Krimfestivalen dag 2, fredag 6.mars - høydepunkter

Jeg velger å dele opp de siste to dages opplevelser i to innlegg, så de ikke blir så store. Fredag satt jeg og så på live-streamingen fra Cappelen Damm-huset frem til ca kl. 15.00 . Da gikk jeg ned Universitetsgata til Norli der det skulle være krimkafe med to av hovedgjestene, suksessforfatterne Oyinkan Braithwaite og Alex Michaelides. Jeg regnet med at det var fullt hus, men der tok jeg feil. Jeg fikk meg til og med plass helt fremst, en meter fra forfatterne omtrent, og det ga meg gode bilder, men likevel føltes det  litt kleint å sitte å knipse nå nært. Vel, jeg håper de er vant til det.

Nigerianske Oyinkan Braithwaite signerer etter bokbadet på Norli. Dette var faktisk den eneste signeringskøen jeg så/vet om, siden de i Cappelen Damm-huset hadde valgt å ikke ha signerings-køer i år pga Corona-smittefaren. Det er lett at folk står for tett sammen da. Folk ble oppfordret til å huke forfatterne direkte for å få signert bok.  Jeg kjøpte Min søster er  seriemorder, noe jeg hadde planlagt å gjøre. Min eneste kjøpte bok denne gangen. (klapp på skuldra til meg selv)

Øverst til venstre: Alex Michaelides, krimsensasjonen som har skrevet Den tause pasienten. Både Michaelides og Braithwaite var blant de to jeg hadde sett frem til å møte. Det samme med Camilla Grebe, men hun hadde meldt forfall til festivalen. Islandske Ragnar Jonasson kom heller ikke da hans norske forlag Gloria har gått konkurs. 

Jeg har lest Den tause pasienten, en knallgod psykologisk thriller/krim. Her snakker Michaelides om hvorfor han skrev akkurat denne boka, om dette temaet. Han har selv gått i terapi, møtt både gode og dårlige terapeuter og har brukt av sine erfaringer for å skape karakterer og plott.  Han var veldig opptatt av å få suksess tidligere skrev han, det gjorde det nok vanskelig for ham å slappe av nok , han prøvde for hardt. Etter å selv gått i terapi har han fått bukt med en del greier, slappet mer av og nå lyktes han med å skrive en suksessroman, men han var ikke fokusert på at det skulle bli det.

Men det ble det verden over og filmrettighetene er solgt. Brad Pitt skal produsere den. Gjett om jeg gleder meg til å se den.:)

Michaelides hadde det travelt og skulle rekke et fly, så det ble bare 15 minutter med ham, men det var interessant. Sympatisk type.

Etter Krimkafeen med disse to briljante debutantene, dro jeg på fredagspils i Teaterkjeller`n med Tom Egeland. Det er kjempekoselig. Tom Egeland er morsom, tørrvittig og flink til å lede samtalen ved å gi de andre plass:

Her er et knippe av gjestene hans:

Frode Eie Gjørtz-Larsen. Har skrevet flere bøker i serien om Eddi Stubb fra Larvik. Egeland spør hvordan det er å operere i samme distrikt og by som Jørn Lier Horst. Stubb og Wisting er jo egentlig kolleger. Larsen svarer at det går i grunn greit, de trenger jo ikke være på samme team, eller samme skift. Dessuten er det noen fordeler, i og med at han kan bruke Horst sin suksess med Wisting til å forklare hvor han selv skriver bøkene sine fra.

Larsen står dessverre nå med et ferdig redigert manus uten forlag, siden Gloria nettopp har gått konkurs. Egeland gjorde sitt for å selge inn boka til forleggere i salen, og om det ble budrunde etterpå, vet jeg ikke, men jeg håper han får kontrakt med en eller annen, for den nye boka; Det blir så kaldt , vil jeg lese. Jeg har lest de andre Eddi Stubb-bøkene.

Fritz de Bourg, aktuell med Dykket. Interessant, leste den første boka hans, må få lest resten av serien også.

