Hvem har ikke hørt om ødipus-komplekset? Det var Sigmund Freud som lanserte begrepet i sin tid. Det psykologiske begrepet stammer fra sagnet som den greske tragedien om Kong Oidipus bygger på. Oidipus vokste opp uten sine biologiske foreldre og kom til å drepe sin far og begjære og gifte seg med sin mor.
Jeg har lest dramaet og jaggu meg var det sterke saker.
Å lese skuespill er faktisk ganske artig. Jeg leste i Dantes Helvete før i dag, men slet med konsentrasjonen og la den fra meg etter 20 sider og gikk over til Becketts Godot. Det var noe helt annet ja, enkelt språk, klare bilder og scenehenvisninger, fascinerende tekst, så her gikk det unna og vips så var boka lest. Jeg passet på å ta meg kort pause mellom de to aktene, da. Later som jeg er på teater..
Inspirert av Tine har jeg nettopp lest skuespillet Nokon kjem til å kome av Jon Fosse. Jeg synes det er kjekt å kunne lese noe kort innimellom, særlig fordi jeg har en del tykke bøker i vente. Boka lånte jeg på Bookbites, det tok 1 minutt å hente den ned til iPaden og 39 minutter å lese den. Skjønt jeg tok meg litt bedre tid, ville ikke gå glipp av noe. Det er jo Fosse, ikke sant.
Det er svært sjelden jeg leser skuespill. Jeg spilte en del amatørteater i yngre år, og da ble manus lest og pugget, men å lese et skuespill som skjønnlitteratur er litt uvant. Og spesielt Shakespeare, som er annerledes i både form og språk. Jeg greide ikke annet enn å lese med den rytmen som traff meg i starten, det poetiske, i stor grad på rim, og innimellom slik som jeg har sett og hørt på teater da Shakespeare har blitt oppført. Jeg prøvde underveis å lese litt mer "normalt", men fikk det ikke til. Handlingen derimot, gikk nå sin gang.
