Etter katastrofen. Når jeg leser Helbrederen tenker jeg titt og ofte på det som skjer i Sør-Europa, i EU, i Kypros akkurat nå. Folk blir presset til å gi fra seg sparepenger, folk står i kø for å ta ut kontanter i minibankene, konkurser overalt, massearbeidsledighet- Hva skjer videre?
Skrekkscenariet er slik det beskrives i Helbrederen. Et lovløst samfunn, vold, matmangel, fattigdom, minimalt av offentlige penger til å ta seg av folk, veier, bygninger. I Helbrederen er det klimakrisen som er årsaken, eller... hva er høna, hva er egget? Folk har lenge veltet seg i materielle goder, luksus, forbruk- noe må det gå ut over til slutt. Vi har vel sett tegnene lenge? Vil vi se og gjøre nok med det? Kan vi?
Dette danner bakteppet i den finske kritikerroste romanen. Et dystert bilde, folk blir syke og dør av epideminer , drap, sult. Noen flytter nordover der det enda går an leve godt, for de som har penger.
I denne verdenen, i Helsingfors lever poeten Tapani og hans kone Johanna i et kjærlighetsfyllt samliv. En dag forvinner Johanna, som er journalist. Hun har gravd i en sak om en mann som kaller seg Helbrederen. Han er en miljøaktivist som er villig til å gå langt for å få oppmerksomhet for å nå målet sitt.
