Oppsummering januar -24

Januar har gått ganske fort tross sykdom og en del dårlig vær. Noen kjedelige dager har det vært pga utmattelse etter covid, hvor jeg ikker orket å gjøre noe, og ble lei av å lese og se på TV.  Jeg sliter fortsatt med utmattelsen etter covid, men det virker som jeg orker litt mer. I alle fall har jeg adspredt meg med noen kulturelle aktiviteter og sosialt samvær de siste 8 dagene. Håper det stadig bedrer seg, særlig til jeg reiser til GranCa i februar. Turen jeg hadde i januar, måtte kanselleres fordi jeg ble syk dagen før jeg skulle reise. Bøkene og alt annet var pakket ned. Og jeg gadd ikke pakke alt ut igjen heller, jeg skal jo snart reise igjen. Bøkene må byttes litt om, siden det nå bare blir en uke og ikke to. Januar har blitt en ganske bra lesemåned tross alt. Jeg teller leste 10 bøker . Mens jeg venter på at stormen Ingunn skal feie over kysten og Trondheim, den merkes allerede, men økningen til rødt farevarsel og orkan opp mot 50 ms/s ventes i kveld og natt, og muligens utpå formiddagen i morgen, oppsummerer jeg meg ferdig. Jeg har rydda verandaen for løse ting som kan bli tatt av vinden, og satt alle greiene mine på lading i tilfelle strømbrudd. Bra jeg har nok papirbøker - og leselampe med batteri og talglys og fyrstikker- i alle fall:) Tensio sa i dag at i værste fall med store ødeleggelser , kan det ta tid før det blir fikset igjen. Here we go:

Det har strømmet på med nye bøker i januar. De fleste i bunken er leseeksemplarer, men den øverste av Jan Kjærstad har jeg kjøpt på salg. Ketokokeboken har jeg lest, det kommer anmeldelse om litt. De andre skal leses utover. Flere pocketbøker her, som skal bli med på reiser i februar. Jeg har også fått andre nye bøker, og lånt en del på biblioteket og en privat.

Skred av Sara Strømberg . Nydelig kriminalroman fra Åre- traktene

 Jeg leste Skygger før jul. Forfatter Sara Strømberg er et nytt stjerneskudd på den svenske krimhimmelen. Hun har også fått en solid posisjon i Norge etter sine to bøker Skygger og Skred.  For Skygger vant hun prisen for beste krimdebut i hjemlandet, og for Skred Årets beste svenske krim. Strømberg tilfører noe nytt med sin unike skrivestil, men føyer seg også inn i tradisjonen til de siste bøkene fra Liza Marklund (Polarsirkelen #1-3) og en del andre kvinnelige forfattere som skriver fra nord i Sverige. Kan nevne Åsa Larsson, Ulrikka Rolvsdotter, Tove Alsterdal og Stina Jackson. Ja, da vet dere hvor i landskapet denne serien ligger. Det er ikke action- og thrillerpreget, mer som slow crime, som det nå kalles. Jeg har lest at Skred er bedre og har mer fart i seg enn Skygger, og det er jeg enig i. For å ikke så noen tvil, jeg likte boka veldig godt. Les mer om hvorfor under bildet:

Er jeg på jorden som de sier? av Marie Næss

 Jeg har lest en del bøker, både sakprosa og romaner om å være innlagt i psykiatrien opp gjennom årene, eller psykisk helsevern som det heter i dag. Med jevne mellomrom kommer det slike bøker, men det er ikke ofte det kommer innsideberetninger fra samtiden. Marie Næss ble lagt inn akutt første gang som 18-åring, etter noen tenår hvor hun slet, men ikke ble sett, forstått eller fanget opp. Helsesøster mente hun  bare hadde "en psykisk forkjølelse". At det var noe mer alvorlig på trappene, så ingen ,- selv om hun tok kontakt for å få hjelp. Marie skulle måtte gjennomgå noen år som ung voksen med flere innleggelser, og er nå 28 år. Ikke gamle jenta nå heller, men heldigvis har hun det bedre. Hennes historie er vond, og nesten ikke til å holde ut. 

Stormberget av Liza Marklund. Punktum for Polarsirkelen-trilogien, trådene blir samlet.

 Stormberget er den siste i trilogien Polarsirkelen, fra bygda Stentresk i Norrbotten. Jeg ble veldig betatt av den første boka i serien, men synes ikke at nummer to; Kallmyren, fløt like godt. Jeg var spent på denne som har navnet til etterforsker Wiking Stormberg i tittelen, noe vi får grundig forklart i løpet av boka. Stormberget er et slekstnavn fra området. Jeg fikk litt samme følelsen her som da jeg leste Kallmyren, at det er mange navn, mye historie og hendelser som bremser fremdriften, og jeg tenkte noen ganger; er dette en krim? Det kan jeg svare ja på at det er, men jeg skal forklare det mer under bildet.

