Gran Canaria del 2: Agaete og tur til kaffeplantasje i Valle Agaete (fotos)

De dagene jeg var i Puerto de las Nieves brukte jeg på et par utflukter. Jeg har hørt og lest at Valle Agaete er så vakker, men hvordan skulle jeg komme meg dit? Og hvor skulle jeg gå? Noen sa det var så mange små landsbyer at det var lett å gå seg litt bort..I hotellresepsjonen lå det en brosjyre på en Finca i dalen som produserte både kaffe, vin og diverse frukt. Det kunne jeg tenkt meg. Gjorde litt research og fant ut at den lå mer enn en mil unna. Og jeg som ville gå litt. Taxi tur /retur ville også bli dyrt. Så jeg gikk inn på Tripadvisor og fikk tips om en som lå litt nærmere, ca 4-5 km fra Agaete sentrum. Overkommelig. Jeg fikk dama i resepsjonen til å ringe Fincaen, som svarte at det var åpent og at jeg kunne komme dagen etter klokken 14.00 siden det skulle komme en tysk gruppe dit som jeg kunne bli med. Gratis. Lucky me.

Valle Agaete (foto: Anita Ness)

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky (2015) og Imot naturen av Tomas Espedal (2011)

To bøker, et samleinnlegg. Bøker om tap, mørke, men også om kjærlighet. Om å skrive, om kunst, om å leve. Dø.

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky, 167 s
Aschehoug 2015
Kilde: lånt på biblioteket, innbundet

Flammen og mørket er en spesiell roman. Mørkt, eksistensielt. Hovedpersonen drar tilbake til øya der filmskaperen Hedda tok livet av seg for fire år siden. Hun var ung, i midten av tyveårene. Senere får vi tilbakeblikk fra livet før Hedda, med hennes mor, mennene, jobbene. Små sekvenser viser oss det onde, psykopaten, volden. Kan noe av dette utløst det mørke, har det ligget i genene, er det mor som overfører til barnet, eller faren? For jeg-fortelleren forstår egentlig ikke

Gran Canaria - en uke i desember del 1. Puerto de las Nieves (fotos)

I desember var jeg på en ny deilig helsebringende uke på Gran Canaria. Jeg hadde spart en uke ferie og avtalt med sjefen at jeg kunne bestille meg en tur raskt hvis det dukket opp en rimelig restplass. Jeg fikk stadig nyhetsbrev fra Ving, restplassdåttno, sjekket Apollo og Solfaktor om restplasser, men det var lite rimelig. Mange ville visst til Kanariøyene i år, og sannsynligvis hadde det noe med at færre dro til Egypt på grunn av flystyrt og kansellerte reiser dit, samt et krona er svak for tiden. Nå må du betale en tier for Euroen. Vel, det dukket opp en tur med fly med Ving slik at jeg kunne dra den uka Randi, en bokblogger- og fotovenn , også skulle dra, så da ble det slik. Jeg booket hotell utenom på bookingdåttcåmm som vanlig. De første dagene tilbrakte jeg i Playa del Ingles der Randi var, og den siste delen av uka på andre enden av øya, i Puerto de las Nieves. Det er dit jeg skal ta deg med på fotosafari i dag.

Puerto de las Nieves (foto: Anita Ness)

De urolige av Linn Ullmann - en sår, men vakker historie om Linns forhold til sine to kunstnerforeldre

Linn Ullmann, en av våre mest anerkjente nyere forfattere her hjemme og i utlandet, har skrevet en roman om sine foreldre Ingmar Bergman  og Liv Ullmann, begge internasjonalt berømt for sine prestasjoner innen film og teater. Bergman skrev også noen bøker.
Hun har levert en personlig, litt sår, men sterk roman om to urolige kunstnersjeler som egentlig ikke
hadde tid til å være foreldre. Det er også en vakker roman om et barns kjærlighet til sine foreldre.

