Lørdagsrefleksjoner 1. Om aktuelle bøker, teater, TV-serier, film, konserter + en bokomtale av Byer uten deg

Jeg sitter og leser Klassekampen på nett, og lurer på hvorfor jeg ikke får papirutgaven av lørdagsavisa. Det er andre lørdagen den ikke har kommet på døra sammen med Adresseavisen. Vel, kanskje det er fordi jeg skrev under et tilbud om vanlig abonnement som viser seg å være e-avis-abonnement? Lettlurt i farta på travel gange gjennom Oslo en dag i høst. Jeg er i alle fall avhengig av å lese Bokmagasinet på lørdager sammen med kaffe. Det er slik jeg lander fra uka som har vært og går inn i helgemodusen. Fredagen er TV og surfekveld, lørdagen lesedag i den grad jeg ikke skal avgårde på noe annet. Morgenen er i alle fall satt av til avislesing. Det var der, i Klassekampen, jeg leste en notis om at Ferrantes Mi briljante venninne kommer som serie på HBO 19. november. Det var da jeg fikk ideen om å starte et helgerefleksjonsinnlegg. Det skal være lavterskelpreget og ganske uredigert.  I stedet for å oppsummere alt som blogges og gjøres/ses i et månedsinnlegg kan jeg skrive litt i ukentlige refleksjonsnotater.

Dette skal jeg lese i helga. Om ikke alt, så litt her og der.

Kapittel Litteraturfestival og Bokbloggertreff i Stavanger 2018

Været var det store tema fredag. Uværet Knud truet land, luft og strand i Sør-Norge. Kom folk seg frem til Stavanger i tide, kom de i det hele tatt? Noen gjorde dessverre ikke det på grunn av fly som returnerte og ble innstillt. Bergenserne ble forsinket med båten på bøljan blå, men hadde visst hatt en fin tur med masse ompamusikk. Fra Trondheim kom tre av fire frem. Et fly måtte returnere til Værnes.
Men, når alt dette var landet, så kom fokuset på festival og treff. Jeg har fått med meg flere interessante arrangement, spist god mat, skravlet blogging og litteratur med medbloggere, vunnet quizen sammen med Siljeblomst og Monika, hatt sene netter og sene morgenener, men rukket frokost, med mer. Her kommer noen snapshots fra helga.

Å, Vestlandet! Lørdag kveld og koselige samtaler mellom forfatterne Erlend Nødtvedt, 

Marit Eikemo og Olaug Nilssen. Ordstyrer Harald Birkevold til høyre.

Uten personlig ansvar av Lena Andersson - kort og fort om en fantastisk roman om håpløs kjærlighet

Jeg likte Rettstridig forføyning av Lena Andersson veldig godt. Jeg likte også oppfølgeren om Ester Nilsson godt. Den var litt stivere i starten, men når jeg kom i siget, ble denne også veldig bra. Jeg trodde jeg skulle mislike Ester mer enn det jeg gjorde.. Hvem jeg ønsket til peppern, kan du lese mer om under her.

(jeg er enig i terningkastet)

Rettsstridig forføyning av Lena Andersson- inderlig om forelskelse og håpløs kjærlighet

Jeg har ikke vært så tiltrukket av å lese Rettsstridig forføyning. Jeg tror det handler om tittelen som jeg synes virker så tørr og teoretisk, og dermed har gått i den villfarelsen at dette har vært en tørr og teoretisk bok om kjærlighet . Intervjuer med forfatteren i diverse aviser har heller ikke overbevist meg helt. Men siden jeg hadde denne boka liggende her, og skal på Lillehammer og litteraturfestival neste uke, noe også  Lena Andersson skal, så tenkte jeg at tiden var slagen for en en titt. Boka er kort, bare 184 korte sider. Absolutt overkommelig etter nettopp å ha lest meg gjennom Atwoods trilogi om crakerne, gartnerne og Maddamittene på ca 1300 sider tilsammen. Kort oppsummert: Jeg likte Rettsstridig forføyning veldig godt.