Den siste uke i juli var jeg på skriveferie på Hotell Borge på Husøy i Tønsberg. Jeg var der i fjor også og koste meg veldig. Derfor var jeg rask med å melde meg på igjen. I fjor traff jeg Lene Lauritsen Kjølner der, Norges eneste og beste prosessokrimforfatter. Hun skriver også et par rene feelgoodserier fra skjærgården. Jeg har lest hele serien om privatdetektiv Olivia Henriksen og liker den godt. Den har en særegen stil i Britisk landsbykrim og Agatha Christie-tradisjonen, men er kanskje hakket mer trivelig og sommerlig. Men altså; i fjor nevnte Lene at jeg måtte si fra hvis jeg skulle hit igjen, så skulle hun ta meg med på en Olivia-tur. Jeg er ikke tungbedt, så jeg gjorde avtale med henne før jeg dro dit igjen.
I juli ble det mindre lesing enn forventet av en eller annen grunn. Jeg har stort sett vært hjemme, men med familiebesøk en ukes tid, samt at jeg var fire døgn på skriveferie på Hotell Borge på Husøy og noen dager hos min søster i Sandefjord på tampen av juli, så gikk en stor del av måneden til sosiale aktiviteter. Derfor ble det mindre lesing, og mindre skriving. Jeg la redigering av boka mi på hylla, men kom i gang igjen mens jeg var på Borge. Nå sitter jeg i Sandefjord, etter dager med fine korte utflukter til besøkshager, kunstgallerier og kafeer, og en bursdagsfeiring av min nevøs datter og herlige måltider. Over til månedens bøker:
Artig utstilling med vintage bøker i Alonsohuset i Sandefjord.
Lene Lauritsen Kjøler har utviklet en særegen krimserie her til lands. Bøkene om privatdetektiv Olivia Henriksen har fått en stor fanskare, men selv inkludert. Alltid spennende å sette seg til med en ny Olivia-bok. Nå er nr 9 ute. Litt av en bragd, og særlig fordi de fleste bøkene er gitt ut indie. Sant nok var de første utgitt på vanlige forlag, noe som har gitt forfatteren et solid fundament å fortsette fra. Men jobben med å gjøre alt selv det som et forlag vanligvis gjør, er formidabel. Likevel er Lauritsen svært produktiv med en Olivia-bok i året, samt et par andre serier om Petra Petterson blant annet, men de er ikke krim. Og lanseringer i utlandet har hun også, blant annet Sverige. Det er bare å ta av seg hatten for det. Over til Olivia, falt Den siste olje i smak? Les mer under bildet, så får du svar.
Juli har gått så fort, spesielt siste halvdel. Første delen var rolig, med så elendig vær så at det gikk på helsa løs, men da fikk jeg lest en del i det minste. Den siste 1 1/2 uka har jeg vært sørpå med helt annerledes og mye bedre klima. Jeg kom hjem til et herlig blaff av en sommerhelg i Trondheim fredag. Beklager så mye værprat, men bor man her oppe, så blir man opptatt av det, kanskje mer med alderen også. Sørpå hadde jeg deilige dager hos min søster i Sandefjord med utflukter og avlsapping, ikke så mye lesing. Det ble heller ikke lest noe særlig da jeg var på Borge hotell i Tønsberg denne uka på skriveferie. Andre ting var selvsagt mye viktigere, og jeg dro ikke dit for å lese, men skrive litt og slappe av med andre skrivende mennesker. Det beste av alt der nede i Vestfold, foruten klimaet og folket, var stillheten, roen- og jeg kjente hvor godt det gjorde for kropp og sjel. Jeg tror jeg flytter sørover...
Oppsummering av leste bøker, og annen kultur, samt reiseinnlegg fortsetter under bildet.
Lene Lauritsen Kjøler har utviklet sin helt særegen krimserie fra Ankerholmen utenfor Tønsberg. Privatdetektiv Olivia Henriksen er ren nysgjerrig og frisk dame som mange av oss har blitt godt kjent med etterhvert. Damen i proseccotåken er en fint tilskudd i serien som nå rommer 8 bøker i serien. Jeg har lest alle. I denne boka er det er drap på en kjent seriebokforfatter som skal løses. Vi blir med Olivia på skrivekurs med mer.
.jpeg)
Olivia er på farten igjen og det er en stund siden jeg har møtt henne. Noen ganger er det lurt med en pause, for Sort gryte var boka som passet bra akkurat nå. En av de bedre i serien, mener jeg.
