Oppsummering februar- 24

 Det blir en kjapp oppsummering fra meg denne gang, på skuddårsdagen . Jeg har vært mye på reise i februar. En uke på Gran Canaria, en dag i Sandefjord hos min søster før jeg dro til Lahlums krimfestival i Gjeving/Tvedestrand sist helg. Mandag snudde jeg nesa nordover til datter med familie i barnebarnets vinterferie. Her er jeg nå, og har pådratt med forkjølelse eller noe sånt. Sikkert noe med all fartinga, mye smitte rundt omkring. Vel, jeg har lest ni bøker, nesten 10, men jeg tror ikke jeg blir ferdig med den i kveld.  Here we go:

Det ble mye krim i februar

Førstegangsreis til Hans Olav Lahlums Krimfestival på Hotell Lyngørporten , Gjeving.

Jeg liker å reise rundt på litteraturfestivaler og spesielt krimfestivaler. De bruker å være ekstra hyggelige, tematikken tross alt.  Jeg hadde hørt rykter om at Hans Olav Lahlums krimfestival er helt særegen og spesielt trivelig. Folk jeg kjenner har vært der flere ganger. De bor sørpå og da er det naturligvis lettere å komme seg dit, enn for meg som bor i Trondheim. I år ville jeg på enten på krimfestivalen i Oslo eller denne som foregikk 23.-25. februar. De skulle foregå med en ukes mellomrom, så her måtte jeg telle på knappene. I Oslo har jeg vært flere ganger, men aldri her på Sørlandet. At jeg var så heldig å få skyss fra Sandefjord med Fred Are og Anne Lise i Hverdagsnettmagasinet gjorde valget lettere. Returen til Gardermoen ble sikret ved å sitte på med Hilde fra Hildes bokblogg. Likevel ble reisen lang med bil, fly og tog, men det var verdt det og inntrykkene fordøyes fortsatt.  For en flott og trivelig festival på et fantastisk hotell på et fabelaktig sted. Her er noen av mine inntrykk fra helga:

Fire av festivalens fem hovedforfattere presentert av Hans Olav Lahlum. F.v. Heine Bakkeid, Trude Teige, Tom Egeland, Randi Fuglehaug og Lahlum selv. Helene Flood var den femte og kom på lørdag.

Ketokokeboken av Sofie Hexeberg og Stina Natalia Nilsen

 Det er gøy når det kommer nye kokebøker om keto og lavkarbo på norsk. Sofie Hexeberg er en kjent lege med mange bøker om lavkarbo bak seg,  hvor også noen av bøkene har fokus på sammenhengen mellom lavkarbokosthold og helse og er skrevet sammen med ektemannen Erik Hexeberg. Legeparet var tidlig ute med kunnskapsdeling om lavkarbo, sammen med indremedisiner Fedon Lindberg. Den gangen var dette omdiskutert.  LCHF-dietter ,  Atkinsdietten og lignende ble møtt med mye skepsis. Andre mat- og helseeksperter mente at alt fettet var usunt, og folk så for seg slurping av smør  og fløte og en diett bestående av bare bacon.  At blodårer tette av alt fetter førte til hjerteinfark og for tidlig død.  Sånn er det jo selvsagt ikke. Heller ikke har det slått til. Varianter av lavkarbo er mange, og ketogent kosthold (keto) er den strengeste varianten som har mest til felles med tidlig LCHF, slik jeg har skjønt det. I dag er keto blitt et populært kosthold, spesielt for mennesker som ønsker og trenger å gå ned i vekt, men det kan også ha gode helsegevinster ved en del sykdommer og plager. 

Lucia av Bernard Minier. Heftig start på ny serie fra den franske krimmesteren

 Jeg er stor fan av den franske forfatteren Bernard Minier som slo gjennom bulder og brak med Hvis helvete var av is. Minier er av de fremste i stil og plott, kombinert med svært gode karakter- og miljøskildringer, samt evne til å skape uhyggestemning, spesielt i dårlig vær. Det samme kan man si om den første boka i hans nye serie; Lucia, som til og med starter med en kort værrapport. Noen greier er det her, som gjør at jeg ikke likevel gir boka full pott.

Vreden av Alex Michaelides . Original og teatralsk psykologisk thriller. Helt etter min smak.

 Britisk-kypriotiske Alex Michaelides slo gjennom med et brak med Den tause pasienten i 2019. En bok som jeg likte godt, og som jeg synes forsvarte hypen. Etter det kom han med Jomfruene - ikke lest- , og nå med Vreden. Michaelides besøkte også Krimfestivalen i Oslo i 2020,- ja, det året, få dager før lockdown. Jeg var så heldig å få overvære bokbad med han der.

Hva nå med den nye Vreden? Ble jeg vred da jeg leste den her i varmen? Nei, jeg koste meg skikkelig med den rett og slett. Jeg likte boka godt, les mer under her.

