Anmeldelse: Sovende hunder av Roar Ræstad

Roar Ræstad er debutant, lærer og historiker. Han har skrevet en meget interessant og spennende krim fra Trondheim under den andre verdenskrig. Etterforsker Gabriel Navarseth er en mann vi skal følge videre i flere bøker. Det ser jeg frem til.

Litt om handlingen:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. 

Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. 

Gabriel nærmet seg forsiktig den sammenkrøpne bylten som befant seg i skyggen av treet. Han stoppet litt på avstand. Bylten gjorde noen bevegelser og ble til en skikkelse som prøvde å sette seg opp. Det var ingen hund. Ikke nå lenger. Det var et menneske. Klærne blodige rundt brystpartiet og opp langs halsen. Et par hender prøvde febrilsk å stoppe blødningene uten å finne ut hvordan. Det var en mannsperson. Det forpinte ansiktet som åpenbarte seg, tilhørte Sakarias Navarseth. Og med all verdens lidelse i blikket så han opp på Gabriel med svarte feberaktige øyne. «La de sovende hunder ligge, Gabriel. La de sovende hunder ligge,» sa faren med hes stemme.
(fra forlagets hjemmeside)

Roar Ræstad leser fra boka si under lanseringen på Rockheim i Trondheim (eget foto)

Jeg likte boka godt, og synes forfatteren har et godt språk som flyter lett, med en del artige og gode similes og metaforer.  Det tok litt tid før jeg kom skikkelig inn i boka, og spenningen lot vente på seg. Det virket som om oppbygging av persongalleri og miljø var viktigere enn å sluse oss inn i krimgåten fortest mulig. Vi får mye kunnskap om Trondheim og krigen og de vanskelige dilemmaene politiet sto overfor. Siden jeg bor i Trondheim, og har bodd i byens østkant i mange år, kjenner jeg alle gatene og stedene han nevner i boka veldig godt. Møllenberg, Midtbyen, Bakklandet, Lade, Strinda, Singsaker.  Men noen noen ganger følte jeg kanskje det ble litt for mye Trondheimsgatenavn og steder. Hvordan er det for andre enn Trondheimkjente å lese dette?-  tenkte jeg. Båhusgata, Kirkegata, Ladetrikken, Lademoen kirkealle, Bakkaunet osv. Og så kjente jeg hvor mye jeg savnet nå nedlagte Erichsen konditori, når jeg leste om det.

Sovende hunder er en historisk krim som ble mer spennende etterhvert. Jeg synes kanskje oppklaringen skjedde litt glatt når det først kom. Forøvrig viste Gabriel Navarseth seg å være en interessant type, med masse temperament, mørke sider, svake sider, en mann som helst går sine egne veier, men likefullt en dyktig etterforsker.

Han har også en bror, Elias, en kunstnertype som ble en berørende bekjentskap. Elias er pasient ved Rotvold psykiatriske sykehus (nå nedlagt , min anm). Her er det tråder som jeg håper det spinnes videre på i senere bøker. Hvordan det går går med det lunkne ekteskapet  til Inga, antar jeg også vi får vite mer om i neste bok.

Ræstad har skrevet en absolutt vellykket debutkrim, som lover godt for videre bøker om Gabriel Navarseth.

Fra lanseringen HER 

Jeg skrev også om boka i smakebit på søndag forleden. Det kan du lese HER

Om Roar Ræstad: f. 1968, i Møre og Romsdal, bosatt i Trondheim. Underviser på Strinda videregående skole, utdannet historiker.

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Roar Ræstad (foto: Randi J. Aasheim)

Roar Ræstad: Sovende hunder, 420 s

Vigmostad & Bjørke 2014