Oppsummering desember- 20

 Årets siste dag. Kalkunen står i ovnen og gjenstående tilbehør er forberedt til koking mens kalkunen hviler. Jeg har bestemt meg for å være alene hjemme i kveld. Helt greit. Har vært mye borte i jula, og smittesituasjonen i Trondheim er alarmerende, og jeg føler ikke for å menge meg med flere. Jeg er invitert bort til min søster, på andre siden av byen, men det kjennes best å være hjemme nå. Formen er så som så også. Men jeg er takknemlig for å bli invitert altså. Nyttårsaften er en sånn type kveld jeg foretrekker å ha det rolig, tid til refleksjon mer enn fest. Jeg skal se litt TV, blogge, lese, kose meg. Og kanskje dukker det opp noe fyrverkeri utenfor, selv om kommunen sitt er avlyst og alle innbyggere er bedt om å roe det ned, ikke samle seg i flokker. Sånn ble enden på året, men dette overlever vi. Værre med de i Gjerdrum som savner sine etter jordskredet, og har mistet hjemmene sine. Mine tanker går dit også i kveld.

Nuvel, nå skal jeg gi dere en kort oppsummering av desember. Jeg venter med års-oppsummeringen til i morgen.  Desember har vært tung, men sol og en del fint vært de korte timene i Trondheim har hjulpet noe på. Hjemmekontor også. Jeg har hatt ca to ukers ferie og vært på Finnskogen og i jula i Lofoten hos familien. GranCa-turen som jeg bruker å ta hvert år, gikk naturligvis ut i år. Siden jeg har vært mye sosial i feriene, så ble det lest mindre. Men jeg har likevel lest en del; 15 bøker. Bra det.

Svanemordet av Hans Olav Lahlum

 Jeg har lest lite av Lahlum, dette er min andre bok av han. Før har jeg lest den frittstående romanen Oppdraget, fra andre verdenskrig. Den likte jeg godt. Har lenge vært spent på krimserien om K2 og Patricia, og hev meg på den siste i serien. Tja.. les mer under bildet om hva jeg synes.

Julens ni liv av Florence McNicoll

 Jeg har lest en søt liten julehistorie om en kvinne som arbeider på et omplasseringssted for katter i London. Hun har et mål om at favorittkatten Felicia skal få et nytt hjem til jul. Dette er den andre juleromanen jeg har lest i desember, og kanskje blir det en til før året er omme. Denne boka var mer romantisk og søt, enn morsom.

Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Herlig feelgood !

 *Boka har jeg fått gratis som et forhåndseksemplar av forlaget Aschehoug. *

Jeg leser ikke så ofte slike bøker, men denne virket morsom og jeg trengte noe lett å lese, så hvorfor ikke en morsom julebok.

"Tre menn til Vilma" var både morsom, rørende, sjarmerende og velskrevet. Les mer under bildet:

3 dystopier fra nær fremtid: Jegere og sankere av Per Schreiner, Død og oppstandelse av Bjørn Vatne, Stillheten av Don Delillo

 Hvorfor ikke ta tre på rappen, tenkte jeg, siden jeg hadde disse tre bøkene som har noen fellestrekk, i hus. Vatneboka hadde jeg lånt på biblioteket og det nærmet seg lånefristens utløp. Jegere og sankere hadde jeg hørt mye bra om, så jeg startet med den. Har også lest en bok av Per Schreiner før, som jeg likte godt. Beistet, heter den, en lettere surrealistisk roman. Jeg har lest alle tre romanene til Bjørn Vatne, men ingen av Don Delillo, før nå. Et artig lite miniprosjekt dette, det å lese de etter hverandre. Hva har de til felles? Les gjerne videre under bildene.

Oppsummering november -20

November har gått ganske fort, selv om det vanligvis er en en grå og tung måned . Men vi har hatt noe sol, fine dager innimellom, og så har det skjedd en del både privat og på jobb. Men lest det har jeg faktisk gjort, hele 15 bøker, korte og lange. Det er ikke så værst i grunn.

 Månedens sist leste bok på første søndag i advent. Jeg rakk å få kjøpt adventslys før butikken stengte lørdag. Kommer like brått på hvert år dette.

