Pasienten av Trude Teige - velformulert og uhyggelig interessant

Trude Teige er ute med en ny krim om journalist Kajsa Koren. Jeg har lest Svik før, som handlet om kjærlighet fra krigens dager, norske jenter, tyske soldater.
I Pasienten har også plottet tråder tilbake til fordums dager. Vi føres tilbake til gamle Dikemark psykiatriske sykehus i Asker hvor den spesielle mannen som kalte seg Krøsus var innlagt, samt til et nedlagt nervesanatorium i Kistevika i Losvika på Sunnmøre, Kajsas hjemplass, etter at et drap som er begått skal oppklares i 2016.

Juritzen og Vega forlags høstmøte i Trondheim, 26.09.17.

Forlagenes høstmøter ruller og går. I kveld kom turen til Juritzenforlagene (som de nå kaller seg) og Vega forlag (som har blitt litt mindre siden sist?) . Begge har interessante kataloger, om enn de er aldri så små målt mot de store. Randi og meg var så heldige å få delta på dette arrangementet i kveld. Som et ekstra stort pluss var vi på Sellanraa Bok & Bar, i stemningsfulle bokfulle omgivelser, med et kresent kjøkken med et særdeles dedikert personale som tydelig elsker å snakke om mat og vin. Kortreist. Maten. Vinen ikke, men den var søye så god, den hvite spesielt , fra Catena familia i Mendoza, Argentina. Men dette skulle ikke handle om vin, men bøker. Spol tilbake..

 Vega har stillt ut noen av bøkene sine på disken på Sellanraa.

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er ute med sin tiende krim om lensmann Ole Vik (nå eks-lensmann) og politioverbetjent Cecilie Hopen i kystbygda Fjellberghavn. Fantasien til Jæger er det intet galt med, men denne gangen virker boka litt lite gjennomarbeidet. Jeg må dessverre være den bloggeren som heller litt
salt i såret. Dette ble litt ujevnt og langtekkelig, Jæger.

Frode Granhus er død. Hvil i fred Frode.

Da jeg satt på toget nordover etter jobb i ettermiddag tikket det inn en melding fra min datter i Lofoten. - Har du fått med deg hva som har skjedd med Frode Granhus? - Nei, det har jeg ikke. Jeg har midlertidig deaktivert faceboksiden min og ikke lest nyheter i dag, før jeg fikk denne meldingen. Sjokket var stort da jeg googlet. - Frode Granhus er død, varslet både VG, NRK, Dagsavisen,  Nordlandsavisa og Lofotposten.
Han døde i sitt eget hjem i morges, brått og uventet. Frode Granhus var en av våre mest populære krimforfattere, kjent for sin egen særegne Lofotkrim. Frode har skrevet fem kriminalromaner om etterforsker Rino Karlsen, og var i gang med sin sjette. Han har også skrevet to som ikke handlet om Rino K. Frode Granhus ble 52 år gammel.

Frode Granhus i sitt hjem på Leknes . Foto: Anita Ness

Verda er ei skandale/Lysår/Dam - Ravatn/Hallstrøm/Bennett- hva har de til felles?

Jeg har lest tre korte bøker i det siste. De er i grunn veldig forskjellige både genremessige og innholdsmessige, men omslagene på bøkene fikk meg til å fundere på hva de hadde til felles. Omslagene matcher hverandre. Jeg ser det ofte; at bøker jeg leser som jeg legger inn på menylista til høyre på bloggen, matcher på en snedig måte, i farger, i mønster, eller noe annet. Med disse tre bøkene gikk det i design; blomster og blader sirlig formet,  i Lysår er det hjortehorn, men formet på lignende måte som blomstene og bladene i Dam og Verda er ein skandale.
Og blomster, blader, horn, hva er det? Jo, det er natur. Der har vi fellestegnet; naturen. Hornene på Lysår kan også symbolisere døden, døde horn. Hornene er grå mot en svart bakgrunn. Naturen er død.

Kagge og J.M. Stenersens forlags høstmøte i Trondheim 11.09. 2017

Trondheim var den første byen som fikk besøk av Kagge og Stenersen denne høsten, og det på selveste valdagen. Randi og meg var så heldige også i år å få delta på dette hyggelige arrangementet, solid og trygt ledet av forlagsredaktør Anne Gaathaug og Salgssjef Bjørn Fredrik Dragsholt. Forlaget hadde også med seg en knippe forfattere til å presentere sine bøker- noe som alltid er spennende, samt at en del bøker ble presentert med videoer.

 Anne Gaathaug og Bjørn Fredrik Dragsholt ønsker velkommen til en drøss med bokhandlere, bibliotekarer, respektive forfattere og to bokbloggere. Stedet er Byscenen i Trondheim, hvor vi fikk servert en varm og mettende linsegryte fra Almas med drikke og kaffe og twist i pausen.

Cappelen Damms høstmøte i Trondheim 2017

Forlagene reiser landet rundt (mest sør for Sinsenkrysset meg bekjent, men Trondheim får være med) for å besøke bokhandlere og bibliotekarer hver høst.  Noen ganger får noen av oss bokbloggere også bli med. Jeg har vært med på flere forlags -bokmøter i noen år. Det som er viktig å vite, er at vi som bor ute i periferien ikke kan delta på pressekonferansene som forlagene arrangerer hvert år i Oslo, fordi vi - rett og slett - ikke bor der. Bokbloggere blogger om bøker som hobby når de har tid, og har som regel andre jobber og forpliktelser som holder dem der de er.

Ok. Det er veldig hyggelig å få muligheten til å delta på forlagenes høstmøter, for å presisere det, og jeg har alltid blitt inspirert i møte med forlagenes presentasjoner av sine kataloger, men også av forfatterne som de har engasjert til å fremsnakke sine bøker.  Det kan ofte gjøre en forskjell, eller gi meg noe ekstra enn min nøye gjennomlesing av en forlags katalog, hvor jeg nitidig tenker og vurderer, tusjer og understreker ; - aj, denne boka må jeg sjekke ut. Denne boka vil jeg lese.!

God mat, men ikke bare fysisk mat, ble tilbudt. Denne er laget på Sellanraa Bok & Bar, helt nydelig. 

Dødsrytteren av Øystein Wiik - Spennende og skremmende om Nord-Koreansk okkupasjon av Svalbard

Øystein Wiiks nye krim var med i feriekofferten til Hellas. Det var en fornøyelse å lese Dødsrytteren. Selv om dette er den type krim som kan gå over alle støvleskaft og er ganske så eventyrlig og actionfyllt, så er Wiiks siste bok også tuftet på skremmende aktualitet som har ført til at det en en av de bøkene jeg har lest i det siste som jeg har tenkt mest på  og snakket mest om til andre.