Slekters gang av Jan Kjærstad - fantastisk roman både i lyd og papir

Etter å ha hørt et par timer på en for meg litt for kjedelig opplest krimbok på øret, svitsjet jeg over til Slekters gang av Jan Kjærstad. Boka har jeg både i lyd og papir. Lydboka lest av Ingrid Vollan tok meg virkelig, den fenget skikkelig, og Vollan leser fantastisk.  Jeg var i utgangspunktet skeptisk til en lydbok på 20 timer, men i kombinasjon med papir fungerte det fint. Det var nesten så jeg syntes det var bedre å høre på Ingrid Vollan enn å lese selv, og det sier mye om innleserens kvalitet, samt at romanen med sin dramatikk og konstruksjon også egner seg godt til å bli lest høyt. Slekters gang er en dramatisk fortelling over 6 slektsledd, og jeg merket at jeg har savnet den store fortellingen blant de bøkene jeg har lest i det siste.

Undertittel:
Fortellingen om et glemt land.

Kort resyme:
I Kina i år Y-1040 forteller tre historikere om den norske slekta Bohre, som ledet frem til Long-dynastiet. Fortalt 2000 år senere.
Rita Bohre er den sentrale skikkelsen i slekta og romanen. Hennes mor het Agnes. Hun traff sin mann, den spanske Miguel på en pilegrimstur i Spania. Hun hoppet over et gjerde vekk fra stien mot Santiago de Compostela, hun kom aldri dit, men traff sin mann. Miguel forsvant  senere i Jotunheimen. Han var besatt av Henrik Ibsen, særlig stykket om Peer Gynt.  Rita dro dit for å lete etter ham.
Rita og Otto Keller fikk tre barn, Harald og Sigurd, samt den skjøre datteren Bjørg som gikk ut og inn av Gaustad psykiatriske sykehus. Harald og Sigurd beiler til Maud Evensen, og hun blir gravid med en av dem. Selv dør brødrene under og rundt krigen.  Maud blir journalist, en tøff dame.
Vi treffer også Laila Berger, fotomodell, skuespiller, en skjønn kvinne. Vi treffer Bård Berger som ble berømt som B.B. i USAs musikkmiljø på 60- og 70-tallet.  I voksen alder treffer han en liten foreldreløs jente som tar ham i hånden og ikke vil forlate ham. Bård trodde til ganske nylig at han hadde barn spredd rundt omkring etter alle sine affærer og forhold helt til han ble oppfordret til å teste seg og fikk vite at han var steril. Han tok seg av Vesle Grønn, eller Joan, som sitt eget barn.  Senere begynte Vesle Grønn å samle informasjon om slekta og det er på disse skriftene og notatene kineserne baserer sin fortelling . Vi treffer Roar, som ble vinskribent og det er hans skyld, eller han var sterkt delaktig i, at nordmenn begynte å drikke mer vin.

I tillegg ser de, kineserne, på Norge i retroperspektiv, hvordan kulturen var, kunst, litteratur, politikk, næringsliv, hva gjorde nordmenn, på det urnorske, OL på Lillehammer, Dovregubbens hall, fjellheimen, Nordmarka, skogene, hvordan de ødslet bort sine muligheter og ble late og selvgode i sin rikdom og tro på at oljen varte evig. Noe den ikke gjorde, og Norge gikk etterhvert under som sivilisert samfunn.

Det er en del morsomme sekvenser i boka. Vi blir blant annet kjent med inderen Baral som flyttet til Alvdal. Han ble gravlagt ved det hellige fjellet Tronfjell. Dette fjellet og Baral har jeg hørt en del om, men har selv ikke vært der. ( Morsomt er det også at jeg i dag fikk en telefon fra en venn i Alvdal og har avtalt å reise dit nyttårsaften. Da skal jeg prøve å få tatt meg en tur til Tronfjellet og Barals grav også.) De nevner også den indiske yoga-byen Rishikesh ved et par anledninger, dit The Beatles dro i 1968.  ( min sønn var der på skoletur i vår, så det var litt gøy at også det dukket opp).  Og Laila Berger dro til India, til Kerala.

