Hund uten grav av Torkil Damhaug - uhyre spennende og velgjort kriminalroman

 Torkil Damhaug er en av mine desidert største favorittforfattere i norsk kriminallitteratur. Han skriver spennende bøker, skriver dem svært godt med dybde og psykologisk innsikt, og hever seg langt over en gjennomsnitts krimroman. Så fikk han også Rivertonprisen for tredje gang, for nettopp denne boka. Så vel fortjent. Det er en bragd ingen før ham har greid. Hund uten grav er muligens den beste av bøkene, selv om jeg også har andre favoritter, som for eksempel Ildmannen og Den femte årstid. Alle disse tre har fått Rivertonprisen. Hund uten grav ble en av mine påskekrimbøker i år.

Glimt fra Trondheim Krimfestival 11.11.2022 . En fantastisk flott kveld.

 En regntung og mørk kveld  i november, trosset en gjeng frivillige, gjester og publikum for å delta på Trondheim Krimfestival. Jeg måtte innom Trondheim Torg for å kjøpe meg paraply for ikke å bli søkk bløt da jeg gikk Erling Skakkes gate ut og litt til. Grunnet pandemien er det vel et par-tre år siden festivalen ble avholdt.  Denne gangen ble den holdt på Justismuseet, noe som viste seg å være en perfekt ramme for arrangementet. Her er noen glimt:

Her er plakaten med gjester.  Mye spennende på programmet.

Høstmøte med Cappelen Damm på Royal Garden 13.09.22

 Cappelen Damm er Norges største forlag, noe høstkatalogen deres bærer preg av. På Royal Garden i går kveld var de tilstede for å presentere høstens bøker for bokhandlere, bibliotekarer og et lite knippe bokbloggere. Noen forfattere hadde de også med seg, noe som alltid er gøy. Jeg har vært så heldig å få være med på disse møtene noen år nå, og jeg koser meg like mye hver eneste gang:)

Cecilie Nessheim og Knut Gørvel (godt gjemt bak Cecilie), er stødige ledere av kvelden i år som før.

Cappelen Damm høstmøte september 2019

Bokhøsten er i full gang. Cappelen Damm er tredje forlaget som har gjestet Trondheim i høst med sin presentasjon av nyheter.  ( blant dem jeg har vært på) Stedet var som sist Scandic Nidelven, kjent for deilig mat, noe vi også fikk erfare med en herlig buffet. Mange bokhandlere og bibliotekarer kommer rett fra jobb og er sultne. Det var også Randi og jeg.
Cappelen Damm er Norges største forlag og det å plukke ut noe fra denne rikholdige katalogen kan ikke være enkelt. Her er noen smakebiter:

Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.

Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (3) lørdag og søndag

Lillehammer. 3. og 4. juni. Innspurten. 
Planene var større enn deltagelse på diverse poster disse dagene også. Men sånn er det. Søvn, mat og sosialisering er også viktig. Mer kritisk til hva man løper på enn før også, antar jeg. Lettere å velge bort noe.
Både lørdag og søndag kom jeg meg opp til frokost sammen med de andre. Hyggelige stunder. Og jeg som er så morgentrøtt er forundret over at jeg orker å prate så mye som jeg gjør. Får et morgenkick, kanskje noe er i endring? Som noen sier de blir med alderen, mer våkne om morran. Ikke så dumt det, i grunn. Selv om søvnbehovet fortsatt er stort, kan det hjelpe å tvinge seg opp til frokost.
De fysiske basale behovene er også viktige på festival. Slik at man henger med og holder ut. Jeg valgte å bruke et par timer på å blogge på lørdagen før jeg dro ut. Det hjelper å fordøye inntrykkene med å skrive om dem. Angrer litt på at jeg ikke fikk med meg Espedal og Porter om sorg, når jeg leser hva Elisabeth skriver. Men jeg kan jo lese Porters bok.

