Han er min av Oyinkan Braithwaite. Litt fornøyelig, litt mørk og veldig lettlest kortroman

 Oyinkan Braithwaite gjorde stor suksess med sin debutroman Søsteren min er seriemorder. Jeg likte boka ganske godt. Kjøpte den signert under Krimfestivalen  i fjor, like før Norge stengte ned. I den nye boka; Han er min, ligger pandemien gjennom historien som et tynt bakteppe. Jeg likte boka, som er en kortroman skrevet som del i et program for å få unge briter til å lese. Den er enkel, kort, lettlest, kan like gjerne betraktes som en lang novelle som kortroman, kanskje. Samme det. Mer om historien under bildet:

Noen krimtips: Risiko av Sven G.Simonsen, Brennende hat av Val McDermid, Norske tilstander av Lars Lenth og Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite

Siden jeg blogget sist har koronaen kommet i full fart inn i Norge og verden forøvrig. Jeg har lest svært lite siden jeg kom hjem fra Oslo 8.mars, grunnet kontinerlige oppdateringer i nyheter og  facebook, bekymringer, endringer på jobb, stadig nye restriksjoner, hjemmekontor, hjemmetrening (nja, sådær, men prøver) og andre familiære omstendigheter som også tar tid og energi. Å finne lesero, bloggelyst og konsentrasjon er ikke så lett for tiden, men det blir forhåpentligvis bedre etterhvert. Enn så lenge ønsker jeg i allefall å skrive litt kort om de siste bøkene jeg har lest, så de ikke går helt i glemmeboka. Krim og thrillere, that`s it. Har prøvd å lese andre bøker, men det er ikke så mye som frister for tiden.

Krimfestivalen dag 2, fredag 6.mars - høydepunkter

Jeg velger å dele opp de siste to dages opplevelser i to innlegg, så de ikke blir så store. Fredag satt jeg og så på live-streamingen fra Cappelen Damm-huset frem til ca kl. 15.00 . Da gikk jeg ned Universitetsgata til Norli der det skulle være krimkafe med to av hovedgjestene, suksessforfatterne Oyinkan Braithwaite og Alex Michaelides. Jeg regnet med at det var fullt hus, men der tok jeg feil. Jeg fikk meg til og med plass helt fremst, en meter fra forfatterne omtrent, og det ga meg gode bilder, men likevel føltes det  litt kleint å sitte å knipse nå nært. Vel, jeg håper de er vant til det.

Nigerianske Oyinkan Braithwaite signerer etter bokbadet på Norli. Dette var faktisk den eneste signeringskøen jeg så/vet om, siden de i Cappelen Damm-huset hadde valgt å ikke ha signerings-køer i år pga Corona-smittefaren. Det er lett at folk står for tett sammen da. Folk ble oppfordret til å huke forfatterne direkte for å få signert bok.  Jeg kjøpte Min søster er  seriemorder, noe jeg hadde planlagt å gjøre. Min eneste kjøpte bok denne gangen. (klapp på skuldra til meg selv)