Slekters gang av Jan Kjærstad - fantastisk roman både i lyd og papir

Etter å ha hørt et par timer på en for meg litt for kjedelig opplest krimbok på øret, svitsjet jeg over til Slekters gang av Jan Kjærstad. Boka har jeg både i lyd og papir. Lydboka lest av Ingrid Vollan tok meg virkelig, den fenget skikkelig, og Vollan leser fantastisk.  Jeg var i utgangspunktet skeptisk til en lydbok på 20 timer, men i kombinasjon med papir fungerte det fint. Det var nesten så jeg syntes det var bedre å høre på Ingrid Vollan enn å lese selv, og det sier mye om innleserens kvalitet, samt at romanen med sin dramatikk og konstruksjon også egner seg godt til å bli lest høyt. Slekters gang er en dramatisk fortelling over 6 slektsledd, og jeg merket at jeg har savnet den store fortellingen blant de bøkene jeg har lest i det siste.

Moshonistas biografilesesirkel: KRUKKE - en (intens) biografi om Suzanne Brøgger

Hattedamen.
Tema i desembers biografilesesirkel er Damer med hatt. Lenge vurderte jeg Sigrun Slapgårds Sigrid Undset-biografi siden jeg har den i hylla mi. Eller Patti Smiths Just Kids, siden den også enda står ulest i hylla mi.  Men også denne gangen ble jeg fristet av noe annet en det som står i hylla. (der står de jo så godt uansett) Jeg har lest Torbjørg Ørjasæters Sigrid Undset-biografi tidligere, og føler jeg kjenner henne litt. Da jeg etter å ha surfet litt på biografier om damer med hatt her i høst, kom jeg på at jeg hadde lest om Louise Zeuthens Suzanne Brøgger-biografi som kom i 2014. Men den har enda ikke kommet på norsk, så jeg bestilte originalen på dansk fra adlibris. Jeg hentet den på lørdag og nå er den lest. Fascinerende, intens, interessant, vond og god. For ei dame! Og så har hun mange hatter i tillegg! Bedre hattedame kunne jeg vel ikke ha fått.

Sommerfuglene i Armero, Bipolar Superstar, Englefjær, Solefall, Tiger i hagen, Håpet og festen ( 6 bøker i enda et samleinnlegg av norske bøker 2015)

Jeg ser at det er en stund siden jeg har fått blogget om bøkene jeg har lest. Jeg har vært på ferie en uke på Gran Canaria med en stabel bøker (hvorav jeg fikk lest 3,5 av 6), og før det var det travle dager. Da er det bare en ting å gjøre; skrive et samleinnlegg så godt jeg kan etter hukommelsen, før minnene forsvinner i førjulsting og annet. Jeg starter med den sist leste og beste boka først; Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus. Den grep meg sterkt, men den har også sine lystige sider. Bipolar Superstar av Stig Mass Anderson er også en bok jeg anbefaler, om å leve med bipolar lidelse, morsomt skrevet med alvor under. Har også lest et par krim, de nyeste novellene til Ari Behn og en ganske morsom liten roman av Kjersti Rorgemoen, Håpet og festen.

Fire av 6 bøker jeg hadde med til Gran Canaria. Har lest alle disse.

Oppsummering november -15

Årets mørkeste måned (ja, for desember har mye ekstra lys i gater og vinduer) er straks over. Jeg har lest mye, har faktisk slått leserekord. Mye fordi det har vært en rolig måned, og jeg har hatt lite energi til så mye annet, og at jeg har kombinert lyd, eBokBib på mobil, papirbøker og variert. Jeg fikk startet på en murstein, Ketil Bjørnstads Sekstitallet, men ellers er vel de fleste bøkene  på 200-300 sider. Noen litt under, noen litt over. Det har blitt lest mye norsk, men nå ser jeg en ende på bunken, så vi kommer nok i havn før året er omme. Kanskje. Her kommer månedens oppsummering:

Havboka av Morten A. Strøksnes - Fabelaktig!

" Tre og en halv milliard år skulle det ta fra det første primitive livet utviklet seg i havet, til Hugo Aasjord ringte meg en sen lørdagskveld i juli mens jeg var i et livlig middagsselskap i Oslo sentrum."

Slik starter Morten A. Strøksnes nye bok Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider. Og hvilken bok!