Monika Yndestad fra Bergen. Journalistkrim, som jeg har lest alle bøkene av med unntak av den siste; Ulmebrann. Den står på tapetet etterhvert.
(hvordan rekke alle disse bøkene som kommer fortere enn vinteren)

Forfatterparet Tore Aurstad & Carina Westberg, nominert til Riverton for Nattevandreren og Djeveldansen. De har skrevet tre historiske krimbøker fra gamle Kristiania, har lest Djeveldansen og likte den godt. Den nye er en samtidskrim, Stråmann, har jeg også lest, men ble bare passe begeistret.
Om en oversetter og frilanser; Robert Vinter, en litt slarkete fyr. mer kommer nok om han, forsto jeg dem rett.

 Øistein Borge er aktuell med bok nr 4 om etterforsker Bogart Bull. Utrolig gode bøker, jeg gleder meg til den neste, som har handling fra blant annet Argentina og Mallorca, der Borge bor.
Han ble også nominert til Riverton, for Den som aldri dør i 2018. Jeg har nettopp lest Jeg er nummer 13. 

Sven Petter Næss var også med blant Egelands gjester, men han ble det ikke noe bra bilde av. Han er aktuell med Skjebnesteinen, les mer om den her
Han snakket litt om sin indiske stamtavle. Hovedpersonen i bøkene hans er også av det. Virker interessant.

Neste post i kjelleren er det Gunnar Staalesen som leder. Temaet er nåtidskrim/fortidskrim. 

Jan Mehlum skriver nåtid, men mye som skjer kan relatere seg til mange år tilbake, som feks en bok han har skrevet basert på Fritz Moen-saken. (den må jeg lese. Din eneste venn, heter boka. )

Hans Olav Lahlum, samt Ingebjørg Berg Holm har også skrevet historisk krim, det krever veldig mye research sier Ingebjørg, så i år kommer hun med en samtidskrim.

Etter en pause og litt mat,  blir jeg med på Festaften på Centralteatret.  Først er det Teaterimproviasjon med Helen Vikstvedt, Torbjørn Harr og Jan- Paul Brekke. Det var ganske gøy.

De er flinke.

Deretter fengslende samtaler med Helene Flood (Terapeuten ) og Jørn Lier Horst (under), ledet av Marte Spurkland. Flood er psykolog, men har ikke jobbet klinisk de siste ti årene, da har hun drevet med forskning. Hun har brukt av sin erfaring som behandlende psykolog, og mener det er godt at det er noen år siden hun jobbet tett på folk, en fordel med avstand når man skal skrive en bok som handler om en terapeut. Hun har skrevet hovedooppgave om skam og er opptatt av det temaet.

Terapeuten er solgt til mange land, filmrettighetene er også solgt etter en runde med flere interesserte i USA.

Jørn Lier Horst er aktuell med Illvilje, der han utforsker ondskap. Det er tredje cold case-boka med Wisting og det jobbes med en til. 

Og her, en jeg var spent på, irske Adrian McKinty som har skrevet den bestselgende Kjeden, en psykologisk thriller. McKint er kritikerrrost for tidligere krimbøker, men de solgte lite, så han bestemte seg for å skrive en bestselger, inspirert av kjedebrevene man skrev i gamle dager, koblet til kidnappingssaker i Mexico han fikk høre om.

Og boka slo til..gitt.

McKinty var et fyrverkeri å høre på. Han snakket også om sosiale medier som facebook og ba folk innstendig om ikke å legge ut for mye privat info der. Han er sjokkert over hvor mange som er som en åpen dør, legger ut at de er  borte noen dager, garasjen er åpen, døra er åpen, nøklene ligger der og der, masse bilder av ungene etc. Via sin kones fb-konto fant han frem til utrolige mange venner av hennes venner som la ut masse sånt. Nifst, sa han. Ikke gjør det!

Jeg har Kjeden på pdf, og skal lese den snart. Gleder meg!

T.h.: På vei hjem til hotellet, eller var det fra, forbi et annet kjent "hotell" . Ser du det?


Innlegg fra dag 1 her

God natt! More to come ...