Oppsummering februar 2017

Februar er en kort måned. Normalt leser man en bok mindre enn i andre måneder. Nå er det mer enn bare en kort måned, det er mot normalt mindre lesing. Har vel skrevet om det før at det er flytting på gang og mye å tenke på, samt at jeg har skiftet jobb for litt over en ukes tid siden. Riktignok i samme enhet, men med andre oppgaver og arbeidstid- det krever jo en viss omstilling igjen det og. Men det blir nok til det bedre når rutinene er på plass.
Jeg har lest 6 bøker, men mange er ganske lange og jeg har lest fire sakprosa.  Så det er da vel ikke så værst, tross alt?

Mens jeg ryddet i gamle saker fant jeg denne boka som jeg vant i en tegnekonkurranse i Halden. Den har jo ikke noe med bøkene jeg har lest denne måneden å gjøre, men det har noe med hva jeg har gjort denne måneden, samt at det er en påminnelse om at biblioteket har vært viktig for meg siden jeg var et barn.

Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen- en knallgod dokumentarbok om norske Syriafarere, om "brødrene" til To søstre

Etter å nettopp ha blitt ferdig med å lese Erlend Ofte Arntsens bok Fremmedkrigerne, synes jeg det er merkelig at den ikke har fått mer oppmerksomhet. Denne boka står ikke tilbake for Åsne Seierstads bok To Søstre i innhold, den er grundig og godt dokumentert, men Seierstads bok er kanskje mer lettlest , mer sømløs og i tillegg har hun et kjent navn. Fremmedkrigerne er den fjerde boka jeg har lest om Syria, fremmedkrigere, radikalisering og/eller flukt det siste halve året, og alle utfyller hverandre. Jeg begynner å få god oversikt over opprørsgruppene i Syria, historikken til IS, Assasregimet etc nå, og forstår mer av hvordan og hvorfor unge mennesker ofrer seg for å reise for å bli med i jihad i Syria.

Evas siste vitne av Tove Alsterdal

Snøen laver ned ute. Det er bra for de som har vinterferie. Jeg har sykedag i dag, er 20 prosent sykemeldt. Har sovet lenge og lest ferdig Evas siste vitne av Tove Alsterdal. Jeg sitter og tenker på hva jeg skal skrive om den. Hva jeg egentlig synes og mener, for det er litt blandet. Jeg har brukt over en uke på denne boka, ikke fordi den er dårlig eller kjedelig, for det er den ikke. Det handler mer om at jeg ikke har så mye lesetid eller orker å lese så mye for tiden. Det er så mye annet å tenke på, siden jeg skal flytte om et par uker. Sist helg var min mor her og hjalp meg å pakke. I helga må jeg også sortere og pakke litt, kanskje gå over de siste bokhyllene. Hva kan jeg gi bort? Kaste? Ta vare på?Men jeg trenger også litt lesetid, hviletid, oppladingstid.
Nå over til Evas siste vitne:

Nicholson en biografi av Marc Eliot. Moshonistas biografilesesirkel februar -17

Kategori: From rags to riches ( eller fra fattiglus til kakse.)

Skulle man gå helt tilbake til 1800-tallet for å finne en skikkelig fattiglus som greide å karre seg opp, eller skulle man se etter noen i den moderne tid, en slags moderne Espen Askeladd kanskje, eller Askepott. Som vanlig har jeg lett i hylla blant mine uleste biografier og denne gangen fant jeg en bio om Jack Nicholson, en av Hollywoods store stjerner på slutten av 1900-tallet og litt inn i det nye milleniummet.
Ja, store lille Jack vokste opp i trange kår og han ble som superfilmstjerne søkkrik etter en del magre år som lovende talent på jakt etter roller. Mer om det under her...

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza - sterk dokumentarisk roman om en Syria-farer

Demian Vitanza har allerede fått en del gode anmeldelser og oppmerksomhet for sin siste bok; Dette livet eller den neste.  Forfatteren har holdt skrivekurs i Halden fengsel, hvor han ble kjent med personen som er fortelleren i denne romanen. Ja, for de kaller det en roman. Det var Tariqs, fortellerens, krav for å gi sin beretning til Vitanza.  Selv om det meste skal være sant, i den forstand at historien er virkelig nok, reel nok slik Tariq opplevde det, så kan navn, detaljer, situasjoner, steder etc være ombyttet og oppdiktet. Tariq heter heller ikke Tariq i virkeligheten, men det skal jeg komme tilbake til.  Hvis man ikke henger seg opp i slike ting, vil sannsynligvis lesing av denne dokumentariske romanen bli en sterk opplevelse. Noe det ble for også for meg.

Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.

Napolislekten av Domenica de Rosa

Når jeg så forsiden på denne romanen, tenkte jeg at den ga assosiasjoner til Ferrantes Napolikvartett. Og det gjør den jo med en slik tittel, men originaltittelen er faktisk The Italian Quarter, og boka er ikke ny. Den ble utgitt på engelsk i 2004 og nylig utgitt på norsk. Den er også helt annerledes. Mer om det lenger ned i innlegget.

Oppsummering - januar 2017

Enn det, januar 2017 er over. Det har vært en innholdsrik måned, med en uke ferie til varmen foruten jobb, salg av leilighet, sykdom, flytting for yngstemann, med mer. Det er tid for oppsummering. Fordi det har skjedd så mye annet og leseformen er så som så, har det ikke blitt så mye lesing, men siden jeg hadde en uke ferie ble antallet ikke så værst likevel. Vi har også fått på plass en kortliste til Bokbloggerprisen dvs. vi som har stemt på fjorårets bøker. Det ble like spennende i år som i fjor og året før der. Here we go again!

En av mine favorittegninger i 60 damer du skulle ha møtt. Kortlistet til Bokbloggerprisen, den kom som en vind. Årets joker!