Å isbade blant fjellene av Karin Herjegård . Årets Feelgood i Sverige .

 Jeg er nok ikke en dedikert feelgood-leser, men jeg kan kose meg med noen bøker i denne sjangeren en gang i blant. Mine favoritter er Syv Søstre-serien av Lucinda Riley og Jenny Colgans Mure-serie. Og jeg er svak for sånne type bøker fra Italia. Da tåler jeg en del romantikk og sånt som hører med. Jeg skal ikke påberope meg så stor kjennskap til svensk feelgood, og aner ikke derfor hvorfor denne ble kåret til årets beste feelgoodbok i nabolandet. Jeg vet at feelgood er ganske stort i Sverige, ifølge forfatter Lene Lauritsen Kjølner, som også har et marked der, og reiser på feelgood-festivaler i grannelandet. Jeg lot meg friste av et lekkert cover, en frisk tittel , en handling fra fjellene over grensa, og forlagsomtalen om at dette er noe litt annerledes og er "kvalitetstung", hva nå det betyr i feelgood-sammenheng. Jeg var også så heldig å få delta på et feelgoodmøte med vafler med forlag og forfatter for litt over en uke siden i Trondheim, noe som førte til at mine forventninger steg. Om boka sto til mine forventninger, kan du lese om lenger ned i innlegget.

Det du eier evig av Inger Johanne Øen . Fortreffelig krimdebut!

Inger Johanne Øen er et rykende fersk krimblad i den norske forfatterfloraen. Hun debuterer med en nydelig krim som drev meg fremover i akkurat passe tempo. Skjønt i siste halvdel hadde jeg problemer med  legge den fra meg.  Det du eier evig, er vel en såkalt slowcrime, det er ikke en heseblesende thriller dette her, men innholdsmessig byr den på mye annet interessant

.

Dag fra natt av Vidar Sundstøl . Nydelig liten roman!

 Vidar Sundstøl er en mangfoldig forfatter, som skriver vanvittig bra. Da denne korte romanen som foregår ei natt, med tilbakeblikk på de tre siste årene og litt til, dumpet ned i postkassa, var jeg ikke sen med å bestemme meg for å lese den etter den boka jeg holdt på med da. I dag leste jeg den i ett strekk, for en vakker bok, nydelig skrevet, om sorg, og ja, jeg leste sakte. Jeg leste flere setninger og avsnitt et par ganger for å ikke gå glipp av noe.

Oppsummering av leseåret 2023 og mål for 2024

Det har tatt sin tid å skrive denne oppsummeringen. Jeg har skrevet litt nå og da, men ble syk midt i ompakkinga fra Lofoten til Kanariøyene i forrige uke, og ble helt ute av drift noen dager. Nå begynner hodet å komme på plass igjen, så jeg kan fullføre. 2023 har vært et spesielt år på mange måter, med dyrtid, renteøkning, kriger i Midt-Østen og Ukraina, alt dette preger mange av oss. Men vi her i landet er heldigvis priviligerte tross alt, selv om forskjeller øker og det som skjer der ute også påvirker oss på forskjellig vis. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at 2024 blir bedre og det viktigste er fred. Her hjemme kan vi kose oss med bøker, enten til flukt, eller til læring og utdyping. Ingen selvfølge for store deler av verden, bare det.  Jeg har ellers gått av med pensjon, noe som  også merkes på lommeboka, men sammenlignet med mange andre, så greier jeg meg bra. Nå er det på tide med oppsummering av årets leste bøker og andre høydepunkt og viktige hendelser på hjemmebane:

Ute på tur med barnebarn en av årets siste iskalde dager i Lofoten.

Den tause fuglen av Mohlin & Nystrøm . Spennende, infløkt krimdrama fra det nye svenske krimparet . Adderley #3

 Jeg er stor fan av bøkene til Mohlin & Nystrøm og deres nye krimhelt John Adderley. Eks-politimannen fra FBI, med hemmelig identitet jobber nå på et lokalt politikammers i Karlstad, men hvor lenge kan han være i fred der før noen puster han i nakken? Han får en ny sak på fanget, en liten beinrest blir funnet i et fuglereir som har falt ned. Mye tyder på at det er fra et menneske. Kan det knyttes til en eldre forsvinning fra området?