Den siste olje av Lene Lauritsen Kjølner. Olivia #9

Lene Lauritsen Kjøler har utviklet en særegen krimserie her til lands. Bøkene om privatdetektiv Olivia Henriksen har fått en stor fanskare, men selv inkludert. Alltid spennende å sette seg til med en ny Olivia-bok. Nå er nr 9 ute. Litt av en bragd, og særlig fordi de fleste bøkene er gitt ut indie. Sant nok var de første utgitt på vanlige forlag, noe som har gitt forfatteren et solid fundament å fortsette fra. Men jobben med å gjøre alt selv det som et forlag vanligvis gjør, er formidabel. Likevel er Lauritsen svært produktiv med en Olivia-bok i året, samt et par andre serier om Petra Petterson blant annet, men de er ikke krim. Og lanseringer i utlandet har hun også, blant annet Sverige. Det er bare å ta av seg hatten for det. Over til Olivia, falt Den siste olje i smak? Les mer under bildet, så får du svar.

Forlaget om boka: 

På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

Olivia er ute og går tur med hunden etter hjemkomst fra Spania, og treffer en eldre mann, Jens, som er aktiv i historielaget . Han bor i området. De stopper for å snakke om utbyggingsplanene, som de fleste her omkring misliker sterkt. Utbygger Bjerkvik , en sleip ål som går over lik for å få det som han skal, er savnet. Ingen av de lokale savner ham per se, og de antar at noen andre bare tar over utbyggingsplanene hvis han blir borte.  Mens de står der og prater begynner Dino å grave og bjeffe , han snuser hardt.. det er noe i jorda. Han gir seg ikke. Olivia og Jens begynner å ta vekk kvister og rusk og en fæl lukt begynner å sive frem. Noen ligger der steindød , er det ikke savnede Bjerkvik?

Merkelig nok er Olivia på et åsted nok en gang, og får klar beskjed fra samboer Torstein om å holde seg langt unna etterforskingen, som han skal lede. Det er svært vanskelig for Olivia å høre etter så nysgjerrig som hun. er, samt at hun også gjerne vil bidra. Og Olivia, kreativ som hun er, finner sine måter. Hun ønsker å finne ut mer om utbyggingsplanene, det har hun jo lov til, samt at Jens gir henne i oppdrag å finne ut hva som egentlig skjedde da hans kjære kone Dorothea døde. Hun ble senil, og gikk seg bort. Obduksjonen viste at hun frøs i hjel. Men Jens greier ikke helt å slå seg til ro med det. Det kommer frem at Dorothea også var med i en gruppe, som jobbet for å bevare natur og miljø og var sterkt imot utbyggingsplanene. Jens kjente ikke de andre i gruppa, kun noen få, de var litt alternative av seg. Noen av dem møttes i svarte kapper og hadde en spesiell tatovering på håndleddet. Jens vet ikke hvor mye av dette Dorothea var en del av, men det er noe der..

I starten synes jeg det var litt lavt tempo og mye prat. Delen fra Spania kunne gjerne vært lengre, den likte jeg godt. Men hjemme ble det litt langsom fremdrift med mye prat om utbyggingen og hva som skjedde på  hotellet, dagliglivet, Mona, og alle andre. Koselig, men litt for koselig for en krim kanskje? Ikke synes jeg det er så spennende å lese om motstand mot utbygging  og utbyggingsplaner heller. Dette er litt lokalt, selv om tematikken i høyeste er aktuell mange steder, også her jeg bor. Som regel skummer jeg forbi mye sånt i avisene. Jeg får det med meg, men greier ikke å engasjere meg så mye. Jeg sier ikke at det ikke er viktig , for det er det, og ære være dem som jobber mot det når det ødelegger fauna, dyreliv, naboers utsikt, miljøet og så videre. Temaet er absolutt høyaktuelt; kynisme vs bevaring av miljø og sårbar natur, og grønnvasking av miljøfaktorer i et byggeprosjekt. Det er jo pill råttent- men jeg synes det ble litt vel lokalt i denne boka. Og vil noen drepe for å hindre det?

Det skjer mer etterhvert, tempoet skrus opp, og jakten på aktuelle kandidater får fart på seg. Her er det nok å ta; fanatiske utbyggingsmotstandere, ekser av den avdøde, konkurrenter, interessenter, sære innflyttere, sektmedlemmer. Det er denne rare gjengen, sekten, gruppa, som interesserer meg i denne boka. Det er her det blir morsomt og spennende. Om de har noe med det å gjøre eller ikke, skal ikke jeg røpe, men de krydrer i alle fall historien. Opprullingen av saken, skjer i reneste Agatha Christie-stil, som før. Det er litt stilig. 

Alt i alt var Den siste olje en leseverdig bok i serien, men jeg synes flere av de tidligere bøkene var mye bedre enn denne. Både Sort gryte, Damen i proseccotåken, Hvorfor spurte de ikke Evensen var det mer fart i. Ja, hva jeg mente om de andre, kan du lese hvis du går inn på linkene under. 

Jeg skal uansett følge Olivia videre, jeg er jo tross alt fan. Kanskje må hun lenger ut av miljøet sitt for å finne mer krutt til virksomheten sin? Eller at det skjer noe dramatikk i de nære relasjonene? Vi får se. Jeg er sikker på at Lauritsen klekker ut nye gåter vi kan kose oss med.

En liten smakebit: 

" Mens Dino plasker og vasker av seg søle i saltvannet, snur jeg meg med ryggen mot sjøen og forsøker å se for meg det vakre stedet med lavblokker og leilighetsbygg. Det er ingen lystig tanke, for ville Dino og jeg ha dratt hit om vi glor rett inn i stuen til et titalls leiligheter? "  (s. 47)

Andre om boka: 

Lillasjel , Henning

Anyone?

Mine andre innlegg om serien:

Damen i proseccotåken #8

Sort gryte  #7

Mord på Kilen (instagram) 2019
I de beste sirkler 2018
Ingen til bords - 2017
Dakota rød - 2016
Hvorfor spurte de ikke Evensen - 2015
Høyt henger de -  2014

Lene Lauritsen Kjølner: Den siste olje, 286 s 

Fagervik forlag 2023

Leseeksemplar fått av forfatteren