Syv armer av Atle Nielsen. Skikkelig røverhistorie fra vakre Italia.

De som følger og kjenner meg vet at jeg elsker bøker med handling fra Italia. Derfor føk den nye kriminalromanen av Atle Nielsen forbi alle de andre uleste bøkene som venter tålmodig i ulest-stablene mine. I tillegg kokte varmen her i Trondheim, og hva var vel mer perfekt enn en spennende og lettlest krim i sola, enn denne. Følelsen av å være i Italia og ikke her hjemme lot seg enkelt forene med varmen i maidagene og denne fornøyelige boka fra Roma , Napoli og en liten by i Sør-Italia. Vi er så heldige å få være med på en reise gjennom vakre og historisk spennende byer. Jeg hadde ingen problemer med å forflytte med dit gjennom lesingen av Syv armer. 

Tre kjappe anmeldelser av Irma Dahl 2- Den siste festen, Skallebank og Normal hverdag for økt beredskap.

 Forfatteren Kristine S. Henningsen har gått indie med Irma Dahl 2- den siste festen. Randi Fuglehaug er ute med Skallebank, den siste boka i trilogien om journalist Agnes Tveit. Trondheimsbosatte Marit Daaland Lesjø er ute med sin andre roman; den rykende ferske Normal hverdag med økt beredskap.  Alle tre forfatterne har det til felles at de har masse humor og skråblikk, og bøkene deres bærer preg av det, For denne leseren ga det rom for mye humring, fnising og noen latterkuler. Det trengs. Temaene deres er alvorlige nok, men må alt være så gravalvorlig? Jeg trenger i alle fall noe å le av innimellom, det er god mentalhygiene.  Det er en kunst med humor i bøker, det skal treffe på egen humor og timing. Mer om bøkene under her.

Mord og kjærlighet av Atle Nielsen. Krim fra Bergen. (Fotos fra Bergen og bokbad på Osterøy)

 Sist helg var jeg på krimhelg på Fjordslottet hotell på Osterøy, utenfor Bergen. Siste post på programmet var forfatter og journalist Atle Nielsen. Jeg har hørt og sett han på Krimfestivalen i Oslo tidligere, men aldri lest noe av ham, før nå. Jeg kjøpte hans bok nummer 2 i serien om TV2-journalist Ole Bull;  Mord og Kjærlighet. Det han fortalte om boka fikk meg lyst til å lese den. Jeg startet på boka søndag kveld da jeg kom til hotellet i Bergen. Ørjan N Karlsson sin siste krim som jeg hadde med i kofferten, ble fortrengt en stund, alene av den grunn at jeg ville lese om Ole Bull mens historien enda var varm fra bokbadet. (men nå er jeg i gang med Karlsson, btw). 

Mercedes-snittet av Anne Mette Hancock. Dansk krim på sitt beste!

I fjor kom debutanten danske Anne Mette Hancock ut med Likblomsten på norsk. Den likte jeg godt, og ville veldig gjerne lese oppfølgeren som kom nå i vår. Forlaget ga den like godt ut rett i pocket, og det fungerer veldig bra som reisekrim. Rett og slett pocketutgaven var grunnen til at jeg tok med akkurat denne boka på ferie av alle krimbøkene som nylig er utkommet. Valget viste seg også å være bra, for boka er drivende god. Journalist Heloise Kaldan og etteforsker Erik Shafer er et bekjentskap og stilen er frisk.

Bok på tur i gamlebyen i Funchal, Madeira i går. (foto: Anita Ness)

Likblomsten av Anne Mette Hancock - god debutantkrim

Jeg har lest danske Anne Mette Hancocks debutantkrim. Den er velskrevet, ganske god og ganske spennende, men forsåvidt en ganske tradisjonell journalistkrim. Vi befinner oss i København og delvis  i Frankrike, men kunne ha vært hvor som helst. Med det mener jeg at jeg ikke får noen spesiell følelse av å være verken i København eller i Paris, i Danmark eller Frankrike, ikke annet enn lystbåtene som ligger ved den franske riviera et godt stykke ute i boka.

