3 dystopier fra nær fremtid: Jegere og sankere av Per Schreiner, Død og oppstandelse av Bjørn Vatne, Stillheten av Don Delillo

 Hvorfor ikke ta tre på rappen, tenkte jeg, siden jeg hadde disse tre bøkene som har noen fellestrekk, i hus. Vatneboka hadde jeg lånt på biblioteket og det nærmet seg lånefristens utløp. Jegere og sankere hadde jeg hørt mye bra om, så jeg startet med den. Har også lest en bok av Per Schreiner før, som jeg likte godt. Beistet, heter den, en lettere surrealistisk roman. Jeg har lest alle tre romanene til Bjørn Vatne, men ingen av Don Delillo, før nå. Et artig lite miniprosjekt dette, det å lese de etter hverandre. Hva har de til felles? Les gjerne videre under bildene.

Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne- Spennende og velskrevet dystopisk roman fra tidligere vinner av Bokbloggerprisen

Bjørn Vatne, vinner av Bokbloggerprisen 2015 for sin debutroman Slik skal vi velge våre ofre, er ute med en rykende fersk roman. Denne gangen er det en fremtidsroman han gir oss. En dyster økothriller fra Ålesund, noen år frem i tid, men ikke lengre frem enn at jeg og min generasjon fortsatt kan leve.

Bokbloggertreff 2016 og Bokbloggerprisen 2015 i Oslo. Notater og bilder.

Det ymtes savn og lengsel etter flere referat fra Bokbloggertreffet 2016. Noen kan jo tolke det dithen at vi ikke hadde noe treff, eller at bare en håndfull møtte opp, men det er ikke sannheten. Så i sannhetens og dokumentasjonens ærend føler jeg meg derfor kallet. Her med noen notater og uredigerte, men dog sensurerte mobilsnapshots. Jeg vurderte om jeg skulle skrive notatet/referatet/rapporten i Espedalstil fra årets roman Året, eller om jeg skulle bruke den journalistiske dokumentarformen i ren objektiv og nøktern stil, eller med Strøksnesinspirert reisedokulitterære stil, eller i ren tørr vakker saksebehandlerstil (kansellispråk som min gamle leder kalte det), som Hjorth eller Tove Nilsen, eller som en enkel rosadagbokblogger? Huff, det ble så komplisert, så mye å tenke på og vurdere, slutt med det, do it simpelt. Siden Gullrekka nå er i gang, skrives det stort og smått innimellom mer eller mindre interessante innslag, uperfekt imperfektum, og som Espedal tar jeg et glass vin attåt skrivingen. (snakk om multitasking; Gullrekke, blogging, vindrikking- rene kinderegget, haha)

Utdeling av Bokbloggerprisen åpnes av komitemedlem Line Tidemann i Litteraturhusets kjeller.

Bjørn Vatne og Erlend Loe på Litterær hagefest

Tradisjonen tro har beboere av Trondheim kommunes forfatterbolig Adrianstua i Ringvebukta hatt sin  årlige litterære hagefest. Den gikk av stabelen en søndag i slutten av august. Det er på tide å skrive litt om den og poste noen bilder. Høydepunkt var Erlend Loe, som var festens hovedgjest, samt debutant Bjørn Vatne som snakket om og leste fra sin roman Slik skal vi velge våre ofre.  Loe er aktuell med en ny roman om Doppler. Flere Trondheimsforfattere var også tilstede, og stemningen trivelig litterær som alltid.

Litteraturviter Gøril Brantzæg i samtale med Erlend Loe.

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne- sterk og ubehagelig debut om en enslig far og blogging på det mørke nettet

Bjørn Vatne har skrevet den hittil desidert mest spennende debutromanen i år. Boka lå og dirret på kjøkkenbordet mitt et par dager etter at jeg fikk den i posten, og det betydde ikke annet enn at jeg måtte lese den, nå, lese den før alle de andre bøkene i den lange lesekøen min. Boka var nesten umulig å legge fra seg. Spennende, interessant, ubehagelig, velskrevet, aktuell, trist.