Mars er straks over. Det regner og blåser her i nord, vekslende kriminelt vær med solgløtt innimellom. Påskeferien er i gang. Mars har vært ganske travel med møter, kurs, kostomlegging, noe jobb, familieanliggender og en del lesing. Ikke så mange bøker lest som i januar og februar , men likevel har jeg lest 13 bøker. Det er ganske så bra.
Jeg trodde jeg hadde lest Fuglane, men det kan hende jeg blander sammen med Isslottet av samme forfatter. Den/de leste vi i forbindelse med skolegang i yngre år. Pensum. Uansett så tenkte jeg at det kunne bli fint med en gjenlesing siden det er over førti år siden jeg var så ung, antagelig enda lengre siden den ble lest på skolen. Nynorsken her er såpass krøkkete- ispedd dialekt- at jeg skjønner at vi ikke ble glad i nynorskfaget ved å lese slike bøker tidlig i ungdomstiden. Det må nesten ha vært på ungdomskolen, eller 1.videregående. I dag går det heldigvis mye lettere siden jeg har vent meg til å lese nynorsk i mange varianter. Men over til selve romanen:
Vil du ha en spennende, interessant og skremmende thriller til påske, så vil jeg anbefale Chimera av Gert Nygårdshaug. Boka ble utgitt i 2011, altså 10 år siden og handler om en viruspandemi i tillegg til klima- og miljøvern.
Nå har jeg lest Jobs bok, den kjente og for mange kjære, poetiske boka i Bibelen som flere har latt seg inspirere av. I den kristne Bibelen tilhører den de poetiske bøkene, i den jødiske tilhører den ketubin; skriftene. Altså litt forskjellig alt etter hvilken religion man befatter seg med. Jobs bok tilhører der visdomskriftene, hvis mål er å formidle religiøs og etisk innsikt.
Hanne Kristin Rohde har etterhvert blitt en etablert spenningsforfatter her til lands. Hun skriver krim for barn og unge, Blålys-serien, samt krimserien om etterforsker Wilma, som nå har blitt til fem bøker. Jeg har lest de to første, og nå den femte. Jeg husker jeg synes det var en del å gå på når det gjaldt språket i de første to bøkene og ble positivt overrasket over den gode utviklingen. Denne boka synes jeg var bra, den fløt lett, selv om det var mange innviklede tråder å følge.
Lørdag, altså i går, fikk jeg med meg mye. Hodet var mer på plass og ute var det kraftig vind og snø, et vær til holde seg inne i. Hurtigbåtene over fjorden ble innstillt. Perfekt krimvær. Som Hanne Gellein sa det på fredag: Det er mye vær i Trondheim.
Her kommer noen korte snutter med tekst og bilder av hvem som deltok, hva fikk jeg med med, verdt å huske etc.
Første dag av den digitale Krimfestivalen er over. I fjor deltok jeg fysisk i Oslo, det var kjempegøy. I år var ikke det mulig. Men en digital variant hvor vi kan følge alle programpostene hjemmefra er heller ikke dumt. Her kan man velge og vrake blant en drøss med programposter med ca 50 krim- og spenningsforfattere. Her er min dag på festival:
Beklage alle at det tok sin tid å få trukket vinnerne. Det ble så mye her på nyåret og så gikk tiden. Jeg kjøpte gevinstene i høst, så det er ikke der det stoppet.
Hvem har ikke hørt om ødipus-komplekset? Det var Sigmund Freud som lanserte begrepet i sin tid. Det psykologiske begrepet stammer fra sagnet som den greske tragedien om Kong Oidipus bygger på. Oidipus vokste opp uten sine biologiske foreldre og kom til å drepe sin far og begjære og gifte seg med sin mor.
Jeg har lest dramaet og jaggu meg var det sterke saker.
Tyske Romy Hausmann har gjort knallsuksess med sin debut Elskede barn. Det er en blanding av psykologisk thriller og krim. Om bortføring og å være innesperret i fangenskap over lang tid med en syk syk mann. Knallspennende!
Jeg sitter og hører/ser på #Debatten på NRK nå hvor temaet er forslaget til ny rusreform. Siden jeg nettopp har lest Heroin Chic (for noen dager siden), lurte jeg faktisk på hva Maria Kjos Fonn mener om dette. Kanskje har hun skrevet noe om det i spalter i avisene, men i så fall har jeg ikke fått det med meg. Det er sikkert at det er mange sider med dette reformforslaget, som jeg ikke skal diskutere her. Nei, jeg vil bare si noen ord om Heroin Chic, boka til Kjos Fonn, om en ung jentes heroin- og rus/pilleavhengighet.