7 norske 2015-bøker, enda et samleinnlegg (Eikemo, Emanuelsen, Stranger, Hegazi Høyer, Wiik, Askildsen, Namløs&McMenanin)

Bøker leses i rekordfart, i papir, på mobil, på lydbok, hentes på biblioteket, ramler i postkassa, i epost-boksen. Jeg hadde ingen planer om å gjenta fjorårets maratonlesing av norske bøker frem mot Bokbloggerprisnominering, men nå er jeg midt i det likevel. Så mange bøker, så mange fristelser, en basill har bitt meg. Mye midt på treet, godt nok, er pløyet gjennom, men lite gull. Blant disse 7 bøkene er det minst et gull, i tillegg til Islandboka til Mimir Kristjansson som jeg skrev om i går. La meg begynne med gullet, først som sist:

Frihet, likhet, Island av Mimir Kristjansson - en bokanbefaling!

Jeg er ikke helt i modus for å skrive grundige bokanmeldelser for tiden, men ønsker likevel å komme med en anbefaling av de bøkene jeg har lest og likt, og noen kortere vurderinger i samleinnlegg av andre. Det kommer senere..  I går leste jeg ferdig Mimir Kristjanssons eminente reiseskildring fra Island. Den må dere bare få med dere, både bokbloggere som skal nominere og andre som liker å lese om andre land.

Politikk i litteraturen. Godt og interessant arrangement i Litteraturhuset i Trondheim

Lørdag 14.november ( i går) arrangerte Litteraturhuset i Trondheim en forfattersamtale med tema Politikken og Litteraturen. Prosjektleder Trond Åm fortalte at bakgrunn for arrangementet var en kommentar forfatter Mimir Kristiansson skrev i Klassekampen om at det det var for mye navlebeskuende samtidslitteratur, at flere forfattere bør skrive politisk engasjerte bøker. Simon Stranger har skrevet flere bøker med politisk budskap. Erlend Loe kan oppleves som en  upolitisk, ironisk forfatter, men er han egentlig det? Disse tre forfatterene møttes til en interessant samtale for en fullsatt sal i Dokkhuset.

 Simon Stranger leser teksten han skrev som ble delt i mangfold på sosiale medier etter nattens terrorangrep i Paris. Fv: Trond Åm, Mimir Kristiansson, Simon Stranger, Erlend Loe.

4 norske bøker 2015: Naturhistorie, Liljekonvallpiken, Samtaler med onkel Nica og tante Viola, Lev vel, alle.

Det er knapt to måneder igjen til vi bokbloggere skal nominere norske bøker til Bokbloggerprisen 2015, og det leses på høygir. Derfor må jeg innimellom ty til noen samleinnlegg for å få lest alt jeg vil og skrevet om det. I dag får du en kort omtale og vurdering av fire norske bøker. De handler om mor-barn-relasjoner, om mann-kvinne-relasjoner, om å reise bort, om natur. Blant dem finnes garantert minst en roman jeg kommer til å nominere.

LANZAROTE 3- rundtur til bodegaes, kaktushagen, grotten, Teguise mm

November. Nå er det på tide å reise til varmere strøk igjen. Med mer lys og mer varme for kropp og sjel. Hva er vel bedre enn Lanzarote i november? I dag skal du få være med på en liten rundtur. Tidligere har vi vært i vulkanen Timanfaya, hovedstaden Arrecife, samt vandret rundt på Playa Blanca. I dag skal vi innom et par vingårder, en liten vakker landsby, kaktushagen, en borg med praktfull utsikt og en grotte.

El Grifo vingård

Sjarmen med tarmen av Giulia Enders

Sjarmen med tarmen har vært og er en bestselger både her hjemme og ute. Den tyske legen og forskeren Giulia Enders har skrevet en utrolig interessant og morsom bok (ja, tro det) om tarmsystemet og hvordan det henger sammen med vårt velvære, helsa, immunforsvaret, resten av kroppen med mer.

Historia om de nye namnet av Elena Ferrante

Bok nummer to av Napolikvartetten er her, lest og likt over det ganske land. Lila og Elena, venninnene fra Mi brilljante venninne er også i sentrum her. De er ungdommer, unge voksne. Lila er gift og Elena studerer. Også denne boka gir oss et grundig studium i et særdeles tett vennskap på godt og vondt.

Gratulerer til de nominerte til Brageprisen. Spesielt til krimkongene Granhus, Lenth, Nesbø og Dahl!