Diktsirkel november 2020- utenlandsk dikter

 Leser dere dikt folkens? Henger dere fortsatt med i diktsirkelen dere trofaste diktvenner? Nå er november på hell og den siste kategorien i 2020 står for tur:

Utenlandsk dikter. 

Det burde være nok å ta av. Beathe har allerede lest Averno av Louise Gluck som vant Nobelprisen i litteratur i år. Et spennende valg. Du kan lese det fine innlegget hennes her. Jeg ble så fristet til å lese den at jeg kastet meg over et søk på Bookbites, og jepp, der var den klare til å lånes. Jeg har så vidt begynt på den. Mulig det ikke er den enklest tilgjengelig diktsamlingen, men det gjenstår å se. Enkelt skal det vel heller ikke være når man vinner en Nobelpris. En annen som heller ikke er så helt enkel, er William Blake, men han er vis, morsom og fascinerende, spennende å bli kjent med. Jeg har lest Ekteskap mellom himmel og helvete.

Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden - fornøyelig underholdning

 Magne Hovden er et ubeskrevet blad for meg, men jeg har hørt om bøkene han tidligere har skrevet, som Sameland og Cirkus. Hekser og fuglekikkere er hans rykende ferske roman, og den kastet jeg meg over da den kom i hus. Dette er lett og fornøyelig underholdning som ga meg et friskt pust mellom tematisk tyngre samtidslitteratur og grusom krim.

Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord (nydelig diktdebut)

 I dag har jeg lest en nydelig og sår diktsamling av debutant Karoline Brændjord. Jeg har lest at den har fått en del glimrende kritikker og bloggomtaler siden den kom ut. Til og med Jan-Erik Vold har skrevet en knallgod anmeldelse av boka. Det er ikke småtterier. Og etter å ha lest boka, mener jeg det absolutt er fortjent.

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås (bokanbefaling)

 For noen dager siden leste jeg ut Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås. Boka har fått mange gode omtaler og temaet er viktig. Jeg fikk lyst til å lese den første gangen jeg hørte om den. Ragnhild Holmås har ME og har vært veldig syk i flere år. I denne boka skriver hun om egen erfaring, om myter, fakta, holdninger med mer. Hun bruker mye humor, og dette er ingen sytebok for den som måtte tro det, heller en svært opplysende bok, en bok til å bli klokere av.

Hvem vinner Brageprisen 2020 ? (med korte omtaler av "Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen" av Per M Weidner-Olsen og "Yt etter evne, få etter behov" av Olaug Nilssen))

I dag vant Tore Renberg Bokhandlerprisen 2020. Hipp hurra og gratulerer til ham. Fra Tollef til Ingeborg har jeg lest og likt veldig godt. En virkelig fortjent seier. En annen viktig pris er Brageprisen, som skal deles ut 26. november. Jeg har lest alle bøkene i klassen for skjønnlitteratur, og er spent på hvem som vinner.

Dette er andre dagar av Ruth Lillegraven (dikt om verden i pandemitid)

 Ruth Lillegraven er en kjent og kjær norsk lyriker og forfatter. Hennes diktsamlinger er lettleste, med et forståelig språk og historier uten for mye svevende abstraksjoner. Hun har også vunnet den norske Bokbloggerprisen 2013 med URD . I høst kom hun ut med en diktsamling med tekster inspirert av koronapandemien. De er gjenkjennelige slik det har vært for oss alle i denne tiden. Ruth nøyer seg ikke bare med tilstanden her på bjerget, men beveger seg ut i verden og skriver også om andre ting som skjer.

Lang tids reise av Jan Mehlum (krim)

 Jan Mehlum er en gammel og solid traver i krimbransjen. Nå er han ute med den nittende frittstående kriminalromanen om advokat Svend Foyn. Jeg har lest mange av dem, og har likt dem godt. Mehlum skriver krim med samfunnsaktuelle temaer. Denne gangen er saken han etterforsker mer eller mindre på egenhånd, knyttet til en gammel barnevernsak og en forsvinningsak.

