For ca 40 år siden leste jeg Glassklokken av Sylvia Plath. Den gjorde sterkt inntrykk på meg den gangen. Nå har Sylvia Plath fått en renessanse. Jeg vet at hun etter sin død har appellert til stadig nye lesere, men akkurat nå kommer det nye bøker. Blant annet en diktsamling på Tiden forlag ( Jeg er loddrett) og Eufori av svenske Elin Cullhed. Jeg har også lånt noen diktsamlinger av henne på biblioteket som jeg holder på å lese. Tre kvinner, lest jeg i høst, de er av eldre dato. Eufori er en roman, en litterær fantasi og ingen biografi. Om det er helt vellykket, er jeg usikker på. Hvordan kan man lese denne boka og ikke tenke at det er Sylvia Plath dette dreier seg om?
.jpg)