Jeg må si det er ekstra gledelig at årets åpen klasse i Brageprisen vies krim, som ellers får en stemoderlig behandling i bokprisverdenen. Da med unntak av Rivertonprisen selvfølgelig, som  er krimmens egen pris, og Bokhandlerprisen som stemmes fram av ansatte i bokhandlere.  Jeg har lest tre av de nominerte i åpen klasse, og må nok ta for meg nummer fire også. Jeg leste også på facebook at noen påpekte at klassen var meget mannsdominert, og det er jo sant. Selv om disse fire krimkongene er dyktige og fortjener sin nominasjon, så finnes det nok også like gode dronninger der ute, som feks Sidsel Dalen. Hennes siste thriller; Nødhjelp hadde etter min mening også vært en nominasjon verdig. Jeg bare nevner det...

Uglen av Samuel Bjørk - høyspent krim, dog med noe skurr i maskineriet

Jeg kastet meg over Samuel Bjørks andre bok i går kveld, og leste den ferdig i ett strekk i dag.  Uglen er sikkert like spennende som Det henger en engel alene i skogen, men heldigvis ikke så detaljert i blodige og brutale voldsskildringer. Men det er mye sykt her, syke folk som gjør syke ting. Som spenningsunderholdning duger det godt, selv om jeg kjedet meg litt over en del skurr og klisjebruk.

Erlend Loes trilogi om Doppler- morsomt, engasjerende, absurd, men alvorlig likevel

Da Slutten på verden slik vi kjenner den kom tidigere i høst, tenkte jeg at den måtte jeg lese. Særlig etter å ha hørt Erlend Loe snakke om boka under litterær hagefest i Adrianstua i august. Men jeg måtte jo lese Doppler først kanskje. Og tvert jeg var i gang med den, snappet jeg opp i en facebookdiskusjon oss bloggere imellom at det er enda en bok om Doppler, Volvo Lastvagnar. Oj, da måtte jeg dra på biblioteket å få tak i den også. Denne uka har jeg altså brukt på å lese hele trilogien, på rappen. Og det har det vært verdt, for all del. Loes romaner om Andreas Doppler, den flinke familiemannen som har alt, men får nok og flytter ut i skogen og blir venn med en elg, er fornøyelig lesing, et friskt pust i norsk samtidslitteratur.

Oppsummering oktober -15

I dag er det grått ute, veldig grått ute. Jeg har for lite lys i leiligheten. Noe må gjøres. November banker på, og jeg må skaffe meg mer lys for den mørke årstiden. Leselys har jeg heldigvis. For lesing blir det vel ikke mindre av fremover. Oktober ble også en veldig bra lesemåned. Jeg var syk en uke, og aldri så galt at det ikke er godt for noe; det førte til at jeg fikk lest et par ekstra bøker.  Bokhøsten flommer jo over av fristende tips, og postkassa mi likeså. I dag kom Uglen av Samuel Bjørk. Den er klar for novemberlesing. Men først en oppsummering av oktober.

Mesteparten av de 15 bøkene jeg leste i oktober. Det gikk mest i hvite og røde cover, med islett av rosa, oransje og litt svart. Erlend Loes siste roman om Doppler bryter med mønsteret. Kanskje den varsler at november har andre farger...

Hvordan elske en far - og overleve av Vetle Lid Larssen - morsomt, berørende, gripende

Vetle Lid Larssens bok om sin far, den berømte skuespilleren Lars Andreas Larssen har fått mye oppmerksomhet i media, og det er vel fortjent. Å leve i skyggen av en såpass sterk personlighet i norsk kulturliv har nok ikke vært bare enkelt, noe Vetle også beskriver. Videre skildrer han et opprør og et oppgjør, en oppvekst, en relasjon på godt og vondt, men mest av alt skriver han en sterk bok om seg selv.

Personar du kanskje kjenner av Synnøve Macody Lund- en lovende debut

Synnøve Macody Lund er for de fleste kjent som skuespiller i filmen Hodejegerne og Tv-serien Frikjent, Nå har hun skrevet en roman som jeg synes hun har kommet veldig heldig fra.  Det er en litt vemodig roman hvor hennes forhold til sin far er rammefortellingen, mens vi parallellt følger tre andre kvinner, deres partnere og liv noen dager. Hvordan disse historiene henger sammen med historien om Synnøve og faren er litt uklart for meg, men totalt sett er dette en velskrevet og interessant roman.

