To søstre av Åsne Seierstad - Årets sterkeste?

Åsne Seierstad fikk nylig Brageprisen for årets sakprosabok; To søstre.  Etter å selv ha lest boka virker det vel fortjent. Historien om de to norsk-somaliske søstrene Ayan og Leila som rømte til Syria for å bistå IS-krigere i krigen er sterk kost.

CUBA 6: Sancti Spiritus- Cayo Levisa

I dag våknet vi til nyheten om at Fidel Castro er død, 90 år gammel. Han har vært syk en stund, og overlot ledelsen til sin bror Raol for noen år siden. Dagen i dag har vært preget av Fidels død i sosiale medier og nyheter i aviser og TV verden over. Jeg ble inspirert til avslutte min bloggserie fra Cubareisen i mars i år, ved å hedre Fidel Castros minne og ønske Cuba lykke til i inn i en ny epoke. Selv om Fidel var en omstridt mann, så vil han for alltid stå som en av de viktigste politiske lederne i verden i nyere tid, for ikke å snakke om i Latin-Amerika. Han og de andre i Cubas regjering gjennomførte store reformer for bedre helse og utdanning for folket på Cuba.
Nå skal jeg ta dere med på en bildereise til den siste del av turen vår, til Sancti Spiritus, området rundt  med sukkerplantasjer og den nydelige lille øya Cayo Levisa.

Stopp ved et utsiktspunkt over vakker natur, og store sukkerplantasjer nedenfor.

Flukten av Fredrik Græsvik - sterkt om den syriske krigen, bakgrunn og flyktningekrisen

Fredrik Græsvik er kjent for de fleste av oss gjennom sin jobb som TV2-reporter. Hvem har ikke sett hans ansikt rapportere gjennom kuleregn fra krigsområder i Midt-Østen over mange år? Han er nå ute med sin fjerde bok som handler om den gedigne flyktningestrømmen fra Syria, personliggjort gjennom å følge en spesifikk familie. I tillegg får vi en veldig grei gjennomgang av bakgrunnen for den humanitære katastrofen vi nå er vitne til gjennom en grusom krig som har drept en kvart million syriske menneskeliv, sendt flere millioner på flukt og bombet flere byer sønder og sammen.

Gaven av Ellen Vahr - en gripende roman om Norges mest kjente kloke kone

Ellen Vahr debuterer som romanforfatter om en roman om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som var Norges mest kjente kloke kone. Jeg var bittelitt skeptisk tidligere på grunn av omslag og tittel, som ga meg assosiasjoner om underholdningsroman/"dameroman". Nå er det ikke noe galt i underholdningsromaner per se, men det er ikke min favorittgenre, for å si det sånn. Temaet og en del omtaler av denne boka lot nysgjerrigheten vinne. Romanen ble også nominert til Bokhandlerprisen. Likte jeg boka? Les videre og du får vite...

For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen

Kyrre Andreassen er et nytt bekjentskap for meg. Jeg hørte ham for første gang under Gyldendals arrangement #forfatternekommer i Trondheim i oktober hvor han leste fra den nye boka si, og det var fornøyelig. Siden har jeg sett ham på Brenner & Bøkene, og han har også blitt nominert til Brageprisen for sin nye roman. Nå har jeg lest romanen og her kommer en kjapp omtale.

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

Historier om trøst er den tredje av Ida Hegazis fem bøker jeg leser. De fire første var romaner, denne består av tre noveller, historier, med kvinnelig hovedperson uten navn. Jeg likte godt Unnskyld (2014) som ble nominert til Bokbloggerprisen, men var mer ambivalent til fjorårets Fortellingen om Øde. Etter å ha lest et par gode anmeldelser av den nye samlingen, kastet jeg meg over den med en gang den var hentet på posten, dvs i går. Interessante og spennende historier med noen fiffige vrier.

Når det mørkner av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er ute med sin 11. bok om politietterforsker William Wisting. I denne romanen går Horst 33 år tilbake i tid og vi blir kjent med en ung Wisting. Akkurat det er ganske trivelig, noe jeg nesten vil kalle kriminalromanen som sådan, for så skrekkelig spennende er den nok ikke.

Du er så lys av Tore Renberg- Strålende, fornøyelig, spennende og sterk roman!

Etter en del om og men i meg selv bestemte jeg meg for å lese den siste romanen av Tore Renberg. Forhåndsomtalen om denne boka fristet ikke spesielt, men en del anmeldelser, omtaler og diskusjoner i etterkant gjorde at jeg ombestemte meg.  Det er jeg veldig glad for. Dette var en av de bedre, beste norske romanene jeg har lest hittil i år. Faktisk. Samt at det også er den første romanen jeg har lest ferdig av Tore Renberg.

Hålke av Helene Uri

Hva er kjærlighet verdt? Hvem eier sannheten om et ekteskap?
Disse spørsmålene står på omslaget av romanen Hålke, Helene Uris siste som nylig ble nominert til Bokhandlerprisen. Jeg var også og hørte Helene Uri snakke om romanen på et bokmøte i oktober og ble veldig nysgjerrig når bokbader mente at Uri hadde skrevet en psykologisk thriller. Uri sa at det var aldri hennes mening å skrive en psykologisk thriller, men det bare utviklet seg slik og hun har registrert at noen har oppfattet boka slik. Jeg liker psykologiske thrillere, så da var jeg solgt.

Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen

Monica Isakstuens tredje roman har nylig blitt nominert til årets Bragepris. Jeg leste og likte hennes forrige roman; Om igjen, så jeg har vært litt spent på denne. Siden de første bloggomtalene var heller lunkne, la jeg den litt lenger ned i den store bunken over høstens bøker. Helt til det kom andre omtaler som var mer positive, samt denne nomineringen, og diskusjonene som har gått her og der. Jeg ville derfor vente, få alle andres meninger på avstand før jeg leste denne selv, men nå greide jeg ikke vente lenger. Hva er det med denne romanen som skaper så store sprik? Og hva er det som gjør den nominasjonsverdig til den store Brageprisen? Ikke det at man trenger å like alt som blir nominert og som blir kritikerrost, men man antar i alle fall at en bok har visse kvaliteter selv om man personlig ikke faller for den. Så la oss nå se...

Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (Bok IV i Napolikvartetten)

Nå er vi ved veis ende i Napoli. Søppelbergene har fyllt gatene og Lila er på avveie. Og noen har prøvd å avsløre pseudonymet Elena Ferrantes virkelige navn. Etter å ha lest Ferrantes begrunnelse for sin anonymitet, synes jeg det er grusomt gjort av en journalist å drive og grave og spekulere slik. La Ferrante beholde sin anonymitet. Alt annet fører til bare kluss, jfr debatten om virkelighetslitteratur som går her på bjerget.  Men over til hovedsaken:
Var det verdt å lese disse fire tykke italienske bøkene på nynorsk? Hvis du leser videre får du svaret.