Her kommer noen snutter fra lørdag og søndag:

Åsne Seierstad og Demian Vitanza om Syriafarerne. I samtale med Laila Bokhari. ( i midten) Et av høydepunktene for min del. (foto: Anita Ness)

En femte årstid av Torkil Damhaug: En forrykende og kompleks psykokrimthriller

En femte årstid holdt meg våken til kl. 03.00 i natt. Vanskelig å legge fra seg. Heldigvis har jeg ferie, og jeg hadde planlagt å lese denne når jeg har nok fri til å lese nogenlunde sammenhengende. Jeg vet hvordan det gå kan gå med lange spennende bøker. Man får ikke lyst til å sove eller gjøre noe annet før boka er ferdig. Jeg har lest mye av Damhaug før, vet han er god. Sånn krim som jeg liker. Psykologisk thriller blandet med krim. En femte årstid holdt meg like mye i ånde som Ildmannen.

Oppsummering september -14

September har vært en travel måned med mye reising. Jeg har vært på Oslo bokfestival og Bokbloggertreff, en sosial miniferie i Irland og en kort fjelltur i Trollheimen. Så lesing har det ikke blitt så mye av, men det jeg har lest har vært bra. Været har vært nydelig, høstfarger er nå i full flor. September bar også preg av mange bokmøter, lanseringer og mange nye bøker i heimen.

Ildmannen av Torkil Damhaug. En forrykende intens thriller. (med smakebit)

Torkil Damhaug fikk Rivertonprisen for denne boka i 2011. Det forstår jeg. For en mer velskrudd psykologisk thriller skal man lete lenge etter.  Jeg har nå lest de fire mest kjente thrillerne av Damhaug, og mener at forfatteren befinner seg i det absolutte tetskiktet av gode spenningsforfattere her til lands, og kanskje utenlands også.

Torkil Damhaug: Sikre tegn på din død - gysende god psykologisk thriller

Torkil Damhaug har etablert seg som en solid og dyktig krimforfatter , som jeg synes flere bør få øynene opp for . Eller ørene, for den sags skyld. Selv hørte jeg hans siste bok Sikre tegn på din død, både som lydbok på Storytel, samtidig  som jeg innimellom vekslet mellom å lese boka i papir. Jeg kan med en gang si at jeg foretrakk papirutgaven.  Ikke fordi at lydbokversjonen var dårlig, men fordi den krevde en del konsentrasjon i starten for å komme inn i boka.  Det ble lettere når jeg leste, samt at jeg  også synes at den var mye mer skummel når jeg leste, enn når jeg lyttet.

Smakebit på en søndag (87): Sikre tegn på din død

Jeg tester ut Storytel, Cappelen Damms strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker. Jeg leste i Berits blogg at hun hadde hørt denne boka på Storytel, og i går lasta jeg ned den selv. Jeg har papirboka i hylla fra i fjor da Sikre tegn for din død kom ut, og nå får jeg endelig lest den, kombinert i lyd og papir, og også e-bok på mobilen, hvis jeg vil. I dag har jeg ikke hørt noe på denne boka som jeg hadde planlagt. Været var så fint så jeg satt stort sett ute og leste aviser og boka Innsirkling 2. Den fikk dere jo smakebit av sist søndag, så i dag får dere en liten krimbit fra Torkil Damhaugs siste istedet.

Uhyggelig bra thrillerkrim av Torkil Damhaug: Se meg Medusa

Se meg Medusa er en krim, eller mer en psykologisk thriller kanskje, eller begge deler, som jeg husker fikk veldig bra kritikk da den kom ut i 2007.  Endelig har jeg fått somlet meg til å lese den. Jeg hadde den som pocket i kofferten og tenkte jeg skulle be om å få den signert da jeg skulle på kurs med forfatteren  i Firenze nylig, men  det fikk jeg ikke somlet meg til. Å be om signatur altså, men jeg har da i det minste en signatur på kursbeviset vi fikk.  Vel, nok om det og tilbake til boka. Jeg har tidligere lest Døden ved vann, som jeg likte veldig godt. Hans nyeste Sikre tegn på din død, ligger hjemme og venter, jeg måtte prioritere pocket i kofferten og ikke de harde bøkene.