Graven av Monika N. Yndestad

Monika Yndestad har skiftet forlag siden sist. Fra Vigmostad & Bjørke til Cappelen Damm. Hvorfor vet jeg ikke, men det hender vel man synes at forandring er bra. Om dette er bra for bøkene eller ikke, er ikke så godt å si, men jeg synes det var mer spenning og driv i Yndestads to første romaner om journalist Alice Bratt i Bergensavisen BA, enn i denne tredje; Graven.

Jenta uten hud av Mads Peder Nordbo - hardkokt så det holder

Å lese romaner fra land jeg ikke kjenner så godt er interessant. Så da det kom en splitter ny kriminalroman med handling fra Grønland ble jeg nysgjerrig med en gang. Jenta uten hud som er skrevet av danske Mads Peder Nordbo fikk også veldig gode anmeldelser i Adresseavisen og VG nylig. Jeg hadde lest storparten av boka  da VG-anmeldelsen kom. Den kom fredag.  Tom Egeland skrev blant annet at det er sant at denne boka ikke er for sarte sjeler. Jeg vet ikke om jeg er så veldig sart, men jeg liker ikke for mye direkte skildret bestialitet i krimbøker. Derfor holder jeg meg borte fra et par-tre forfattere som jeg har skjønt er veldig hardkokte. Denne boka var på grensen for meg, men siden det meste var såpass interessant, leste jeg den ferdig.

Hvite løgner av Asbjørn Jaklin og kort leserapport fra Gran Canaria

Jeg dro med meg 8 bøker i kofferten. Fire er lest (to av dem var tynne diktsamlinger) og en avbrøt jeg etter 100 sider. De skal jeg si noe om til slutt. Den boka som reddet som reddet leselysten som holdt på å gli inn en tilstand av resignasjon, var nord-norske Asbjørn Jaklin  med Hvite løgner. Jeg leste hans forrige kriminalroman; Rød sone, som jeg likte veldig godt. Den leste jeg på kafeer rundt i Krakow.  Hvor jeg kommer til å lese Svart frost, vet jeg ikke. Den må jeg også lese, derom ingen tvil.

Kos med bok og kaffe på Cafe Ritz

Rød sone av Asbjørn Jaklin - aktuell Rivertonpriskandidat

Som jeg skrev i dette innlegget har jeg satt meg mål om å lese de Rivertonnominerte krimromanene i år. I går kveld ble jeg ferdig med Rød sone av Asbjørn Jaklin.  Det var en spennende bok, synes jeg. Her møter kald krig nåtid i Tromsø. Journalist Alexander Winther, kalt Alex blant venner får en historisk sak å bryne seg på, da en gammel jagerflypilot dør under en konferanse i ishavsbyen.

Gapestokk av Monika N. Yndestad (norsk krim) med fotos

Gapestokk er journalist Monika N. Yndestads andre krimbok om Alice Bratt. Jeg likte hennes forrige bok Jentene fra balletten godt, og var derfor spent på Gapestokk. Denne gangen er temaet hevn og pressens nådeløse vesen.  Også her har unge jenter en sentral plass i handlingen.

Frostgraven av Sonja Holterman (med krim-smakebit)

I anledning den internasjonale kvinnedagen  8. mars i går la jeg Frode Granhus` Djevelanger litt tilside og kastet meg over den splitter nye boka til Sonja Holterman ; Frostgraven.  Det høres litt kult ut å si det slik, men sannheten er at jeg brant etter å lese boka, etter å ha hørt forfatteren snakke om den på et bokmøte på Hovedbiblioteket sist torsdag. Jeg startet like så godt og leste den nesten i ett strekk kun avbrutt av litt spising og TV-titting utpå lørdagskvelden. Det sier jo litt...

På direkten av Anne Cecilie Remen. En drivende god krim som ga meg pustebesvær.

Ja, det er sant. De siste 100 sidene gjorde faktisk det. Ga meg pustebesvær. Makan til driv og spenning skal du lete lenge etter. På direkten er er journalist Anne Cecilie Remens debutroman fra 2011. Handlingen forgår i journalistmiljø i Oslo, hvor både store aviser og TV er aktive aktører.