Oppdraget av Hans Olav Lahlum

 Jeg har faktisk ikke lest en bok av Hans Olav Lahlum enda, men jeg har lenge hatt det på tapetet. Jeg har derimot hørt og sett Lahlum snakke om sine bøker og andre aktuelle temaer ganske mange ganger. Han er kunnskapsrik, morsom og engasjert, men hvordan han skriver, se det, vet jeg først nå. Riktignok er ikke Oppdraget en del av krimserien hans, ei heller biografi som han også har skrevet, men en slags spenningsroman fra andre verdenskrig. En nett liten retro-roman, som jeg gjerne anbefaler videre.

Bare en mor av Roy Jacobsen #4

 Bare en mor er den fjerde romanen i serien om Ingrid Barrøy. Roy Jacobsen har sagt i et intervju i Bestselgerklubben at han ikke blir ferdig med Ingrid og Barrøy. Det er mer som vil bli fortalt, og han skriver så lenge det kommer mer. Godt er der, for denne boka er også veldig god og sterk. Ingrid fra Barrøy berører fortsatt.

Oppsummering oktober -20

 Vakre, fargerike oktober er over. Jeg våknet i dag til en grå dag, og ble overrasket over hvor mørkt det var. Oktober har vært ganske travel, noe har skjedd de fleste helgene; konfirmasjon til nevøs datter i Sandefjord, venninnebesøk på Frøya, og noe annet de andre helgene. Denne siste helga i oktober har jeg derimot en helt programfri helg, det er deilig og noe jeg ofte trenger. Ellers har måneden bestått av arbeid, lesing, Farmen, Stjernekamp, Skal vi danse, aviser, Livstid (krim), Førstegangstjenesten, mye inneliv, og et par-tre vennetreff. Et par kulturtreff har det også blitt tid til. Å holde treff med såkalte få nærkontakter så lavt som mulig er ikke noe problem her i gården.  Jeg har fått mange nye bøker i posten, det er utrolig mye som frister i høst, ventebunken er høy, i tillegg til at jeg låner på biblioteket.

Nå over til bøkene (under bildet)

                                        

Er mor død av Vigdis Hjorth

 Er mor død er den siste romanen til Vigdis Hjorth og har fått noe blandede kritikker, men mest veldig positive, som jeg har sett. Boka skal grave dypere i mor-datter-forholdet og noen har ment at denne romanen  er en slags forlengelse av tematikk fra Arv og miljø. Hvordan, har jeg slitt litt for å se, men etterhvert kan jeg forstå det når det gjelder temaet; hva en kunstner kan tillate seg, hvordan kunsten kan oppleves, hva er kunst.

Bortsett fra noen slike essayistiske betraktninger i romanen, så er nok jeg blant dem som ikke ble like begeistret for Hjorth sin siste bok.

Doktor Moreaus øy av H.G.Wells (1001-books)

Jeg har lest Doktor Moreaus øy av H.G.Wells i Elidas 1001-books lesesirkel i oktober. Temaet er Victober, dvs lese av forfattere fra Victoriatiden. Det er visst en greie i den engelskspråklige delen av verden. Jeg kan ikke så mye om akkurat den greia, men jeg fant en bok av en forfatter jeg fikk lyst å lese på et mammutsalg. Jeg ble også nysgjerrig på boka fordi jeg har vært fan av War of the Worlds av samme forfatter. Historien bergtok meg som tenåring da jeg hørte en musicalversjon laget på radioteteaterversjonen som skremte en hel verden da den kom i 1938. Jeg kjøpte musikken på LP, vinyl, men hvor det har blitt av den nå, vet jeg ikke. 

 Filmen (2005) med Tom Cruise har jeg også selvsagt sett, en gang eller flere. Denne versjonen er den femte som er laget. 

Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja

 Gunn Marit Nisja har blitt en etablert forfatter med fem romaner og en diktsamling, så vidt meg bekjent. Jeg har lest de tre første romanen; Naken i hijab, Olivensteinen og Porselenspiken. Det er artig å følge en forfatters utvikling, spesielt når jeg også kjenner henne som gammel blogger fra VGBs tid. Den siste romanen hennes er utgitt på Cappelen Damm og jeg har fått boka fra forlaget.

