Viser innlegg med etiketten Silvia Avallone. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Silvia Avallone. Vis alle innlegg

tirsdag 13. januar 2015

Boken på vent (102) : Marina Bellezza

Jeg ser sånn frem til å lese flere utenlandske bøker igjen. Særlig glad ble jeg da jeg oppdaget at Silvia Avallone kommer med ny roman. Den utgis 15.januar. Jeg likte veldig godt Stål som kom i fjor. Jeg var rask med å sende Aschehoug en forespørsel om leseeksemplar og det  er nå på vei til meg i posten.


mandag 2. juni 2014

Stål av Silvia Avallone. Sterkt, rått, trist og vakkert om oppvekst i en italiensk kystby.

Nå har jeg lest Stål av Silvia Avallone. Avallone debuterte 25 år gammel da hun skrev denne romanen som er en oppvekstskildring fra den italienske småbyen Piombino ved kysten i Toscana. Men glem olivenlunder, rutete duker og en koselig atmosfære. Dette er ingen feelgoodbok. Her er det den harde virkeligheten som gjelder. Dette er en bok om stål, om arbeid på stålverket, jenter og gutter i puberteten. slitne og resignerte foreldre og gutter i tyveårene, dop, sex, bilkjøring og festing. Med mer.


søndag 1. juni 2014

En smakebit på søndag (78) : Stål

I dag skal dere få en liten smakebit fra boka jeg leser nå , som heter Stål, og er fra Italia, skrevet av italienske Silvia Avallone. Boka har nylig kommet i pocket, og jeg fikk den nettopp fra forlaget.  Jeg liker boka så langt, og har kommet til side 78. Det er sol ute i dag, men ganske kjølig likevel, men det går fint å sitte i le på terassen. I går var det kjempekaldt i Trondheim, ca 8-9 grader og surt, så jeg vurderte å ta på meg ørevarmere, vanter og longs da jeg dro til byen en tur. Jeg gjorde det ikke, og frøs, på tross av min sommerboblejakke. Nuvel, varmen kommer nok sigende etterhvert får vi håpe, nå da vi går inn i juni.



tirsdag 27. mai 2014

Boken på vent (78): Stål

Stål er en bok jeg lenge har ønsket å lese, men så ble den glemt helt til forlaget sendte ut nyhetsbrev om at boka hadde kommet ut i pocket. Wiii! Endelig en påminnelse. Selvfølgelig ville jeg lese Stål av italienske Silvia Avallone. Italia er det landet jeg alltid har følt noe helt spesielt for, og dermed har også alt derfra trukket i meg, så også bøker. Stål er ingen feelgoodbok fra Toscana med vakre olivenlunder og romantikk i fokus. Stål er noe annet, som tittelen sier vitner den om noe hardt.