Jordtårer av Frode Eie Larsen

Spennende krim av Larvikforfatter

Dette er Frode Eie Larsens tredje krimbok, og min første. Jeg har hans to første bøker i samlingen, og hadde så vidt startet på den andre; Frostrøyk, før jeg møtte forfatteren på Oslo bokfestival nylig. Da anbefalte han enten å begynne på nummer 1; Hemmeligheten , eller nummer 3, Jordtårer. De to første henger på en måte mer sammen, enn den tredje som godt kan leses uavhengig, selv om vi følger samme politimann Elli. Siden jeg ikke er noen kronologifreak, så var det helt ok for meg å hoppe rett på Jordtårer. Og det ga faktisk mersmak.

Hulemannen av Jørn Lier Horst

Etter  å ha fulgt med og lest noen bøker av Stavernforfatter og politimann Jørn Lier Horst, ventet jeg med spenning på hans siste;  Hulemannen.  Jeg var også på lanseringen i Stavern sist onsdag, noe som bare trigget spenningen enda mer.  Det har tatt noen dager å lese boka, ikke fordi den var tung eller kjedelig eller noe (nei, gud forby!), men fordi jeg har fartet og jobbet og vært intens oppe i andre ting enn lesefordypelse. Og så måtte jeg lese ferdig en annen påbegynt bok også. Men i dag, før jeg gikk på seinvakt, rakk jeg innspurten på krimboka, og for en innspurt!

SVIK av Trude Teige. Interessant, spennende og velskrevet krim

Etter et forfattermøte med Trude Teige på Bookstars i Trondheim sist mandag, ble jeg så fascinert av historien hun fortalte rundt boka SVIK, at det var ingen tvil om at denne boka måtte jeg ha, tvert.

Jeg startet på den tirsdag kveld og leste den ut nesten i ett strekk onsdag. Det sier jo ganske mye..

Trude Teige på Bookstars i Trondheim

I ettermiddag møtte jeg min bokblogg- og fotovenninne Randi , som har bloggen Reading-Randi, på Gjest Baardsen kafe på Trondheim folkebibliotek. Etter en trivelig prat  bestemte vi oss for å dra på foredrag med Trude Teige på den kule boksjappa Bookstars i Thomas Angells gate kl.18.00. Det angrer jeg ikke på.

Vellykket debut fra Frits de Bourg: En kald død

Jeg har bestemt meg for å lese noen av de nye krimdebutantene i år. Norske Frits de Bourg er en av dem. Han har gitt ut "En kald død" med handling fra Oslo og Drammen på femtitallet. Boka tok seg veldig opp etterhvert. Starten var litt treg, men det kan ha med at dette var en helt annerledes bok enn de andre jeg har lest i det siste. Det er kanskje urettferdig å lese en norsk debutant etter Flynn og Brekke. Eller kanskje ikke, siden de kun har skrevet tre bøker hver. Men stilen er uansett annerledes..

Bokbrunch

Rakk å lese ut denne boka, som tok seg veldig opp, før jeg nå går på seinvakt. To vakter igjen så reiser jeg hjem til Trondheim en tur. Gleder meg veldig. Da blir det ny krim på flyplassen.:) Omtale av En kald død kommer... Ønsker dere alle en fin dag videre.:)

Åpne sår (Sharp Objects) av Gillian Flynn: Grusomt, nakent, men godt skrevet

Jeg leste Gillian Flynns andrebok Mørke rom rett før jul, og ble virkelig beveget av den sterke krimromanen. Derfor ønsket jeg også å lese hennes førstebok Åpne sår, ganske fort. Og det har jeg nå gjort. Den satt ikke like godt som Mørke rom, synes jeg, men denne var også utrolig sterk.

Råsterk roman om unge jenter som skeier ut: Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad.

Vellykkede jenter endrer adferd over natten. I barnevernet i Bergen ble de kalt "Jentene fra balletten". Journalist Alice Bratt lager en sak på dette, og ruller opp stygge ting.

15 år gamle Mina blir utsatt for overgrep av en person hun og mange i Os har stor tillit til. Overgrepet endrer livet til Mina. Fra å være ressursterk og aktiv, begynner hun å skulke skolen, mister interessen for det hun likte før og begynner å ruse seg. For å komme bort fra smerten, for å glemme. Hun kan ikke snakke med noen, da hun  er truet til taushet. Hva har vel hun å stille opp med mot øvrigheta?