig roman? Det kan man jo lure på, men at hun har greid det og greid det godt, er det ingen tvil om. Romanen bygde seg sakte, men sikkert opp til å bli noe av det sterkeste jeg har lest i år.

Boken på vent (92): Her lå Tirpitz

I dag fikk jeg tre nye bøker i posten som hyler etter å bli lest. Den som får kortest ventetid er nok Ingrid Storholmens "Her lå Tirpiz". Den er jeg så spent på at den går foran alle de andre bøkene jeg har i ventebunken. Jeg forbinder Storholmen mest med diktopplesinger og diktsamlinger, så det at hun nå skriver roman er ekstra spennende. Boka er innbydende, delikat, og skrevet veldig spesielt. Jeg leser nok ferdig den biografien jeg holder på med på sengekanten i kveld, så da kan jeg starte på Storholmens bok i morgen etter jobb. Kort ventetid. med andre ord.

Min skyld? En fars historie av Jens Breivik

Siden 2011 har det kommet flere bøker om 22.juli-tragedien som har forsøkt å forklare hvordan og hvorfor dette kunne skje. Aage Storm Borchgrevink, Åsne Seierstad og Marit Cristensens bok om Moren er tre av dem, som har belyst sider av massemorder Anders Behring Breiviks oppvekst og tiden frem til de fatale hendelsene. Nå har også Faren, Jens Breivik kommet med sin historie i bokform. Det er sterkt å lese om farens tanker rundt sin sønns oppvekst, om hendelsen og om selvransakelsene han selv har vært gjennom. Kunne han som far ha gjort mer for sønnen? Kunne han ha forhindret det hvis han hadde gjort noe annerledes?

Trollkvinne av Bente Pedersen

Finnmark ble sterkt berørt av hekseprosessene på 15-1600 tallet. Mange ble dømt og drept. Mange ble  anklaget og døde likevel. Det er etterhvert skrevet en del bøker om emnet, både i form av sakprosa og skjønnlitteratur. Nå også i form av en romanserie, eller kiosklitteratur som mange kaller denne formen for underholdningslitteratur. På en måte synes jeg det høres kleint ut å bruke ordet underholdningslitteratur om slike alvorlige temaer som hekseprosessene, men saken er vel at flere forfattere finner denne formen egnet til å belyse historiske temaer. Jeg har lest en del om temaet, og ønsket derfor å lese Bente Pedersens første bok i denne serien. Det er vel tvilsomt om jeg leser flere.

Heimekontor i gravferda av Jon Hjørnevik. Dikt og forbannet løgn!

Jeg antar at det er det. Dikt og forbannet løgn altså.  Jeg kan vanskelig forestille med at dikteren selv har opplevd alt det han skriver om. Men hvem vet. Det er mulig han har slått ned faren sin, gått til angrep på rørleggeren med balltre, fått barn med floksa i bygda, hatt utsvevende sex og kommaknull både her og der. Jeg kjenner ikke forfatteren, og har lest bare denne ene boka av ham. Men jeg forstår av bokomslaget at han er en rutinert dikter og komiker med alt for mye utdanning. Han blir blurbet både av Are Kalvø og en lokal fyllik. Hørt sånt. Men at boka er artig, det kan jeg skrive under på.

Vårar seinare av Anna Kleiva - Sterk lyrikk om trafikkdødsfall og sorg

Jeg hørte Anna Kleiva lese fra denne diktsamlingen under Litterær Hagefest i Trondheim i september og ble veldig berørt av den sterke teksten og måten hun leste på. Nå har jeg lest hele samlingen, og inntrykket mitt er bekreftet. Dette er sterke dikt.

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes historie om sin mor. Dette er en bok som rørte meg dypt og ga meg lesetimer med latter, vemod, gåsehud. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Boken på vent (91): All min forakt

Jeg har bestillt flere bøker på biblioteket. Jeg kan ikke fylle opp all ledig plass i leiligheten med bøker som skal eies. Det er så mange nye norske bøker jeg vil lese. Det er ventetid på en del av dem. Berit Hedemanns All min forakt er en bok jeg har lest så mange  fine anmeldelser av, at jeg bare må lese den. Bok bestillt. Jeg venter..

Anmeldelse: Sovende hunder av Roar Ræstad

Roar Ræstad er debutant, lærer og historiker. Han har skrevet en meget interessant og spennende krim fra Trondheim under den andre verdenskrig. Etterforsker Gabriel Navarseth er en mann vi skal følge videre i flere bøker. Det ser jeg frem til.

Diktanbefaling: Om kvelden blir namna ropa ropa heim av Tora Seljebø

I september hørte jeg Tora Seljebø lese fra debutsamlingen sin; Om kvelden blir namna ropa heim.
Nå har jeg selv lest hele diktsamlingen, en liten tynn sak med få, men sterke setninger.

Smakebit på en søndag (91): Sovende hunder av Roar Ræstad

I dag blir det krim. Trønderkrim fra 2.verdenskrig, krim fra Trondheim, debutantkrim.  Boka som jeg nettopp har startet på heter Sovende hunder. I forrige uke var jeg på lansering av boka, og er kjempespent på selv å lese den. Ute er det mildvær og fønvind. Søndag er det medlt sol og 18 grader. Helt utypisk, men det skal jeg bare nyte likevel. En tur i marka, lese videre på boka. Og sånt..

Olivensteinen av Gunn Marit Nisja

Forfriskende og spennende tredjebok av Gunn Marit Nisja. Olivensteinen er den første av tre i en serie fra Egypt. Forfatteren har selv bodd i Eypt og øser av sin kjennskap til landet og folket i denne romanen som hun gjorde det i debuten Naken i hijab.

Veien over klippene av Gøril Emilie Hellen

I går fikk jeg lyst til å lese noe lett etter å ha fullført Carl Frode Tillers Innsirklingstrilogi, så da falt valget på en annen trønder; Gøril Emilie Hellens bok Veien over klippene. Det var en lett bok, en bok jeg bare måtte lese ferdig, sidene raste avgårde. Her snakker vi romantikk og dramatikk, en roman skrevet over lesten "dameroman". Joda, vi har lest det før. Det er intet originalt i denne debutromanen, men akk, så koselig å lese slike bøker en gang i blant. For meg handler kosen mest om at  vi i historien befinner oss i Italia.

Oppsummering september -14

September har vært en travel måned med mye reising. Jeg har vært på Oslo bokfestival og Bokbloggertreff, en sosial miniferie i Irland og en kort fjelltur i Trollheimen. Så lesing har det ikke blitt så mye av, men det jeg har lest har vært bra. Været har vært nydelig, høstfarger er nå i full flor. September bar også preg av mange bokmøter, lanseringer og mange nye bøker i heimen.