Jeg leste tegneserieromanen for en del dager siden, men har lyst til å skrive kort om den, samt legge ved noen bilder fra den flotte boka. Det er igjen David Zane Mairowitz som har tilrettelagt for adapsjon av et berømt verk, denne gangen Henrik Ibsen sitt drama Peer Gynt. Norske Geir Moen er kunstneren i denne gangen. Han har gjort en fantastisk jobb med heftige tegninger.
Å lese skuespill er faktisk ganske artig. Jeg leste i Dantes Helvete før i dag, men slet med konsentrasjonen og la den fra meg etter 20 sider og gikk over til Becketts Godot. Det var noe helt annet ja, enkelt språk, klare bilder og scenehenvisninger, fascinerende tekst, så her gikk det unna og vips så var boka lest. Jeg passet på å ta meg kort pause mellom de to aktene, da. Later som jeg er på teater..
En rosa krimbok? Jepp. Jeg var til å begynne med skeptisk til boka på grunn av coveret, men etter å ha lest bakpå og bladd i den, fant jeg ut at den kunne være interessant. Og det var den. Spennende, innfløkt og interessant. Her snakke vi bortføring, (rosa-grønn) bloggere/instagrammere, fasader og mørke hemmeligheter.
Drep ikke en sangfugl, heter romanen på norsk. Den har jeg hatt i hylla mi noen år, og hatt på lista for å lese i 1001-bok-sirkelen flere ganger, men min utgave har så liten skrift og det blir litt ekstra tungt å lese. Da jeg fant denne tegneserieutgaven på biblioteket lånte jeg med den hjem. Den har også ligget litt og lånet har blitt forlenget et par ganger. Neste uke går lånefristen ut og den kan ikke forlenges flere ganger. Så da måtte jeg jo skjerpe meg, engelsk eller ikke. Har en bøyg for å lese engelske bøker, fordi de tar lengre tid. Denne tok litt lengre tid, men den var ellers veldig veldig lett å lese. Dialogene er muntlige, selvsagt, og tekstboksene innimellom var heller ikke avskrekkende. Jeg trengte ikke slå opp i ordboka en eneste gang.
Ole Asbjørn Ness er en nesten ukjent forfatter for meg. Jeg kjenner til romanen Aftenlandet (som jeg har i ulesthylla), men har ikke lest noe av ham før nå. Han vant Tarjei Vessas debutantpris for Det er natt i 2004, og ble nominert til Ibsenprisen for hørespill Flavnaden i 2011. At han har talent vitner dette om, samt at han er allsidig. Men hvorfor skrive krim? Det vet ikke jeg, men at han behersker også det formatet, er det ingen tvil om. Fem dager i mai er både spennende, velskrevet og aktuell.
Nå er mars her og ny runde i diktsirkelen er i gang. Et par av mine bokbloggerfrender har allerede vært ute med innlegg om sine bidrag, og jeg skal ikke være dårligere jeg heller;) Jeg er i gang med Dantes Den guddommelige komedie, men det er usikkert om jeg greier å bli ferdig med den i løpet av mars. Jeg har også satt opp Pablo Nerudas Oder, og den ene av de to bindene skal jeg i alle fall forsøke lese. Kategorien i mars er: Klassiker , og her er det et hav å ta av, både norske og utenlandske. I helga leste jeg denne diktsamlingen av William Blake, og foreløbig blir det mitt bidrag, men som sagt; jeg har en ambisjon om å lese Oder også. Denne diktsamlingen av Blake er aldeles nydelig, bare så det er sagt.
Jeg er fan av Agnes Ravatn. Jeg har nå lest alle essay-samlingene hennes, samt romanen, med unntak av Veke53. Hun er skarp, fornøyelig, morsom. Første gangen jeg fikk øye på Ravatn var på et pub-til-pub-arrangement på Litteraturfestivalen på Lillehammer, der hun leste fra sine essays sammen med Knut Nærum. Han leste sine ting. Jeg tror hun da leste fra Folkelesnad og Stillstand. I Stillstand har hun et fornøyelig essay om være på Litteraturfestivalen, (mye vin og Håkons Pub), om det var før denne festivalen jeg så henne elle den samme, vet jeg ikke. Essayene ble først publisert i Dag og Tid før de ble samlet til disse bøkene. Så det er godt mulig hun leste fra de som er i Stillstand selv om hun skrev om festivalen hun var på, hvis du skjønner. Men nå er det Folkelesnad det gjelder:
For en fantastisk roman! Jeg hørte mange superlativer om hennes forrige roman; Der det finnes fuglar, og har lenge hatt den på TBR-lista mi. Nå kom hennes nye roman Ein lykkeleg slutt meg i forkjøpet, så da startet jeg likeså godt med den. Før jeg sier noe om boka, så må jeg bare konkludere med at dette er noe av det villeste jeg har lest på lenge.