Inventarium av Pedro Carmona- Alvarez . Artemisias Diktsirkel.

 Jeg leste Inventarium i september, men har ikke rukket å blogge om den. Det er jo dumt. Det leste blir viskes sakte vekk, selv om inntrykket står igjen. Men hva er vel det å skrive om. Et inntrykk, følelser, stemning. For det er det mye av her, men likevel. Noe mer kreves for å skrive en bloggomtale om denne spesielle, sterke diktsamlingen, synes jeg. Jeg leste den på nytt nå nettopp. Da slo den meg rett ned.

Kongeriket av Jo Nesbø

 Jo Nesbø har skrevet en annerledes spenningsroman. Kongeriket er noe helt annet enn krimserien med Harry Hole. Kongeriket er en lang bygderoman med to litt suspekte brødre i hovedrollene. Boka er lett å lese, lett å like, selv om jeg brukte en del tid på den. Noe som handler mer om at jeg har vært opptatt av andre ting de siste par ukene.

Kohts bok av Joachim Førsund. Sterk historie om rus, psykisk uhelse og et levende energisk liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Hva passer vel bedre enn å blogge om en bok som handler veldig mye om psykisk helse.  Christine Koht ( f. 1967) er nok kjent for de fleste her til lands, som en fargerik, energisk og annerledes TV-personlighet. Hun har også holdt oss oppdatert om sin alvorlige kreftsykdom gjennom podcast og andre medier. Journalist Joachim Førsund har nå skrevet bok om henne, basert på samtaler de to har hatt over et par år. Det har blitt en rørende, sterk og morsom bok.

En riktig stygg bok av Einar Stenseng

 Einar Stenseng er debutant og har skrevet en dristig, vulgær, trist, ekkel, stygg og litt mørk-humoristisk roman. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den. Jeg tenker fortsatt. Kanskje er det bare sånn noen ganger. Noe kvaliteter er det nok her, men hvilke? Underveis tenkte jeg det, at ja, dette var da ganske bra, mens i neste øyeblikk synes jeg det ble for mye av det gode.

Oppsummering september- 20

Det er høst. Den siste uka har det vært vakkert fint vær, og fargene spraker. Jeg har lyst til å dra til fjells, men jobber om dagene, så det er ikke mulig akkurat nå. Hadde ferie noen dager på Finnskogtoppen i september og det var deilig med skogsturer, aktiviteter, hvile, lesing og god mat. Har lest 13 bøker i september, ikke så værst det, for tiden. Noen er veldig korte og et par er lydbøker.

Finnskogtoppen (foto: Anita Ness)

Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen. Gir seg på topp.

 Jeg visste ikke før i går at Frode Eie Larsen pensjonerer etterforsker Eddi Stubb i denne boka.  Da hadde jeg kommet ca en tredjedel inn i den. På Fb skriver forfatteren heldigvis i en kommentar at han ikke kan garantere for at han aldri dukker opp igjen, men nå er det tid for andre prosjekter. Ja vel, da er det håp. For nå har han jo virkelig funnet formen med denne karakteren og serien, forfatteren. Så ble det kaldt er skikkelig godt krimhåndverk og en sabla spennende bok.

Den tredje engelen av Gert Nygårdshaug. Splitte pine bramseil langt inn i Rørøsvidda for en bok!

 Gert Nygårdshaug gir seg aldri med denne serien, og det er jeg glad for. Serien om Fredrik Drum og Skaphedin Olsen skulle vært over for tre bøker siden, men den fortsatte og fortsatte, som overraskelser og perler på en ujevn snor. Drum og Olsen er nok like iherdige karakterer som maur i en maurtue. De vil henge med, være med, om enn under andre forutsetninger. Den tredje engelen er et spinnvilt hopp videre fra siste bok. Skarphedin er i bedre form enn på lenge. Rørosviddas friske luft og historiske sus, samt en nyslådd forelskelse har nok gjort susen og brusen.