Forfatterne kommer med Gyldendal i Trondheim

Forrige uke startet Gyldendal sin årlige forfatterturne for bokhandlere, bibliotekarer og bokbloggere over det ganske land, blant annet i Trondheim. Som vanlig ble dette også en meget hyggelig kveld med gode presentasjoner av forfattere og bøker, god stemning og fullt oppmøte på Byscenen.

Gyldendals Ronny Solibakke åpner showet, ønsker velkommen og overlater roret til Mona B. Riise som skal bokbade forfatterne. Mona B. Riise fikk lov til å kalle seg Mona By Riise for anledningen.

Et hardt slag av Jan Mehlum

Advokat og privatdetektiv Svend Foyn er en artig skrue, med hunden Hulda som begynner å dra på årene. William Mørk, vennen innen politiet, er også en sær skapning, elskerinnen Alice i Kripos likeså. Disse med flere møter vi i Jan Mehlums femtende kriminalroman om Tønsberg-advokaten. Jeg liker Mehlums bøker om denne lune, vittige, rufsete advokaten. Jeg likte også denne boka, men er det hans beste? Meningene spriker om det. Min mening får du lenger ned i innlegget.

Ulveøya av Lajla Rolstad

"..inntagende, varm og ofte overraskende roman", "..dirrende øm" blurbes det på omslaget av Lajla Rolstads andre roman Ulveøya. Romanen er en reise i bokstavelig forstand, fysisk som åndelig. En ytre og en indre reise i Lajlas liv. Fra depresjon til liv, andre land, andre levesett. Ja, den er inntagende, varm og øm, men ikke direkte overraskende, men det er nok avhengig av den som leser.

I et hus i Alvdal, Kunsten å elske et barn, Den som slipper en fis i heisen må dø!, Kjerringleksikon. Samlenotat om barns utvikling i dysfunksjonelle familier, og litt moro for å løfte stemningen.

Når det går unna med bøker og en ikke rekker å skrive om dem forløpende får man ty til samleinnlegg. Ulempen er at de kommer litt bort på Google, fordelen at de blir skrevet om i det hele tatt, ganske fort.  Jeg har lest to hjerteskjærende og fæle bøker om dysfunksjonelle familier, en dokumentar fra sønnen i Alvdalsaken. som gjorde et meget sterkt inntrykk, en roman om en tvillingsønn som blir avvist av en kald fremadstormende samfunnstøttende mor og blir kynisk kjeltring og luksusnarkoman, og et par morobøker som overraskende kom i posten nylig.

Moshonistas biografilesesirkel: Eventyrer - Thor Heyerdahl av Ragnar Kvam jr

Eventyrere er tema i oktobers biografilesesirkel. Jeg hadde valget mellom Thor Heyerdahl, Samuel Massige og Arne Næss (under tvil, men han var jo eventyrer også på en måte). Samuel Massige er ung og var eventyrer ombord på Berserk, og har skrevet en selvbiografisk bok om sin vei og ferd sammen med Jarle Andhøy. Ragnar Kvam er en seriøs biograf og har skrevet tre bind om Thor Heyerdahl,  samt andre eventyrere og det finnes vel ingen tvil om at Heyerdahl var eventyrer, i tillegg til vitenskapsmann, forfatter og oppdagelsesreisende. Jeg har lest bind nummer to i trilogien som heter Mannen og verden. En mangfoldig biografi, levende beskrevet med mye fakta, bilder og kart.

Hvitt hav av Roy Jacobsen - en heftig oppfølger om Ingrid på Barrøy

Roy Jacobsen har kommet med oppfølgeren til den populære og kritikerroste De Usynlige. Hvitt hav er en mye mer heftig roman, det skjer veldig mye på noen få uker. Ingrid drar tilbake til Barrøy som voksen, og skaper seg et liv der ute. Vandrende i fjæra finner hun lik av soldater, og en halvdød som hun pleier til live. Amore..

