Bonniers høstmøte i Trondheim! For en bokfest !

 Tradisjonen tro er de store forlagenes høstmøter rundt i landet sparket i gang. Først ute i år som i fjor var Bonnier, inkludert Pitch og Bastion, på Britannia Hotell i Trondheim. Det ble spennende bokpresentasjoner, forfattermøter og bokbad, samt deilig tapas med drikke. Her følger noen snapshots fra kvelden med mine favoritter fra høstkatalogen. 

Unni Lindell med ny bok om etterforsker Snø som jeg gleder meg veldig til å lese. Trykk på bildene for å få de skarpere.

Svikere av Espen Skjerven. Høyaktuell og ladet spenning.

Sandnes-bosatte Espen Skjerven er ute med sin fjerde kriminalroman om politietterforsker Tom Grayston. Temaene i alle bøkene er forskjellige. I Kleptokratiet  var mye av handlingen lagt til  Kongo, blant annet regnskogen, Virunga nasjonalpark, Kinshasa, Goma og Beni.  Tematikk var menneskerettigheter og miljøødeleggelser. Blant annet om et norskeid oljeselskap som hadde tillatelse til å lete etter olje i regnskogen.

Blod er tykkere enn vann,  handlet  om barnevern og dommer i den europeiske  Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I debuten Slakt leste vi blant annet om asylsøkere , menneskehandel og overgrep. 

Svikere holder seg til Sandnes og Stavanger, hvor oljebransjen, miljøvern og konspirasjoner har en sentral plass. Høyaktuelt med andre ord. Fjerde bok fra Skjerven er ikke bare samfunnsaktuell , men også meget spennende.

Den som bærer skyld av H.S.Palladino. Skuffende oppfølger.

 Kritikerroste Hilde S Palladino er nå ute med den vanskelige andreboka. Jeg elsket den første; Den som frykter snøen, som jeg synes var helstøpt. Boka fikk også mye omtale og ble solgt til utlandet. Falhøyden kan være stor når oppfølgeren kommer. Dessverre innfridde den ikke for meg denne gangen.

De tre broene av Rosanna Ley

 Jeg har lest en bok tidligere av Rosanna Ley, som heter Appelsinlunden. Jeg kjøpte den fordi den hadde handling fra Sevilla før en reise til Malaga, og synes dette var en bok som passet fint å lese der. Jeg likte boka. Gleden var stor da Ley kom med en ny bok på norsk fra Venezia, Praha og Lisboa i sommer. Jeg elsker å lese bøker fra slike byer og land. Jeg har vært i alle de tre byene, og lot meg sluke inn enda en gang. At det også er hovedhandling fra England, - Dorset, Cornwall og London la heller ingen demper på lesingen, heller ikke at boka var krydret med spenning og mystikk, og bygd opp med cliffhangere når  kapitlene vekslet mellom hovedpersonene.  Dette var en deilig bok å drømme seg bort i. Les mer om boka under her.

Når er det best å reise til Rhodos? Og hvor?

Rhodos 2024. Jeg fortsetter med å utforske Rhodos. Jeg har vært der tre ganger de siste årene. Jeg var der i september 2021 og i fjor i juni.  Da bodde jeg på Vestkysten, der det er kjent for å blåse. I fjor frøs jeg ganske mye og bestemte meg for å prøve å bo på østkysten, der det som regel ikke er så mye vind. Jeg ble anbefalt å bo i Kalithea eller Faleraki, siden det ikke er så langt fra Rhodos by, og med grei bussforbindelse.  Det ble en tur nå i juni, på samme tiden som i fjor. Siden det var helt i starten av juni, håper jeg på at det ikke ble så varmt som lenger ut i måneden, og lenger utpå sommeren. Sør-Europa koker i sommerferien, med stadige varmerekorder og hetebølger. Det ble det også nå. Her er noen snapshots fra uka der jeg unngikk sola mest mulig fordi jeg holdt på å koke bort. 

Hvilken by ser vi der nede? Spenningen sitrer hos meg. Det er så vakkert å se land og hav fra lufta.

Du kan kalle meg Jan av Anne Elvedal. Smygende psykologisk thriller fra voksenkrimdebutant

 Det er alltid spennende med nye psykologiske thrillere, spesielt fra debutanter og enda mer spennende når de skriver fra eller kommer fra Trondheim og omegn. Jeg bor i nærheten av der mesteparten av handlingen i boka foregår,  Østmarka psykiatriske sykehus på Lade (nærmere bestemt St.Olavs hospital, avdeling for psykisk helsevern) . Resten av stedene i Trondheim som nevnes, kjenner jeg også godt. Jeg er også veldig glad i psykologiske thrillere, eller psykologisk krim, som de også kan kalles. Her kaller forlaget romanen for krim på forsiden, men psykologisk krimroman i omtalen, andre steder psykologisk thriller. For meg er dette en psykologisk thriller med grøsserelementer. Absolutt leseverdig, velskrevet, og etterhvert ganske så spennende. Mer om boka under bildet.

Nomader i livet av Mona Elisabeth Bøther

 Jeg liker å lese noveller innimellom. For tiden tar jeg også et digitalt novellekurs og ønsker å lære mer om noveller som sjanger. Da er det også viktig å lese noveller, lese dem med mer bevisste briller. Jeg skal ikke si at jeg har gjort det med denne samlingen, selv om jeg har noe av det jeg har lært i bakhodet. Jeg ønsker uansett ikke å analysere det jeg leser når jeg skriver blogginnlegg med bokomtaler/anmeldelser. Viktigst for meg er å formidle det jeg fikk ut av leseopplevelsen, hva jeg likte, synes var bra, og hva jeg eventuelt synes mangler. Vanlige (skjønn) litterære kriterier er alltid med meg i lesingen. Og en viss sjangerbevissthet. Noveller er mer krevende å lese enn romaner, synes jeg, men det går greit når jeg først finner flyten. Akkurat som man må venne seg til å lese noveller, som man må venne seg til å lese dikt- man må inn i en annen, mer konsentrert modus.  Vel, nok om det- les gjerne mer under bildet for å høre mer om denne fine novellesamlingen jeg nettopp har lest.

Den ingen ser av Terje Bjøranger. Samfunnsaktuell og spennende thriller på høyt nivå.

Steiki ta, dette var en god thriller! Og attpåtil meget aktuell i dagens samfunn. Jeg liker bøker som speiler samfunnsaktuell tematikk som også er spennende og godt skrevet. Hva er det denne boka ikke har, spør du meg. Hardkokt og realistisk, men også romantisk. Jeg har lenge hatt bøkene til Bjøranger på radaren min, tenkt å lese, men det ble først nå. Jeg fikk et forhåndseksemplar i posten fra forlaget, og pocketboka egnet seg supert til å ta med på reise. At den var flunkende ny, fristet også. Jeg angrer ikke på at den ble med i reisebunken min.