Oppsummering februar -15

Februar er på hell, og jeg oppsummerer i Gullseierrus etter herrenes stafettseier i går og dobbelt norsk for Johaug og Bjørgen på tremila i dag. Fantastisk! Og at det er så mange trøndere blant dem er jo ekstra stas. Tre av de fire gullgutta i går er trøndere bosatt i Trondheim, som meg! Juhuuuuu!  Det må være lov å være aldri så lite patriotisk stolt? Nuvel- jeg er ingen sportslave selv om jeg synes VM på ski er spennende (når vi gjør det godt;)), og jeg får absolutt tid til å lese imellom. I februar har jeg lest 9 bøker, og det er ganske bra på tross av at Garcia Marquez sin selvbiografi tok masse av lesetiden.

Pus troner over mine Bøker lest i februar (samt Marianne Næss`Bare et menneske) Neste bok heter kanskje Bare en katt?

Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella - sterkt om drømmer, krig og flukt

Samia Yusuf Omar var ei talentfull jente fra Somalia, som bare ville løpe og vinne. Hun løp for frihet og mot undertrykking av kvinner og menn i landet sitt. Italienske Giuseppe Catozella har skrevet romanen om hennes liv. Det har han gjort på en fremragende måte. Boka om Samias oppvekst, løpingen, OL-drømmene, flukten/reisen til Europa som tok livet av henne, er rørende og sterkt. Et viktig dokument om en virkelighet mange helst vil stenge ute.

Tur til Galdhøpiggen

Mor og sønn på fjelltur. (Artes bilder)

Mor på Styggebreen

Gjett om jeg både ble glad og overraska da min sønn på 17 år sa han ville bli med på fjelltur.:) Sist helg dro vi avgårde. Jeg sjekka yr.no i dagsvis for å finne bra nok vær til en kul fjelltur. Jeg tenkte som så at vi måtte finne på noen artige turer, så han fikk smaken på fjellets gleder. Galdhøpiggen er jo litt kult, tenkte jeg- så dit dro vi først.

Beckomberga av Sara Stridsberg - sterkt!

Jeg ble helt fortjust i Sara Stridsberg roman Drømmefakultetet og hennes evne til å skrive så intens om det vonde, det vakre, det mørke og det lyse i livet. I sin nyeste roman Beckomberga imponerer hun fortsatt, men tonen er roligere, formen mildere, struktur og komposisjon ryddigere og mer forutsigbar. Men så skriver hun om det nære, inspirert av sin egen familie, sin egen far, seg selv, om mentalsykehuset Beckomberga der hennes far var innlagt da hun selv var liten. Dermed så risikerer hun også mer.

Brevandring på Nigardsbreen

Brevandring på Nigardsbreen. (Artes bilder)

Andreas er klar for tur på breen

Endelig er vi her, klar for brevandring. Jeg har spekulert mye, og lenge, på hvilken isbrearm på Jostedalsbreen vi skulle satse på. Jeg hadde fått en koselig e-post fra breførerene i Briksdalen, da jeg drev min research tidligere i sommer, og hadde lyst på den turen. Men siden det var fullt på Sande camping i Loen, som jeg hadde sett meg ut, så droppet jeg det.

Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (inkl. søndagssmakebit)- oppdatert med omtale.

Gratulerer Norges jenter og gutter med GULL på lagsprint! På grunn av de spennende øvelsene i VM på ski, samt besøk, er jeg litt på etterskudd med smakebiten min i dag. Jeg har akkurat lest ferdig debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Boka har fått strålende mottagelse og mye oppmerksomhet, og er allerede solgt til Danmark. Jeg likte den også godt, og vil gi dere et par smakebiter fra den.

TENERIFE 4 - Vulkanen Teide og omegn

Vulkantur til Teide. Arte på Tenerife. (fotos)

I disse vulkanasketider synes jeg det var på tide å blogge bildene fra min tur på Teide, verdens tredje største vulkan, og Spanias høyeste fjell.

På vei opp mot Teide en morgenstund.

Leve, for å fortelle av Gabriel Garcia Marquez. Moshonistas Biografilesesirkel

Tema februar 2015: Herrer med bart
Og bartemannen Gabito, senere kalt Gabo, var veldig opptatt av barten sin og alt annet i hans forunderlige verden.