Bjørn Vatne og Erlend Loe på Litterær hagefest

Tradisjonen tro har beboere av Trondheim kommunes forfatterbolig Adrianstua i Ringvebukta hatt sin  årlige litterære hagefest. Den gikk av stabelen en søndag i slutten av august. Det er på tide å skrive litt om den og poste noen bilder. Høydepunkt var Erlend Loe, som var festens hovedgjest, samt debutant Bjørn Vatne som snakket om og leste fra sin roman Slik skal vi velge våre ofre.  Loe er aktuell med en ny roman om Doppler. Flere Trondheimsforfattere var også tilstede, og stemningen trivelig litterær som alltid.

Litteraturviter Gøril Brantzæg i samtale med Erlend Loe.

Vingebelastning av Helga Flatland - knakende god roman om tidsånden

I morges leste jeg et intervju med Beate Grimsrud på Adresseavisens boksider. Hun snakker om den siste boka si Evighetsbarna, om oss/de som aldri blir helt voksne, som aldri blir helt fornøyde, som strever etter lykke og selvrealisering, et evig jag. På samme side er det en anmeldelse av Marit Eikemos siste roman, Alt inkludert,  som også handler om et oppgjør med tidsånden, med jaget, med forbruksmentaliteten. Det slo meg da at det er  flere norske forfattere som kommer med romaner denne høsten som tar tak i tidsåndstematikken på forskjellig vis. Jeg har tidligere blogget om Heidi Lindes Norsk sokkel. Nå har jeg lest Helga Flatlands Vingebelastning, som personifiserer tidsånden gjennom Andreas 30 år.

Bebo av Anne Helene Guddal - en poetisk liten roman

I mai hørte jeg Anne Helene Guddal lese fra diktsamlingen Også det uforsonlige finnes på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Det traff meg så sterkt, og jeg kjøpte selvfølgelig boka. Hun fortalte at hun kom med roman i høst. Den er nå kommet, og jeg har lest den. Det er hennes første roman.  Den heter Bebo, og åpner slik:

"Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter rom! (s.7)

Oppsummering september -15

September ble en travel måned med flere opptatte helger , reiser og annet på plakaten. I starten av måneden ble det lite tid til lesing.  Men de siste par ukene har jeg lest litt mer. Når det blir så travelt at jeg ikke har tid til å lese, kommer det snart et sug etter å ha tid og ro til å synke ned i en bok. Oktober blir nok roligere slik. Her kommer en oppsummering av lesemåneden september, samt aktuelle arrangement:

Et knippe av høstens mange bøker

Kledd naken av Agnes Lovise Matre - en forbannet ekkel og spennende thriller

Kledd Naken er Agnes Matres andre roman. Hun har tidligere skrevet boka Stryk meg over håret om spiseforstyrrelser. Kledd naken tar utgangspunkt i en stygg voldtekt i en ganske nær relasjon og konsekvensene av denne. Temaet er alvorlig, mer utbredt enn vi kanskje tror, og få kvinner anmelder. Kledd naken er bygd opp som en psykologisk thriller, og jeg skal love deg at den fikk meg til å bite negler og holde pusten.

Nødhjelp av Sidsel Dalen - Helstøpt thriller

Nødhjelp er Sidsel Dalens tredje thriller, og den første jeg har lest av henne. Jeg har fattet interesse for bøkene hennes tidligere, særlig etter at jeg hørte henne snakke om og lese fra 21 dager på Oslo bokfestival i 2013.  Men du vet- det er så altfor mange bøker der ute, og tiden går. Nødhjelp er rykende fersk, og da jeg fikk den i posten sist uke, lot jeg den ikke vente lenge. Det angrer jeg ikke på. Boka er fortsatt ganske fersk i minnet, siden jeg ble ferdig med den i formiddag. Dette er imidlertid en roman jeg tror kan sitte i en stund, med tematikk som får tankene i sving.

Underkastelse av Michel Houellebecq - en litt uhyggelig, dyster, litt småprovoserende eller latterlig? roman

Underkastelse av Michel Houellebecq er en av årets mest omdiskuterte romaner, den har skapt furore i Frankrike, men også mye debatt her hjemme. Underkastelse er derfor en bok man helst ikke bør glipp av hvis man ønsker å holde seg orientert om snakkisene i den litterære verden, særlig fordi den skaper debatt om samfunnsutviklingen her og nå og fremover. Politikk, religion og litteratur hånd i hånd. Er Underkastelse en viktig bok?