Boktips på en fredag: De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen og Mor forsvinner av Truls Unholt

Det er en liten stund siden jeg leste ferdig disse to fine bøkene, og før de går i glemmeboken (det gjør de nok ikke, men likevel; det blir vanskeligere å skrive om dem dess lengre tiden går) må jeg skrive noen få ord om dem. De fortjener mange lesere, de er gode tips fra meg på en fredag. Unholt er debutant og har skrevet en god og interessant roman om en aldrende mor og hennes ene sønn. Anfinnsens roman er hennes andre, og De siste kjærtegn har hun høstet masse lovord for, og det velfortjent. 

Gul bok av Zeshan Shakar

Zeshan Shakar gjorde braksuksess med debutboka Tante Ulrikkes vei. Den vant også Bokbloggerprisen 2017. Det forplikter en bokblogger til også lese oppfølgeren. Gul bok er annerledes, selv om den også handler om å være innvandrer. I Tante Ulrikkes vei var det skolegang, studier og ungdomsmiljø som gjaldt. I Gul bok er det arbeidslivet, det å få jobb, og etablere seg, samt kontakten med det man kommer fra; gamle venner, familie, røtter.

Sjakknovelle av Stefan Zweig (1001-books)

Sjakknovelle er den andre boka/kortromanen/novellen jeg lytter til av Stefan Zweig. Denne hadde jeg store forventninger til siden veldig mange har rost den opp i skyene. Og som vi vet, er det lett å bli litt skuffet. Visst fenget den etterhvert og selv om jeg ikke leste den, hører jeg jo at språket er godt og de knappe kortfattede sidene makter å si mye om en politisk vanskelig situasjon og en menneskelig tilstand.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen (knallbra debutantkrim)

Noen ganger kommer det overraskelser i posten som trigger leselysten min av nysgjerrighet. Denne gangen kom det en norsk krimdebut blant krimbøker av internasjonale forfattere fra forlaget Cappelen Damm.  Denne måtte jeg jo bare lese ganske raskt. Jeg har også fått med meg at flere har tenkt det samme. Norske krimdebutanter er vi nysgjerrige på. Ellen G. Simensen har gått på Krimforfatterskolen. Artig at det begynner å komme bøker fra elevene der.

Lekkert cover

Amokløper av Stefan Zweig (1001-books)

Jeg har lest mye om Stefan Zweig, funnet ham referert som en av de store klassiske dyktige forfatterne som har noe å melde. Jeg er nettopp ferdig med Amokløper, som jeg har lånt som MP3-fil på Bookbites. Det tok litt tid å komme inn i den, dvs konsentrere meg nok til å følge med. Jeg er litt ute av trening når det gjelder lydbok, det er en stund siden jeg har hørt på, har vært så mye annet, så masse annen lyd også.

Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein (videoanmeldelse)

Fantastisk debut. Spennende, original, lettlest.

Oppsummering august -20

I august har jeg vært en del på farten. Jeg har hatt en del ferie, vært på jobb en uke, og studiesamling i Oslo en uke. Nå ( i går) har jeg fått tennisalbue og den gjør veldig vondt. Var til legen i dag og fikk det konstatert. Derfor blir det lite skriving og et kort innlegg denne gangen.

En av flere gode bøker lest. Longyearbyen av Heidi Sævareid. Anbefales.

Landskap i eksil av Bertolt Brecht (Artemisias diktsirkel juli/august 2020)

Litt på etterskudd med innlegg og bok, men bedre sent enn aldri. Denne samlingen med dikt av tyske Bertolt Brecht har jeg brukt ganske lang tid på å lese. Ikke fordi den er kjedelig eller vanskelig, men fordi jeg ikke har vært i diktmodus på grunn av at det har skjedd så mye annet i sommer. Og så er den lang. Det er jo flere samlinger og enkeltdikt i en bok. Bra er den og verdt å lese, selv om ikke alt fenget like godt. Naturlig nok.

Ravnens time av Roar Ræstad (krim)

Roar Ræstad er en dyktig krimforfatter som er bosatt i Trondheim. Han har skrevet tre krimromaner om betjent Gabriel Navarseth som jobber i Statspolitiet i Trondheim under 2.verdenskrig. Ræstad er historiker av utdanning og jobber ellers som lærer på Strinda videregående skole. At han er historiker vitner om kunnskap og en spesiell interesse for 2.verdenskrig som kommer godt frem i bøkene hans. Jeg har nå lest den tredje i serien; Ravnens time, som kom ut i 2018.

Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud

Beate Grimsrud har levert en meget sterk roman, som er kritikerrost så det holder. Hun har skrevet om Vilde Berg som har fått brystkreft. I utgangspunktet et traurig tema, men måten Grimsrud har skrevet romanen på, løfter den langt over kun en historie om alvorlig sykdom, selv om den selvsagt også er det.

3 spennende bøker: Bakom synger døden av Karin Fossum, Hjerteløs av Jørgen Jæger og Barneloven av Ian McEwan

I sommer har jeg ikke rukket å blogge så mye, derfor kommer det en samleomtale av de tre siste bøkene jeg har lest. Karin Fossums Bakom synger døden og Jørgen Jægers Hjerteløs en ferske krimbøker fra gamle travere, som er på høyden i disse bøkene. Barneloven av Ian McEwan er en roman jeg skule lest lenge, og nå er det gjort. Alle er å anbefale.

Oppsummering juli- 20

Juli har gått enormt fort. Jeg gikk ut i ferie den 17.juli og reiste til Lofoten dagen etter, og ble borte i 1,5 uke, dro med sønnene mine og besøkte familie i Svolvær og Bodø. Jeg feiret også 60-årsdagen min i Reine sammen med dem. Det var kjempekoselig. På en sånn tur blir det minimalt med lesing. Etter at jeg kom hjem denne uka har jeg hatt besøk, samt ordnet til en liten feiring her hjemme. Den blir lørdag, i morgen og jeg føler i skrivende stund at jeg har kontroll. I dag leste jeg ferdig Barneloven av Ian McEwan, en sterk roman, som har dukket opp i tankene mine i løpet av ettermiddagen og kvelden mellom kakebaking og andre forberedelser.

Nu vel, her er oversikten:

Alt du ikke ser- Livet med Joachim av Ellen Arnstad

Dette var en sterk historie. Journalisten, grunderen, redaktøren, sjefen, feministen, kona og mamma Ellen Arnstad levde med en hemmelighet i mange år. Hun sjonglerte en tøff og profilert yrkeskarriere med omsorgen for en sønn med en alvorlig sykdom som gjorde ham mer og mer funksjonshemmet. Sterkt, personlig, ærlig.

Entre av Linda Gabrielsen

Jeg lest om boka hos Tine og ble fristet til å lese den lille romanen av en forfatter som er ny for meg. Romanen handler om en mor som føder et barn med kromosomfeil. Det er en sterk og tankevekkende roman, tildels lyrisk i formen og litt som en punktroman.

Ben - ute i verden av Doris Lessing

For mange mange år siden var jeg en ihuga Doris Lessing-fan og leste det meste av hennes berømte forfatterskap. En av flere romaner som gjorde sterkt inntrykk på meg var Det femte barnet , en sår roman om en gutt som ble født som et annerledes barn og utviklet seg helt annerledes enn alle andre. Jeg husker ikke så mye av boka nå, den kom ut i 1988 og jeg leste den norske oversettelsen like etterpå. Men inntrykket sitter igjen. Det er en roman om det fortapte barnet, det vanskelige barnet, det elskede og forhatte barnet.
For noen uker siden var jeg på biblioteket og kom over fortsettelsen; Ben - ute i verden. Jeg måtte jo bare låne den med meg.

Gråsonen av Jan-Erik Fjell (krim)

Det er alltid en begivenhet når Jan-Erik Fjell kommer ut med en ny krim. Jeg har lest og likt Gråsonen, som dog er noe roligere enn de andre bøkene jeg har lest av ham.

Oppsummering juni -20

Juni ble en veldig spesiell måned. Derfor ble det lite lest. Familiære hendelser og en langvarig varmebølge, samt oppstart i full jobb igjen, satte bokbunken og leseplaner på vent. Her kommer en kort oppsummering.

