Er mor død av Vigdis Hjorth

 Er mor død er den siste romanen til Vigdis Hjorth og har fått noe blandede kritikker, men mest veldig positive, som jeg har sett. Boka skal grave dypere i mor-datter-forholdet og noen har ment at denne romanen  er en slags forlengelse av tematikk fra Arv og miljø. Hvordan, har jeg slitt litt for å se, men etterhvert kan jeg forstå det når det gjelder temaet; hva en kunstner kan tillate seg, hvordan kunsten kan oppleves, hva er kunst.

Bortsett fra noen slike essayistiske betraktninger i romanen, så er nok jeg blant dem som ikke ble like begeistret for Hjorth sin siste bok.

(Boka har jeg fått som leseeksemplar fra forlaget)

Johanna er en suksessrik billedkunstner, bosatt i USA. Hun er enke og har en voksen sønn. Johanna forlot familien i Norge for 30 år siden, fulgte hjertet sitt og reiste med en ny mann og en ny karriere.

Familien, dvs foreldrene og den yngre søsteren Rita har aldri tilgitt henne for valget, og kjøligheten mellom dem ble stadig større dess lenge tiden gikk.

Johanna lagde to bilder kalt Mor og barn, som ble utstilt i Norge til morens store forskrekkelse. Mor tok det personlig og trodde at det var hun som var avbildet, på en negativ måte.

Johanna kom heller ikke hjem til farens begravelse og det tok de også svært ille opp.

30 år etter reiser Johanna hjem til Oslo for å jobbe med en utstilling og forsøker også å nærme seg mor.

Johanna ringer, får ikke svar, sender meldinger, får ikke svar, får melding fra Rita søsteren som ber henne la mor være i fred. Og sånn holder de det gående.

Johanna kan ikke fri seg fra at mor innerst inne har savnet sin datter, at det må være en rest av morskjærlighet der, som hun fortvilt forsøker å få et innblikk i.

Johanna var et barn som tidlig gjorde opprør, som ville gå sin egen vei, til mors fortvilelse og forakt?

Mor beskrives som en kvinne som valgte å tilpasse seg en borgerlig livsførsel, dannelse, etikkete , oppdragelse og moral, skikk og bruk, tradisjoner, heller enn å forfølge egne ambisjoner, heller enn å tåle og støtte barnas evner og ønsker for egen utvikling.

Romanen kretser rundt Johannas indre, tanker, følelser, tilbakeblikk, hva tenker mor, hva tenker Rita, hvorfor var mor som hun var, hvorfor er hun sånn hun er, holdes hun tilbake av Rita? Er det Rita som styrer?

Johanna går stadig mer drastisk til verks for å få kontakt med moren, det nærmer seg stalking og går enda lenger når det nærmer seg slutten, i grunn ganske forutsigbart, selv om det er absurd i all sin desperasjon.

Tematisk handler dette om et forsømt barn som ikke får anerkjennelse og den omsorgen hun trenger, som likevel står i seg selv og går sin egen vei, men som må bryte med familien for selv å overleve. Hele livet bruker hun på å forsone seg, men barndommen, morsbindingen er der alltid.

Det andre er kunsten og kunstnerens oppgave og rolle. Hvis kunstneren skal ta hensyn til familien i ett og alt, kan hun ikke være en kunstner. Kunsten må være fri, og det vil alltid være slik at en i familien, en venn, en bekjent, kan kjenne seg igjen i noe, men det betyr ikke at det er den personen som er avbilder, skrevet om, etc, men kun en tolkning. Slike betraktninger kommer med i denne romanen, og det er interessant og viktig nok.

Ellers synes jeg ikke romanen som sådan engasjerer meg. Det er mye repetering, det er langtekkelig, det skjer ikke særlig endring før langt uti boka, og da har jeg i grunn gått lei.

Sorry to say. Denne boka leste jeg ferdig på trass, og jeg vet ikke om det var verdt det. Det som tas opp når det gjelder kunst og kunstner, har Hjorth snakket om mange ganger før, så det er sådan ikke noe nytt.

Jeg har lest mye av Vigdis Hjorth. Noen synes dette er den beste boka hennes. Jeg synes den er blant de minst engasjerende, minst gode, av de jeg har lest.

Andre som likte boka mye bedre enn meg er bl.a.:

Tine, Åslaug, Marianne 

Andre bøker av Vigdis Hjorth som jeg har lest:

Arv og miljø - meget bra

Snakk til meg - meget bra

Et norsk hus -sånn passe

Hjulskift - likte godt
Dubrovnik - likte godt

Tredje person entall - interessant, likte godt

Å tale og å tie - likte godt

Hva er det med mor - likte godt

Lærerinnens sang - likte ganske bra

Drama med Hilde (lenge siden, husker ikke noe)

Fransk åpning ( " )

Tredve dager i Sandefjord - likte ikke så godt

Fryd og fare (essays) - meget bra!

= 13 bøker , og jeg har enda flere uleste i hylla.

Del for del (om Vigdis Hjort av Kaja S Mollerin)

Vigdis Hjorth er nominert til Brageprisen for Er mor død. 

Vigdis Hjorth: Er mor død, 359 s

Cappelen Damm 2020

Boka har jeg fått som leseeksemplar fra forlaget