Napolislekten av Domenica de Rosa

Når jeg så forsiden på denne romanen, tenkte jeg at den ga assosiasjoner til Ferrantes Napolikvartett. Og det gjør den jo med en slik tittel, men originaltittelen er faktisk The Italian Quarter, og boka er ikke ny. Den ble utgitt på engelsk i 2004 og nylig utgitt på norsk. Den er også helt annerledes. Mer om det lenger ned i innlegget.

Evighetens Roma av Domenica de Rosa - Reisefølge

Evighetens Roma kom i pocket som en av de ti bøkene i Juritzens Reisefølgeserie. Lett å ta med i kofferten, veska, veier nesten ingenting. Akkurat denne boka er også en litterær lettvekter så det holder. Det er noe veldig chicklitaktig over historien, uten at jeg er helt sikker på hva chicklit er. Jeg tror, det  er som dette. Lett, litt rørende hvis man blir rørt av slikt, og lett humoristisk.

Villa Serena av Domenica de Rosa

Etter få sider i denne romanen får jeg følelsen av at alt som skrives om Toscana og Italia er en endeløs stor klisje. Vi har lest det så mange ganger før. Det vakre landskapet, duftene, maten, vinen, oliven, de terrakottafargete husene. Javisst er Toscana vakkert, men  akk så utvannet littærært. Tenker jeg, mens jeg fortsetter å lese i denne paperbackboka i Reisefølgeserien fra Juritzen. Jeg er i Toscana, i virkeligheten, jeg drømmer derfor ikke om å dra dit.  Jeg leser videre, og finner heldigvis snart ut at de første sidene med oppskrytt vidunderlig Toscana, ikke er det boka egentlig handler om. Men gjør det boka så mye bedre?

Foto: Anita Ness

Smakebit på en søndag (53 ): Villa Serena

Vel vitende om at det har skjedd en del endringer i bokblogglandia de siet uker, så tar jeg sjansen på at Mari fortsatt har sin smakebitspalte på søndag gående. Jeg sjanser og skriver uten å sjekke om så er tilfelle. Så får vi se etterpå. Siden jeg  er i Italia for øyeblikket, og da i Toscana, har jeg funnet frem en bok jeg har på vent i kofferten, som jeg tenker å lese ganske straks, når skrivekurset jeg er med på er ferdig og folka har dratt, så jeg igjen får tid og ro for meg selv til lesing og den slags introverte sysler. Det er en tid for alt- det sosiale og ekstroverte, sosiale introverte , det introverte usosiale, og kunsten er å finne en balanse uten å bli verken over- eller understimulert. Lettere sagt enn gjort, men dog-  stadig i utvikling.