Jeg har aldri brukt så lang tid på en bok, en biografi, tror jeg. Snakk om tvangslesing, sneglelesing, forstrukket viljelesing- men hvorfor orke? Jo, fordi jeg har stor respekt for forfatteren og gullkornene, de små verbale kunststykkene, noen fantastiske situasjoner og historier, samt at selvbiografien fortalt av en Nobelprisvinner dog med den latinamerikanske sagnomsuste magiske realismen måtte da være verdt å lese, et historisk dokument både litterært, geografisk, politisk, kulturelt. Voldsomt. Ja. Men krevende å komme gjennom. Jeg er så glad at jeg gjennomførte og leste ferdig, selv om tidsfristen røyk, og jeg er sliten, så trøtt, at jeg nesten ikke orker å skrive innlegg om boka. Jeg lengter etter å lese noe lett, en krim for eksempel. Fra a til b. Ikke med fullt av tidshopp og ørtiførti karakterer.

Alle post-it-merkene, så mye sitatvennlig stoff, som jeg sikkert ikke orker å sitere likevel.

TENERIFE 3 - Orkidehagen, Puerto de la Cruz og Agatha Christies skriveplass

Tenerife: Orkidehagen og Agatha Christies skrivehjørne (Artes foto)

I jula var jeg og besøkte den elskelige orkidehagen Sitio Litre i Puerto de le Cruz på Tenerife. Helt tilfeldig gikk jeg forbi og så skiltet til hagen med bilde av Agatha Christie. Det kan hende det sto noe om den også i guideboka, men det hadde gått meg hus forbi. Siden jeg på denne dagen var på vei til Botanisk Hage, så bestemt jeg meg for å besøke orkidehagen en annen dag. Siden jeg liker både blomster, hager og litteratur så ble dette noe jeg bare måtte gjøre.

her er innlegget med bilder fra en eldre blogg

Inngangen til Sito Litre, orkidehagen-

TENERIFE 2 - Jardin Botanico , Puerto de la Cruz

Jardin Botanico- Puerto de la Cruz. (Artes fotos fra Tenerife)

I den elskelige lille byen Puerto de la Cruz, finnes to vakre hager det er verdt å besøke. Den ene er Jardin Botanico, den botaniske hagen. Den ligger et kvarters gange fra hotel San Felipe, står det i guideboka. Meg tok det over en halvtime å gå fra Valleluz , med lett stigning.

Innlegget med bilder fra en eldre blogg her

Flott utsikt over byen når man går den øvre veien.

TENERIFE 1 - Puerto de la Cruz (fotos)

Puerto de la Cruz- Tenerife (Artes foto)

Julepyntet balkong

Jeg kunne nesten ikke tro det selv, men jeg dro virkelig avgårde på en restplasstur til Tenerife i romjula. Det la seg tilrette med fri og ungene skulle bort de også. Jeg var så lei av desembermørke og kaldt vær. Det verket i kroppen og sinnet som bare lengtet til varmere og lysere strøk. I familien har vi snakket i mange år om å reise bort i jula. Nå gjorde jeg alvor av det, selv om det ble romjul før jeg dro.

Leve, for å fortelle. En smakebit fra Gabriel Garcia Marquez sin selvbiografi- i anledning Moshonistas Biografilesesirkel

Og Les for en god sak- se Lines innlegg, som det er linket til i Maris blogginnlegg.
Nå er det søndag, natt fra lørdag. OnklP og Inger Lise Rypdal har sunget en fantastisk duett av den gamle 70-talls-slageren Fru Johnsen. Jeg har helgebesøk av venninne, og vi har kost oss og skravlet og gått til byen i dag, spist pizza på Tulla Fisher og sløvet i kveld.  Vi så på nyhetene at det har vært et trist attentat på ytringsfriheten igjen i København i kveld, med 1 drept og tre skadd. Vi har lest aviser som har flommet over av stoff om premierehelga på Fifty Shades of Grey. Den hadde ikke vi noe lyst til å se, Ingen planer overhodet. Byen var full av folk i dag, spisestedene også, bordene på Graffi var reservert hele kvelden fra kl.16.00, på grunn av Fifty Shades? Forundrer meg ikke..
Jeg skulle ha vært ferdig med Gabriels bok i helga, men det blir jeg ikke. Så her skal dere få et resyme så langt, og en smakebit.