Jordmoren i Berlin av Anne Stern . Underholdende, spennende og interessant ny krimserie

 Jordmoren i Berlin er en ny tysk serie fra 1920-tallets Berlin. Tittelen kan være litt misvisende og assosieres med andre type underholdningsromaner, men dette er er en historisk krim om jordmoren Hulda Gold , en ny serie med 6 bind. En slags Frøken Detektiv for voksne, kan man si. Forfatteren Anna Stern har blant annet studert historie og har satt seg godt inni denne tidsepoken. 

Jeg leste den for noen dager siden og må skynde meg å skrive noen ord mens jeg enda har den godt i minnet.

Tapasaften i San Fernando . Gran Canaria, Playa den Ingles, 11.februar -24

 Lørdag ankom jeg Gran Canaria og Playa del Ingles, for en ukes sol- og varmeterapi etter en kald,  vindfull og variert vinter. Været her er godt, har vært mellom 22-25 grader her jeg holder til, et stykke opp i byen, i grensa til Maspalomas og San Fernando. Jeg reiser med Ving, og hadde på forhånd booket meg plass på en tapasaften og en tur til regnskogen (senere i uka). Jeg tenkte det kunne være hyggelig å spise tapas sammen med andre, og ikke bare alene denne uka. Jeg har også vært med på lignende før, blant annet en mezeaften på Kreta, noe som ga mersmak. Og så elsker jeg tapas!

Vi fikk et glass sangria som velkomstdrink. 

Befrieren av Tina Martin. En skikkelig sidevender av en debutantkrim.

 Da jeg leste om denne boka på nyåret, ble jeg umiddelbart nysgjerrig. Jeg fikk bestilt og lånt den rykende ferske boka på mitt lokale bibliotek, og begynte på den for et par dager siden. Jeg var spent på om jeg rakk å lese den før jeg reiser til Gran Canaria lørdag, siden den er på 537 sider. Det er i utganspunktet for lang krim for meg, men jeg så at boka hadde mye luft, korte kapitler og blanke sider mellom kapitlene . Netto sideantall er ergo ikke så høyt som det kan se ut til. Jeg greide å lese den ferdig, så jeg kan levere den før jeg drar, for her føyk sidene unna.

Presidenten og frosken av Carolina De Robertis. Bokanbefaling fra Latin-Amerika

 Jeg har et lite leseprosjekt gående, inspirert av et webinar med oversetter og forlegger Signe Prøis, som snakket om de yngre kvinnelige forfatterne i Latin-Amerika, hvordan de bruker sine stemmer i romaner for å belyse og prøve å endre samfunnsforholdene. Vi snakker om forfattere født siden 70-tallet, flere fra 80- og 90-tallet. Isabel Allende ble også nevnt, selv om hun er av den eldre garde. Prøis har også oversatt noen av hennes romaner. Allende er niese av tidligere president Salvador Allende fra Chile, og hun har også skrevet om kuppet og en del grusomme forhold i hjemlandet. Men nå er det Carolina de Robertis roman jeg ønsker å tipse om. Jeg har lest tre romaner av henne før, som jeg likte veldig godt, men Presidenten og frosken er helt annerledes i form. 

Skylden man bærer av Hjorth og Rosenfeldt. Sebastian Bergmann #8

 Jeg har lest alle bøkene i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergmann, og serien har seilet opp som en av mine topp tre favorittserier. At det kommer en ny bok er en begivenhet, forventningene er høye, og de ble ikke mindre av en del lovende leser- og blogguttalelser.  Etter å ha lest boka selv, vurderer jeg å slutte å høre på andres meninger, ikke la meg påvirke, ikke forvente noe, ikke lese dem. Uansett om jeg prøver å ikke la meg påvirke. så siger det inn likevel, og forventingene stiger. Jeg bruker ikke å lese anmeldelser eller bloggomtaler når jeg selv skal lese i nær fremtid, men noe siger uansett inn, man ser terningkastet og skummer kanskje litt.. I denne tilfellet ramlet Sebastian Bergmann og HjorthRosenfeldt ned fra pidestallen. Kanskje hadde han gjort det likevel, vanskelig å si..  Les mer under bildet.

Castillo de Santa Barbara, Alicante. Costa Blanca, oktober -23.

 Hei, nå er det en stund siden jeg begynte på dette innlegget, og nå må jaggu meg se til å få det ferdig. Jeg trenger ikke å legge ut såååå mange bilder, sier jeg til meg selv. Jeg tar jo alltid mye bilder og alt skal dokumenteres. Begrensingens kunst er ikke noe jeg er så god til, men jeg skal prøve.  Denne turen er så fin, at den bør nå ut til alle som ikke har vært der, og som skal til Alicante og omegn. Festningen som ruver over hovedstaden  på Costa Blanca kan nås flere veier. Jeg gikk fra gjestehuset og bakveien opp, og tok heisen ned til siden på kysten da jeg var ferdig. Her er noen glimt fra turen.

                                   Topptur til Castillo Barbara med en formidabel utsikt alle veier.