Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.

Dødsrytteren av Øystein Wiik - Spennende og skremmende om Nord-Koreansk okkupasjon av Svalbard

Øystein Wiiks nye krim var med i feriekofferten til Hellas. Det var en fornøyelse å lese Dødsrytteren. Selv om dette er den type krim som kan gå over alle støvleskaft og er ganske så eventyrlig og actionfyllt, så er Wiiks siste bok også tuftet på skremmende aktualitet som har ført til at det en en av de bøkene jeg har lest i det siste som jeg har tenkt mest på  og snakket mest om til andre.

I Djevelens klør av Jan Boris Stene. Klassisk retrokrim som passer fint til påske!

Trondheimslegen og forfatteren Jan Boris Stene er ute med sin andre krim om radarparet Dr. Wilberg og etterforsker Falkener. Denne gangen er åstedet lagt til gamle Fjeldsæter turisthotell og sanatorium i Bymarka i Trondheim. Atmosfæren er skummel nok med en gammel "Frue" som spøker i gangene, noen blir drept, kaos og uro blant gjestene oppstår naturlig nok, men så veldig spennende blir det nok aldri.

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola- fremragende, underlige, interessante noveller

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola havnet i postkassa mi i dag. Jeg begynte å lese litt i den til kaffen og ble straks fanget. Måtte bare lese en til, og så en til osv. Jeg prøver å porsjonere novellelesing, men noen ganger er det vanskelig. Med pauser og måltider innimellom leste jeg ut denne i kveld. Arvola ble et nytt og spennende litterært bekjentskap for meg. Les videre, så skal jeg fortelle litt mer om hvorfor.