Jeg ble inspirert av #Boksalongen på instagram som la ut et bilde av bøker med sommer i tittelen, og jeg fant frem de jeg har lett tilgjengelig for tiden. I esker i kjelleren har jeg i alle fall Sommerdøden av Mons Kallentoft, Sensommer av Anders de la Motte, samt at jeg har Sommer uten menn av Siri Hustvedt på ebok. De tre har jeg lest, med unntak av Hustvedts bok som jeg begynte på en gang, men ikke fullførte. Kanskje jeg skal bruke juli til lese Sommerbøker?

Slakt av Espen Skjerven. En skikkelig sidevender

Jeg ble gjort oppmerksom på debutantboka Slakt av forfatteren selv på Krimfestivalen i Oslo i mars. Det var i de dagene vi enda kunne håndhilse. Jeg håndhilste på forfatter Espen Skjerven og fikk boka hans med meg hjem. Noen dager etter kunne vi ikke håndhilse på folk, og slik er det enda. Det er litt absurd hvor fort ting kan endres, og det er derfor jeg nevner det. Tenk noe så enkelt og inngrodd som å håndhilse og så kan vi ikke det lenger. Vel, nå har Slakt ligget i karantene i over tre måneder, men når den ble tatt frem så ble den lest ganske fort.

Martin Tranmæls metode av Mimir Kristjansson

Undertittel:
Da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen.

Forfatter Mimir Kristjansson er kortlista for sin bok Mamma er trygda, og i mai samleste vi den. Siden jeg har lest den tidligere, valgte jeg å lese den nyeste boka til Kristjansson. Å gi forfatteren ekstra blest er også en måte å hedre Mamma er trygda på.
Martin Tranmæls metode er en annerledes bok, en mer historisk bok og ikke så personlig bok som Mamma er trygda.

Dikt i samling av Tor Jonsson (diktsirkel mai)

Litt på etterskudd kommer noen ord om mitt valg i diktsirkelen i mai. Jeg har flere favoritter fra yngre år, blant annet Tor Jonsson, Sigbjørn Obstfelder, Tove Ditlefsen, Jan Erik Vold, Karin Boye, Erling Christie. Valget falt på Tor Jonsson. Jeg var med i Bokklubbens lyrikkvenner på 70- og 80-tallet, og har mange fine bøker derfra, blant annet Kvite fuglar, en samling med dikt av Tor Jonsson. Jeg tenkte jeg skulle lese den igjen, men leste heller Dikt i samling som Samlaget ga ut i 2002 i sin helhet, og deler av Kvite fuglar.

Oppsummering mai- 20 med linker og korte notater om bøkene

Nå kommer også finværet til Svolvær, hvor jeg besøker datter, svigersønn og barnebarn i pinsehelga. Mai ble den måneden vi jeg begynte å reise for å besøke familien og nære venner igjen. Jeg har besøkt familie på Verdaln, Frøya og nå her i Lofoten, samt hatt besøk fra en venninne en helg. Livet, i koronasammenheng, begynner å normaliseres. På andre områder er det ting som ikke er helt som det skal, men det lar jeg ligge nå. Jeg har lest ganske bra med bøker, deltatt i flere lesesirkler, lest fra hylla, en 1001-bok, men jeg har ikke rukket å lese noe særlig den siste uka, så antallet ble ikke så høyt som jeg trodde midtveis i mai. Jeg har også hatt ansvar for samlesing av Mamma er trygda, men de ideene jeg hadde fikk jeg ikke realisert pga forskjellige hendelser.

Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang Goethe. 1001-sirkel mai

Det er synd å si det, men jeg har delvis sovet meg gjennom denne boka, og jeg vet ikke om jeg orker å lese den på nytt. Vakkert språk, men det ble nok for mye romantisk lidelse og sturm & drang for meg akkurat nå.

Drapet på kommandanten 2 av Haruki Murakami

Jeg har ventet på del 2 av denne romanen en stund.  Del 1 av Drapet på kommandanten leste jeg i april 2019, knapt et år siden altså. Det var en sær roman, som Murakamis romaner bruker å være, men likevel litt mer realistisk til et visst punkt enn de andre jeg har lest av ham.  Del 2 derimot har noen partier hvor det tar helt av langt inn i absurd surrealisme. Det er fint å lese Murakami, men man må være i riktig modus for det. Denne gangen var jeg nok litt både og.