Nådegiveren av Jan Boris Stene - en hederlig krimdebut

Trondheimslege og firebarnsfar Jan Boris Stene har tatt seg tid til å skrive en klassisk krim som ble  antatt og utgitt av VigmostadBjørke denne høsten. Åstedet er ved Vår Frues kirke midt i Trondheim sentrum. Tiden befinner seg i 1916. Vi har altså med en historisk krim å gjøre, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra morsomt at det kommer en ny krimforfatter fra Trondheim med byen som åsted. Skjønt helt lokal er ikke denne boka, da både riks- og utenrikspolitiske begivenheter har sin plass i handlingen.

Norsk sokkel av Heidi Linde

Dess lenger tid det tar fra jeg har lest ut en bok til jeg får skrevet om den, dess vanskeligere er det å skrive. Fordelen er kanskje at det blir et kortere innlegg, at essensen kommer bedre frem. Lindes roman om velferdsstaten har fått mye god kritikk. Forventingene var der. Innfridde de?

Høstmøte med Aschehoug forlag i Trondheim

Flere forlag reiser rundt i byene og holder høstmøter for bokhandlere, bibloitekarer og noen bokbloggere. I går var det Aschehougs tur til Byscenen i Trondheim. Aschehoug hadde med seg åtte forfattere som presenterte sine bøker og leste fra dem. Forlagets folk presenterte et utvalg fra sin rikholdige høstkatalog.  Selv om jeg hadde lest katalogen på forhånd på nett, og sett meg ut noen bøker jeg ville lese, ble jeg likevel oppmerksom på enda flere fristelser. (Surprise)

Slik gjør det det: FORFATTERE … 20 forfattere deler sine beste tips- en artig liten tipsbok

Det nystartede forlaget Rawforlag har gitt ut sin første bok i en serie; Slik gjør de det. Den første handler om forfattere som deler sine beste tips. Dette er en bok for deg som selv ønsker å skrive eller andre som er interesserte i lese om hvordan forfattere tenker og jobber.

Høstmøte med Cappelen Damm i Trondheim

I kveld var jeg på bøkmøte med Cappelen Damm som presenterte høstens bøker. Det var meget hyggelig, med deilige wraps og dertil drikke, full sal med bokfolk og presentasjon av høstkatalogen. Jeg traff også medblogger Isabella (Gråblekkas blogg) , som var et hyggelig gjensyn. Ute blåste det surt og regnet, og jeg måtte kjøpe meg vanter og ørevarmere etter jobb for å holde ut høstens inntog. Da var det deilig å komme inn i varmen på Scandic Nidelven hvor det ble servert varmt og kaldt og gode boktips for en lang bokhøst.

 Maria Sindre-Bjelke presenterer den nye boka si om hårfletting. Maria jobber i Trondheim som blbiotekar.

Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland

Ei vanskeleg bok å kategorisere, men må alt kategoriserast?
Eg likar å gå Fotturar i Norge. Men no er Fotturar i Norge daud, så kva skal eg gjere då?
No er hausten her, og før brukte vi å gå Fotturar i Norge om hausten. I år må eg visst byrja på kajakkurs, sa Den norske turistforening. Eg lurar på kva dei skal gjere med alle hyttene i den norske fjellheimen når Fotturar i Norge er borte?
Hvis du trur eg tullar, så gjer eg ikkje det. Eg har lest om det i boka Fotturar i Norge. Les mer under billedet.

Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen: Fornøyelig!

Jeg var spent på Den grenseløse siden den har fått som forskjellige kritikker. Mange har likt den, andre synes den er noe av det svakeste de har lest av Jussi. Noen synes til og med den var kjedelig. Men det synes altså ikke jeg. Jeg koste meg veldig med Den grenseløse, Jussi Adler-Olsens 6. bok om Carl og co.

Oppsummering august -15

August har vært preget av 2,5 ukers ferie, jobbstart, valgkamp, konserter og litterær hagefest. Etter en kald uke i Lofoten, en varm uke på Korfu , noen dager hjemme, en tur på Frøya, så fikk vi to uker med deilig sommervarme i Trøndelag. Typisk nok, etter skolestart og jobbstart, men godt likevel. Det ble et par turer på stranda med bok, og et par flotte musikkfestivaler/utekonserter også. I august leste jeg 3 veldig tykke bøker (Hayes, Adler Olsen, Van der Hagen) og en del middels store, så da ble antallet mindre, men kvaliteten var bra.