Bare et barn av Hanne Kristin Rohde - bedre enn forgjengeren

Hanne Kristin Rohde er ute med sin andre krimbok om etterforsker Wilma Lind. Jeg synes denne boka, som tar for seg såpass alvorlige forbrytelser som savnede barn fra norske asylmottak, er bedre og mer spennende enn forgjengeren Mørke Hjerter. Det er høyere tempo og en mer kompleks bok på flere måter.

Bare et menneske av Kristine Næss - en foruroligende roman

Selv om jeg ikke rakk å lese denne boka før nomineringen til Bokbloggerprisen, valgte jeg å lese boka, på grunn av all rosen den har fått, hvor spesielt det gode språket har blitt fremhevet. Bare et menneske er en foruroligende roman, som har så mye i seg, at den neppe kan kalles lettfordøyelig eller lettlest. Ikke det at språket er tungt eller noe, for det er det ikke. Men det er mye som skjer i hodet på hovedpersonen, og det er flere generasjoner vi skal følge.

Zack av Mons Kallentoft og Markus Lutteman- den første spenningsromanen i Herkulesserien er en brutal historie

Mons Kallentoft er nok kjent for mange norske og svenske lesere for krimserien om Malin Fors. Selv hadde jeg mitt første møte med Mons Kallentoft på litteraturfestivalen på Lillehammer da han presenterte den første boka i serien om Malin Fors; Midtvinterblod. Den boka satt også lenge i meg. Det var noe av det vondeste jeg hadde lest i en krimbok noensinne. Jeg var derfor veldig spent på den nye serien, med Zack Herry i hovedrollen, med Kallentoft og kompanjongen Markus Lutteman som forfattere. Jeg har nå lest Zack, og for å si det med en gang: Dette er noe helt annet en Midtvinterblod og Zack Herry noe helt annet enn Malin Fors. Med hvordan? Les mer om det under her…

Sannheten og andre løgner av Sascha Arango - fornøyelig og spennende psykothriller

Sannheten og andre løgner kom i posten rett før helga og snek seg foran hele den høye lesebunken min. Etter å ha lest Sara Stridsberg Drømmefakultetet ble dette rene feelgoodboka.  Språklig sett ga denne boka meg også mye, og selv om det også her var innholdsmessig mørke, så var dette likevel noe lettere, noe mer ikke-virkelig, men dog ikke uten substans. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av debutromanen til Sascha Arango, men i alle fall ikke at den var så morsom.

Drømmefakultetet av Sara Stridsberg - for ei bok!

Tittel og forfatternavn kan assosieres med den svenske mer berømte forfatteren August Strindberg, men dette har da altså ingen ting med ham å gjøre. Greit å få det oppklart først som sist. Jeg har hørt en del både om bok og forfatter, og nysgjerrigheten min tok overhånd da jeg leste et intervju med forfatteren nylig i en norsk seriøs avis, husker dessverre ikke om det var Klassekampen eller Morgenbladet. Samme det. Da vi skulle velge bok i lesesirkelen sist foreslo E blant annet Drømmefakultetet, og vi stemte nesten enstemmig på den. Så fort jeg hadde fått hentet den på biblioteket, begynte jeg å lese boka, og jeg leste den ganske i strekk over tre dager, i ledige stunder. Jeg ble hekta fra første side.

JUICE DETOX av Carina Hultin Dahlmann

Er det flere enn meg som føler seg oppblåste, utrente, har spist for mye som har lagt seg på sidene etter jula? Er det fler enn meg som føler for å gjøre noe med det? Har behov for både en liten vektreduksjon samt en indre rengjøring? Da kan Carina Hultin Dahlmanns siste bok Juice Detox være den inspirasjonen vi trenger.  Carina har i sin fjerde Juice-bok gitt oss mye god informasjon samt en plan for detox, og oppskrifter for å greie å følge denne planen.