To søstre av Åsne Seierstad - Årets sterkeste?

Åsne Seierstad fikk nylig Brageprisen for årets sakprosabok; To søstre.  Etter å selv ha lest boka virker det vel fortjent. Historien om de to norsk-somaliske søstrene Ayan og Leila som rømte til Syria for å bistå IS-krigere i krigen er sterk kost.

Ayan og Leila er to søstre som vokste opp med sin familie i Oslo. Foreldrene flyktet fra Somalia da jentene var små. I Norge fikk de flere søsken, blant annet broren Ismael som er sentral i denne boka.
Mens jentene går på videregående skole blir de mer og mer ytterliggående muslimer, uten at foreldrene merker hva som skjer.
Ayan var svært flink på skolen. Hun søkte og kom inn på en internasjonal linje og hadde ambisjoner om å bli ambassadør. Etter at jenta fikk ny koranlærer; Mustafa, ble hun mer og mer hektet på radikal islam og etterhvert aktiv i organisasjonen Islam Net. Det gikk utover skolearbeidet og de vennene hun hadde. Det gikk nedover med karakterene og fraværet økte. Hun kom med krav til lærerne og skolen som de ikke kunne akseptere; som å gå ut av timene fordi hun skulle be, samt å gå med niqab på skolen.
Hun og venninnene kom også i kontakt med de tøffe gutta i Profetens Ummah (Arfan Bhatti & co) . Dette ledet til at hun knyttet seg sterkt til menn i denne gruppen som senere reiste til Syria for å krige.
Da Ayan fylte 18 var hun myndig og kunne reise. Hun tok den to år yngre søsteren Leila med seg, frivillig. Sammen hadde de planlagt dette over lang tid, og de reiste uten at foreldrene visste det.

De ga beskjed etter at de hadde stukket av, og naturlig nok ble foreldrene svært fortvilte, og moren Sara ba faren Sadiq om å gjøre alt han kunne for å finne dem.
Faren setter seg i stor gjeld for å reise til Tyrkia og deretter Syria via smuglere for å finne døtrene. Døtrene har noe kontakt, på sine premisser, med faren og broren Ismael. Loggene fra chattekanaler og telefoner, presenteres i boka og levendegjør hvem jentene og familien er, og hvordan de tenker.
Når jentene har ankommet Syria øker farens fortvilelse i takt med mangel på kontakt og brutte håp om å få treffe dem. De vil ikke, de sier de har det bra, de sier de må gjøre dette og at alt de ønsker er å tjene Allah ( i sin mest ekstreme form), at de blir tatt vare på og har alt de trenger. Målet er Paradis.

Gjennom sin research og dokumentasjon gjennom samtaler, brev og logger har Åsne Seierstad bygd opp en svært gripende og sterk bok om veien til radikalisering, et bilde av en svært ekstrem islamsk bevegelse, om krigen i Syria og bakgrunnen for den, og ikke minst om to svært fortvilte foreldre som gjør alt for å få sine døtre tilbake. Vi møter også lærere på skolen som viste bekymring for jentenes endring, men de tolket det feil, de trodde det var foreldrene som ville at de skulle dekke seg til, de trodde at jentene skulle tvangsgiftes etc. Så feil kan man ta.
Foreldrene var/er moderate muslimer, og langt i fra så radikale som folkene i islam.net og den ekstreme gruppen Profetens Ummah.

Det som beskrives om de radikale muslimene og ekstremistene i IS er så langt ute, at jeg synes det var drøy kost å lese, selv om det egentlig ikke er nytt og ukjent stoff. Mye har vi hørt om før, men det er noe med få det servert i den rammen som denne boka gjør. Jeg tror aldri jeg greier å forstå at folk kan bli så himla hjernevasket at de godtar alt for å tjene Allah, underkaste seg menn, gå i niqab, låse seg inne, godta at mannen har flere koner, godta drap og tortur på vantro etc etc.. Og her snakker vi om intelligente jenter som har vokst opp i et moderat religiøst hjem i Norge.
Altså, jeg kan forstå hva som skjer i teorien, men ikke med fornuft og følelser.
Det er mye av det samme som skjer i andre religiøse ekstreme sekter, men da uten den grusomme voldsdimensjonen som er en del av Jihadismen som IS opererer med.

Seierstad reflekterer i sitt etterord om årsakene til radikalisering, uten å komme med noe konkret svar. Til det er nok årsakene for sammensatte, mangfoldige og individuelle. Utenforskap, romantikk, behovet for å tjene noe høyere enn seg selv, idealisme, søken etter identitet, mening, tilhørighet, spenning og opprørstrang for å nevne noe. Hun mener at det hun fant når et gjaldt disse jentene var en dyp form for religiøs vekkelse. Det er noe som trekker og noe som kan dytte dem vekk fra å bli radikalisert. Noen av Ayans venninner gikk ikke så langt som henne.
Når det gjelder Leila var hun nok ganske alene da hun gikk på skolen, hun var annerledes, så her kan utenforskapet ha virket inn.
Seierstad mener også man bør stille seg spørsmålet om det er noen sider ved vårt samfunn som kan skyve unge mennesker i denne retningen.

  "Hva er det ved vårt samfunn som gjør at enkelte ungdommer mener seg ydmyket og diskriminert? " (s.477)

Det er et godt spørsmål og videre tenkes det at et godt barne- og ungdomsarbeid som inkluderer alle er særdeles viktig.

Faren Sadiq ville at denne boka skulle skrives for at andre foreldre kan advares. De så ikke tegnene, og han ber andre være oppmerksomme, slik at det kan stoppe de unge før det går for så langt.
Verken han eller noen andre vet hvordan det går med jentene i dag eller hvor de er.
Foreldrene vet at jentene er gift og har fått et barn hver, men ikke mer.
Etter som krigen har aksellrert og IS blir slått tilbake flere steder, kan alt ha skjedd.

Jeg anbefaler på det sterkeste To søstre. Det er en særdeles viktig og aktuell bok som jeg håper mange tar seg tid til å lese.

Boka er velskrevet, dramatisk, spennende som en thriller, grusom, sterk, trist, skremmende og utrolig interessant. Jeg lurte på underveis om jeg kunne tro på alt faren sa, og hva hans hjelper i Syria, Osman, sa og hva som fremkom. Sadiq har beviselig diktet opp en del ting for å få med seg journalister på laget, blant annet et filmteam samt Dagbladet for å tjene penger, men helhetlig er det grunn til å tro at ting er slik som beskrevet når det gjelder mekanismene for radikalisering og hva som skjer i IS.

Jeg leste Flukten av Fredrik Græsvik før jeg leste denne boka, og mye av det som Græsvik skrev om bakgrunnen for Syriakrigen og grunnlaget for dannelsen av IS er også beskrevet i To søstre, men det er ikke så utbrodert, men lettere flettet inn. Interessant. Dette er så komplekst at det er bare bra å få lest det på flere måter og flere ganger for å forstå sammenhengene.

Mer fra forlaget om To søstre HER
Her er en kildeliste med linker til artikler Seierstad har brukt.

Andre som har blogget om boka er:
Reading-Randi, Bokelskerinnen, Åslaug/MedBokogPalett

Når det gjelder andre anmeldelser er det mange på google..

Foto: Kagge forlag

Åsne Seierstad: To søstre, 490 s

Kagge forlag 2016

Kilde: Leseeksemplar