Smakebit på en søndag (55 ) : Se meg Medusa

Jeg er nettopp ferdig med The Hours i Lines lesesirkel og jeg varsler at innlegget blir publisert kl.12.00 søndag. Men jeg må jo også delta i denne spalten, as usual, så da får dere en smakebit av boka jeg så vidt har begynt på og har lest på senga de siste dagene, Se meg Medusa av Torkil Damhaug. Det er norsk krim, og opptakten lover godt.

ITALIA (2): Firenze og skrivekurs

Jeg har vært over en uke i Firenze. Anledningen var at jeg meldte meg på et skrivekurs med Bernt Roald Nilsen og Torkil Damhaug som jeg ikke kunne si nei til, og så klaffet det veldig bra med at jeg returnerte fra Mexico da.
Firenze, Italia- jeg har alltid hatt et sterk dragning mot Italia. Jeg har vært i det mangfoldige landet tre ganger før, men aldri i Toscana . Selv om jeg har ønsket, spesielt på grunn av de gode Chianti-vinene. Men nu altså, den 7 november  landet jeg på den lille flyplassen i denne vakre delen av Italia. Her kommer en liten rapport fra disse dagene. 9 dager ble det på meg i Firenze siden jeg stadig trengte flere dager der etter at kurset var ferdig mandag. Og jeg kan fortsatt ikke si at jeg er ferdig med Firenze..

Duomoen by night

Boken på vent ( 48): Sikre tegn på din død

av Torkil Damhaug.
Jeg fikk denne boka i posten rett før jeg dro på ferie, og den ligger nå trygt i bilen min min på Gardermoen håper jeg. Den skal jeg ta fatt på ganske snart, når jeg kommer hjem, eller på min neste reise. Det som er ekstra gøy er at jeg treffer Torkil Damhaug i Firenze i september, på et skrivekurs han og Bernt Olav Nilsen skal ha. Så jeg må nok ha med boka i kofferten så jeg får den signert.;)

Nye bøker på Trondheimsalg

Akk o ve. Maisalg på Norli, maisalg på Ark. Måtte jo kjøpe noe da, men sant skal sies at jeg gjorde virkelig gode kupp, det synes jeg i alle fall selv. En dårlig nyhet: Bookstars, den herlige bokhandelen, er konkurs. Jeg skulle innom der og så den triste plakaten i vinduet. Men de jobber med en gjenåpning...
Vel mine nye bøker ser dere her:

Døden ved vann av Torkil Damhaug- en medrivende og sterk krim

Endelig fikk jeg lest Døden ved vann, som har stått i hylla en stund etter et kjøp på salg. Nå skal det sies at jeg enda lenger har hatt lyst til å lese denne boka som jeg har hørt så mye bra om. At Damhaug har bakgrunn som psykiater er også interessant. Hvordan vil dette prege bøkene hans, for eksempel.

Frokost på biblioteket og litt bokshopping

Jeg er jo på flyttefot og gjorde unna noen siste viktige ærend i byen i dag. Etter å ha handla ny presskanne, vannkoker, gått til frisør etc, så dro jeg på biblioteket for å se om de hadde noen egnede lydbøker til kjøreturen til helga. Der fant jeg Torkil Damhaugs Døden ved vann, som jeg har på hylla ulest, og det samme med Cecilia Samartins Drømmehjerte. Og så ble det et farvel med Trondheim folkebibliotek og kafeen Gjest Baardsen i denne omgang.

Bibliotekkafeen har noen nydelige skillingsboller og fiberbrød, gratis wi-fi og..