Meget spennende feriebok.

NIGHTWISH - a wonderful concert!

Tidligere i dag orket jeg nesten ikke tanken på å dra på utekonsert på Sverresborg , med regnvarsel og ganske kaldt på gradestokken, en helt annerledes værtilstand enn sist helg da Pstero-festivalen gikk av stabelen i varmt drømmevær. Og digger jeg egentlig Nightwish lenger? Vokste jeg ikke fra dem da Tarja forlot bandet for noen år siden? Sitter ikke sorgen fortsatt i? Og den nye vokalisten hvordan vil hun fungere?

KORFU (2) Hellas - strendene (The beaches)

I min lille uke på Korfu tok jeg to dager bussen til to strender, cirka 45 minutter unna Korfu by.
Jeg har sett så masse fine bilder av Paleokastritsa, så det var et selvsagt mål for meg. Jeg fikk også anbefalt Glyfada (Glifada) av damen i respesjonen, fordi det var en lang og fin sandstrand der. Mesteparten av dagene badet jeg og lå på "bystranda" i Korfu by, nedenfor Museet for asiatisk kunst, midt imot  Den gamle festningen. Korfu har mange strrender, og hadde jeg hatt mer tid og det ikke hadde vært så varmt, hadde jeg villet besøke Sidari i nord, og Kassiopi og de andre småbyene med strender på østkysten.

Paleokastritsa, en populær strand, et populært sted

Mere blod av jo Nesbø - minikort anmeldelse

Da jeg var på biblioteket forleden sto Mere blod av Jo Nesbø ledig for ukeslån, så jeg rasket den med meg. Den forrige retrokrimmen hans, Blod på snø, var veldig fort lest, så jeg tenkte at denne kunne gå like raskt. Forsåvidt gjorde den det, selv med noen flere sider. Som Blod på snø, var denne også enkel, litt småmorsom, stemningsfull på sin måte, men ikke så veldig blodig. Og det synes jeg er like greit. Et pluss faktisk.

Kistemakeren av Frode Granhus : He did it again!

Det er alltid gyselig spennende å starte på en ny bok av en yndlingsforfatter. Forventingene er høye etter å ha lest flere knallgode kriminalromaner av Lofotforfatter Frode Granhus.
 I sommerferien var jeg på besøk i Lofoten hos min datter og samboeren, og jeg var så heldig å få et kort møte med Frode Granhus og fikk den rykende ferske boka hans. Den kastet jeg meg over temmelig kjapt, og den var jo nesten umulig å legge fra seg. Godt at vertskapet var på jobb, så jeg kunne vie dagen til lesing. Det er nå 3-4 uker siden jeg leste boka, men jeg husker enda stemningen godt. Kistemakeren skuffet ikke.

Svik1938 av Kjell Westø- smakebit 126 og kort omtale

av Kjell Westø. Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris 2014. Jeg har prøvd å starte på denne i over et år, men har enda ikke lest den ferdig. Tror det litt dystre omslaget og handling fra rundt verdenskrigsdagene har gjort at jeg stadig satte boka på vent. Nå er jeg i gang, og har lest 100 sider sånn cirka. I løpet av søndagen er jeg forhåpentligvis ferdig. Varmt vær, sol, og tid til å lese skal det bli. (oppdatert med kort omtale nederst i innlegget)

Foto: askerbibliotek.no

En uke på KORFU - Hellas (tips og fotos)

Jeg fikk tak i en billig flytur direkte fra Værnes tur/retur Korfu tidlig i august, og slo til. Hotell ordnet jeg via Booking.com. Valget falt på Hotel Konstantinopoulis i Korfu by. Jeg tenkte det kunne være kjekt å bo i byen for å ha muligheten til å se og oppleve mer, samt at man lett kan ta bussen til andre steder på øya derfra. Man kan også ta båten til Albania, andre greske øyer og fastland , samt Italia (Bari). Mange muligheter med andre ord. Men du verden så varmt det ble, og hva gjør man da en uke?

Bader.

Korfu by med den gamle venetianske festningen (foto: Anita Ness)