Vi er også innom AKP, lett satirisk beskrevet, som mye annet i denne romanen.

Jeg likte veldig godt Slekters gang. Siden jeg har hørt en stor del av romanen i lyd, så er det ikke så lett å skrive særlig detaljert om denne boka etterpå. Den er svært innholdsrik, den er tykt befolket. Vi hopper frem og tilbake i tid, selv om det er en viss kronologi i utgangspunktet. Men Rita Bohre dukker stadig opp igjen og de personer som til enhver tid er hovedpersoner tenker også tilbake. Dette kan høres rotete ut, men det er det ikke. Det er absolutt ikke forvirrende, men rimelig lett å følge med.  Men jeg skulle likevel ønsket meg et genogram/slektstre bak i boka, for å lettere huske hvem som var hvem i forhold til hverandre. Her er mange tanter, onkler, søskenbarn, barn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre etc.. Jeg greier ikke å ta igjen dette i ettertid. (men jeg kan jo lese boka om igjen;) )

Jeg synes også det er imponerende hvordan Kjærstad greier å beskrive de sterke kvinnene og verden sett og følt fra deres ståsted, hvordan Rita fratas mulighetene sine i enn verden dominert av menn. (fordi hun sa nei til Max, en mann med makt) Men hvor Rita likevel har innprentet i seg; stå oppreist jente, stå oppreist.
I bunn og grunn så handler Slekters gang om oppreiste kvinner, i et tidsperspektiv fra da kvinner virkelig var undertrykt, kjempet for stemmerett og likestilling, frem til den store kampen på 70-talet og til våre dager hvor alle muligheter ligger åpne. (Tror vi.) Romanen er rett og slett en hyllest til sterke kvinner. Men det handler også om kjærligheten, som også Rita fikk oppleve til slutt. Og den handler om et lite land, i utkanten av verden, Norge.

Jeg synes også det er litt snedig at flere av de godt voksne forfatterne våre som har skrevet mursteiner i år, har tatt for seg 60- og 70-tallet, helt eller delvis. Jeg har startet på Lars Saabye Christensens Magnet og Ketil Bjørnstads Verden som var min- sekstitallet, men jeg la dem til side etter cirka 200 sider. (jeg skal ta dem frem igjen). Men det var denne mursteinen, Slekters gang, som fenget meg nok til å fullføre. Noen anmeldere har ment at den er for pompøs. Dem om det. Noen har også lovprist den. Jeg er enig med dem.  Jeg synes ideen med å skrive en bok sett fra fremtiden er genial, og jeg mener Kjærstad har greid det med glans, med en lett ironisk distanse som kler romanen og gjør den til et fornøyelig og tankevekkende mesterverk. Jeg liker denne fortellerstilen.

Jeg kunne skrevet så mye mer om denne boka, men nøyer meg nå med å anbefale den videre. Jeg anbefaler deg også å lese de begeistrede omtalene til andre bloggere. De har alle trukket frem andre ting enn det jeg har gjort i sine innlegg, så til sammen får man flere vinklinger ved å lese disse innleggene:
Tine, Kleppanrova, Berit Bøker&Bokhyller

Andre anmeldelser:
VG , DN, NRK

Du kan lese mer om boka på Lydbokforlagets side og Aschehoug sin side.

Jeg var også på forlagets bokmøte i høst hvor Jan Kjærstad fortalte og leste fra boka, og signerte etterpå. Det var der jeg fikk interessen for å lese romanen. Her er link til innlegg om bokmøtet.

Jan Kjærstad signerer Slekters gang til bokbloggeren Gråbekka/Isabella. (eget foto)

Jan Kjærstad: Slekters gang, 620 s

Lydbokforlaget/Aschehoug 2015

Kilde: Lytteeksemplar og anmeldereksemplar fått av forlagene.