Januar har sneket seg avgårde, med dager fylt av lesing, blogging, noe TV, et asosialt liv med hjemmekontor, delvis sykmelding og strenge restriksjoner på sosialt liv og bevegelse. For en aleneboende kan det bli ganske stusselig, men heldigvis har jeg interesse og glede av å lese og blogge. Bøkene har man i alle fall. I løpet av måneden har jeg truffet tre venner hver for seg på kafe/spisested med god avstand, derav en tur på kino, samt tannlegen, legen og butikkpersonale. Så man skal vel ikke klage, Det finnes dem som har det værre. Jeg får ikke besøke min sønn som er innlagt på St.Olavs sykehus, der har de hatt besøksforbud siden nyttår. Det synes jeg er værre. Og jeg kjenner at dette begynner å gå litt over streken. Smitten i Trondheim har vært lav de siste to ukene og de har meget god testkapasitet og tester kreti og pleti. De ansatte kan sikkert få besøk hjemme, men pasientene? Nei. Siden det også er sterkt oppfordret til å unngå unødvendig reising og holde seg hjemme i egen kommune, har jeg også utsatt å besøke mine gamle aleneboende foreldre på Verdaln. Men det tenker jeg å gjøre ganske snart. Beklager et lite hjertesukk her, men koronaen berører oss og januar har vært en særdeles streng måned når det gjelder restriksjoner. La oss håper februar blir lettere.
Nå over til bøkene som er lest:
