Oppsummering Desember -14

Jeg rakk akkurat å lese ferdig den siste boka i desember og skrive et kjapt oppsummeringsinnlegg før jeg drar på nyttårsmiddag til mine søstre og samboer. Caterina Cattaneos roman , Jeg sluttet å telle dager, om de spedalske på St. Jørgen vil nok sitte i meg en stund. Dette var en gripende, fengslende, interessant og velskrevet roman om tematikken, men levende karakterer.   Siden blogginnlegget om boka kommer senere, får disse ordene greie seg nå. Ellers har jeg lest mye bra i desember, og alt har vært norske 2014-bøker. Tilsammen 13 bøker, 11 av dem romaner og en sakprosa (biografi).

Tvanglesing på Tulla Fischer.  Det er lov å kose seg med en øl og cola attåt, men drikk med måte. Både cola og øl. 

Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest forlagskatalogen og en god anmeldelse. Det er også post-22.julitema i den, og det interesserer meg. Jeg har likevel ventet med å lese den, fordi jeg har trodd at den var litt tung og trist. Jeg har lest mange norske bøker om sorg og tap i år, særlig i høst, og det kan jo bli litt mye med bare slike bøker i lengden. Men denne var ikke så tung og trist, egentlig, selv om den handler om sorg. Mest er det en god bok, en veldig god bok, og usentimental. Mest handler det om hva sorgen etter å ha mistet en datter på Utøya har gjort med livet og forholdet til foreldrene, og hvordan det påvirker relasjonene rundt dem.

Fleur av Marit Tusvik

Fleur av Marit Tusvik må være en av årets mest ufortjent undersnakkede bøker. Hadde det ikke vært for en god bokanmeldelse jeg leste i en avis, og en god bloggomtale for lenge siden, samt at Jon Michelet har fremsnakket boka, tror jeg den hadde gått meg hus forbi. Jeg trodde kanskje det var en ungpikeroman, skrevet av en ung pike, men slik er det jo absolutt ikke. Selv om Marit Tusvik var ukjent forfatter for meg, har hun et langt forfatterskap bak seg, og er selv en godt moden kvinne. At det handler om en ung pikes ferd ut i verden, er en annen sak.

Marmor av Toril Brekke

Sto dessverre ikke til forventingene. Marmor en en generasjonsroman i mange ledd, og rommer kanskje alt for mye? Jeg ble nysgjerrig på boka fordi den skal handle om galskap og normalitet og gærne ittaljenera, -tematikk som vanligvis fenger meg.  Jeg har også lest en roman av Brekke før, som jeg likte godt, Bergskatt. Dessverre fenget ikke Marmor meg like godt som Bergskatt.

Sone Z av Øyvind Vågnes

Jeg har lest Øyvind Vågnes siste roman, Sone Z. Jeg fattet interesse etter å ha lest en god anmeldelse, og fant den stående på biblioteket, uten kø. Sone Z er en slags dystopi, science fiction. En liten, knapp, men spennende, litt ekkel bok om et samfunn slik vi helst ikke vil ha det.

Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine J. Sir

Det er ikke bare Gaute Heivoll som har skrevet om besteforeldre i år. Det har også debutant Tine J. Sir gjort. Skjønt jeg vet ikke om det er hennes virkelige besteforeldre, eller diktet, men jeg-personens besteforeldre er det i alle fall det handler om.  Bestemor føler trang til å realisere seg selv, komme seg bort en tur etter langt ekteskap. 40 år og med tenåringsbarn, en kvinne tatt som en selvfølge av både mann og barn. Hun drar til Oslo, skaffer seg jobb på en bar og havner på konsert på Kalvøya med Frank Zappa. Vi snakker 1973.

Mine fem år som far av Bjarte Breteig

Etter å ha sett forfatteren snakke om boka på Brenner & Bøkene, og lest flere gode anmeldelser, måtte jeg bare få tak i Mine fem år som far. Jeg fikk lånt den på biblioteket, og har nå lest den ferdig. Dette er en spennende, velskrevet og spesiell roman, vel verdt å få med seg.

Boken på vent (100) : Nøkkelmakeren

Da er det tirsdag igjen. Og mitt innlegg nummer 100 i denne spalten. Kveld. Har pakket inn noen julegaver, med god hjelp av pusen som er altfor glad i pakkebånd, og laget en handleliste over resten. Ventet på mitt nye kombiskap som ikke kom, fordi det lå et gammetl telefonnummer inne på meg på Lefdal. Så da må jeg vente på nytt helt til torsdag, tok inn matvarene fra verandaen igjen, satte dem i det gamle kjøleskapet som skal kasseres. Å, som jeg gleder meg, Å, for en tabbe at gammelnummeret lå inne. Nuvel. Alt er under kontroll likevel. Jeg har bestillt frisørtime og ungene kommer hjem til jul, med unntak av min eldste som ferierer i Argentina. Noen som har det, ja. I fjor på denne tiden var jeg på Gran Canaria. Nå er jeg her, og det har snødd og flere kuldegrader ute. Fint med snø, da. Bøker på vent, stadig bøker på vent. I dag skal jeg trekke frem Gert Nygårdshaugs siste; Nøkkelmakeren.

Moshonistas biografilesesirkel: Alf van der Hagens Kjell Askildsen.Et liv

 Kjell Askildsens uskrevne memoarer, kaller Alf van der Hagen denne boka , Et liv, om samme forfatter.  Van der Hagen har fått strålende kritikker for denne boka, et dyptpløyende portrett, et gigalangt intervju med en nesten blind og gammel, introvert og smålåten forfatter.  Men det er ingen hvemsomhelst som  har sittet i timesvis i flere kvelder over et glass vin og samtalt, latt seg ta opp på bånd, svare på spørsmål, huske sitt liv. Det er Kjell Askildsen, kanskje vår fremste novellist fra 1970 og frem til i dag. Prisbelønt, kritikerrost, oversatt til flere språk. Klart han fortjener en egen bok, en memoarbiografi, - og gaven til det norske folk er denne boka. Ikke uten grunn hyller flere aviser denne som en av årets beste bøker i sin oppsummering av Årets beste i disse dager.

Smakebit på en søndag (99 ) : Kjell Askildsen. Et liv av Alf van der Hagen

Jeg er med i Moshonistas biografilesesirkel, og denne gangen leser vi biografier av forfattere. Jeg er i gang med en spesiell biografisk samtale-intervju-bok om novellekunstneren Kjell Askildsen. Alf van der Hagen har skrevet en lignende bok om Dag Solstad, og begge har fått glimrende kritikker. Jeg er litt over halvveis i boka, som skal leses ferdig i morgen og blogges om innen fristen den 15.desember. Boka er lettlest, da den er i intervjuform, og den er interessant og innholdsrik.

Bildet tok jeg på Tvanglesekafe sist torsdag, som forøvrig samme Moshonista tok initiativ til. Det var deltagelse både fra Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.  Kjell Askildsen likte å sitte på kafe og pub og drikke øl, eller å skrive, så det passer for anledningen bra med dette bildet. Eget foto.

Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.

Boken på vent (99): Til Nuuk

I dag skal jeg hente denne boka på biblioteket. Monika skrev så fint om den at den vekket min nysgjerrighet. Atter en ny norsk 2014-bok som jeg må sjekke ut. Espen Haavardsholm er en gammel litterær ringrev, og hvis jeg har lest noe av ham, så er det veldig lenge siden. Nå skal hans siste til pers, når jeg bare har hentet den og lest et par bøker før den.

Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug

Jeg føler at de bøkene jeg har lest i det siste henger sammen på en måte. Et tema i den ene boka går igjen i den neste. I Birger Emanuelsens roman Fra jorden roper blodet handlet det mye om fortielser, jakt, skudd, vidde, natur og om å vokse opp med en far, uten mor. I Lars Myttings roman Svøm med dem som drukner som jeg hørte på lydbok når jeg ikke leste andre papirbøker, var det en sønn som vokste opp hos bestefar, som ville finne ut sannheten om hvorfor foreldrene døde. Her var også hemmeligheter, fortielser, natur og våpen. I Tina Åmodts roman Det blir aldri lyst her, er vi igjen på vidda, med våpen, et skudd, dyr og natur, men også et lesbisk forhold og fortielser, samt Eli som reiser tilbake til hjemstedet sitt. Og akkurat dette, et lesbisk forhold og det å reise tilbake til hjemstedet er sentralt også i Gunnhild Øyehaugs siste bok Undis Brekke. Alt henger sammen med alt, som Gro Bruntland sa i sin tid.

Svøm med dem som drukner av Lars Mytting

Lars Mytting vant nettopp Bokhandlerprisen for Svøm med dem som drukner. Da lå den klar som lydfil på iPhonen min, og i kveld var jeg ferdiglytta. Mye er sagt om denne boka, og at mange liker den er det ingen tvil om siden bokhandlerne har talt. Men jeg har også lest mindre positive anmeldelser og blogger, så forventningene mine var moderate. Konklusjonen min er at Mytting har skrevet en utrolig og spennende historie, men ikke uten svakheter.

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

En dag kom det en epost fra Kolon forlag med forespørsel om jeg ville ha et leseeksemplar av Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt. Jeg leste mailen et par ganger og tenkte på det noen dager og kom frem til at boka virket interessant. Forfatteren hadde jeg aldri hørt om. Så jeg takket ja. Nå har jeg lest boka, og angrer ikke. Dette var en særdeles sterk roman. En overraskelse, slik også Om igjen av Monica Isakstuen var det.

Boken på vent ( 98) : Undis Brekke og Kjære Bror

Her leses det norsk som aldri før, og biblioteket har også fått en del bestillinger fra meg av boktips som har dukket opp i tide og utide. I dag lå det to og ventet på meg, og de kan ikke få vente lenge før jeg leser dem her hjemme, men jeg må nok lese ferdig den jeg holder på med først, da.

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Så mange bokbloggere har lovprist denne boka, at nå var det på tide for meg også å ta den ut av hylla, og få den lest.  Så mange har skrevet rosende innlegg om den, så mitt skal bli kort. Jeg henviser til deres innlegg under her. Jeg likte også boka, den er poetisk skrevet, naken, nær, sår, og belyser viktig tematikk.

Oppsummering november -14 + leseplaner/ønsker for desember

November har vært en fantastisk lesemåned med leselyst og tid til å lese. Ei ferieuke hjelper godt på. Hele 18 bøker har jeg lest. Men det skal sies at mange av dem har vært korte, fra 200 sider og nedover, og da rekker man jo mer. Flere av dem har vært lydbøker, og da rekker man også mer fordi det kan kombineres med gåturer, reising, praktiske gjøremål og bilkjøring. At det råleses til Bokbloggerprisen 2014 har også satt sitt preg på lesebunken og ivrigheten etter å dykke ned i norske bøker. Under listes opp de bøkene jeg har lest, med linker til blogginnlegg. Kåring av de beste skjer også, i tråd med tradisjonen her på bloggen. Norske bøker er det flust av i år, og et blikk på lesebunken som fortsatt venter skal du også få. Godt at det blir lang juleferie i år. Ha en fin adventstid!

Noen av månedens beste!

Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.

Lanzarote 2- Utflukt til Timanfaya og Arrecife

En av dagene på Lanzarote meldte jeg meg på en dagsutflukt til nasjonalparken Timanfaya med fjellet Montana del Fuego (Ildfjellet) og shoppingtur til hovedstaden Arrecife. Vi ble plukket opp ved hotellet kl. 10.00 og var tilbake ca kl.14.30. I årene 1730 til 1736 ble Lanzarote utsatt for et langvarig vulkanutbrudd som la store deler av øya under aske og lava.

" Den første dagen i september 1730, mellom ni og ti om kvelden, åpnet jorden seg plutselig. Nær Timanfaya reiste det seg et gigantisk fjell som spyttet enorme flammer som brant uten stans i nitten dager." Øyenvitnebeskrivelse fra sognepresten i Yaiza.

Brudekisten av Unni LIndell

Brudelisten er Lindells 10. krimbok med Cato Isaksen. Det er en stund siden jeg leste krim av Lindell. Jeg leste de fire-fem første, og så startet filmene på TV, og så ble det mindre lesing av hennes bøker.  Jeg har vel også en tendens til å gå litt lei av samme forfatter med de samme hovedpersonene etter en stund. I Brudekisten har Lindell lagt handlingen til Gaustad sykehus og blant pasienter, personale og andre som hadde et forhold til stedet før det ble lagt ned. Psykiatri før og nå interesserer meg, så derfor ble jeg nysgjerrig på denne boka.

To fra Tiden: Monica Isakstuen og Gaute Heivoll. De fem årstider Om igjen.

Jeg har lest to fine bøker på rappen. Gaute Heivol har vært en favoritt hos meg med sine vare velskrevne og innsiktsfulle bøker. Monica Isakstuen var et nytt bekjentskap for meg, et veldig positivt overraskende et. Heivoll har også denne gangen skrevet en fin bok, men lavmælt og stille, så det tok litt tid før den sank inn hos meg.

Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.

De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.

Boken på vent (97): Sudden death

Ny krim fra Anne Holt og hennes bror Even. Jeg hørte dem presentere boka på forlagsmøte i høst, og synes den virket spennende. Sa da måtte jeg jo si ja når forlaget spurte om jeg ville ha et lesekesemplar. Jeg skal nok få presset denne inn mellom de andre norske 2014-bøker jeg leser for tiden. Det er mye alvor og sorg i samtidens litteratur, så litt krim innimellom gjør seg.

Foto: Bokklubben

Smakebit på søndag ( 97) : De fem årstidene

Endelig søndag. Det ligger en skygge av mørkhet  her. Både ute og inne. Slik er det i slutten av november i Trondheim når sola ikke slipper til. Da kan det være fint å være inne å lese. Tenne noen ekstra talglys, masse kaffe, seigmenn i skåla.  Jeg har vært på julebord både fredag og lørdag, så da er årets julebord unnagjort. Nå skal jeg lese. Har startet på Gaute Heivolls siste; De fem årstidene, som dere skal få smakebit av.

De beste norske så langt. Tips og utfordringer!

Tips til dere som vil lese til bokbloggerprisen og andre som liker gode norske bøker.

Dere som har fulgt bloggen min i år, vet at jeg har prioritert å lese norske bøker med tanke på bokbloggerprisen. Ved innspurten av årets utgang tenker jeg det kan være lurt å ha en slags oppsummering. Jeg ble inspirert av diskusjonen i Moshonistas kommentarfelt der noen bloggere skriker høyt ut om sine favoritter.  Hvis alle gode bøker skal komme frem må flere rope sine favoritter ut. Bredt over det ganske bloggeland, ikke bare i Oslogryta med omegn, men også i sør, vest, midt og nord i landet. Ikke alle leser like mye, ikke alle vet hva de skal prioritere i denne flommen av et bokår. For å si noe om dimensjonene på årets bokår, så har jeg lest ca 40 norske bøker. Jeg har sikkert 30 igjen på ønsker-å-lese-lista. Og det er mye mer å ta av der ute.

Ventebunken min fra tidligere i høst. Noen er lest, flere er kommet til.

De som ikke finnes av Simon Stranger

Jeg leste Barsakh for kort tid tilbake, om Samuel som flyktet med liten båt over Atlanteren fra Vest-Afrika og havnet på Gran Canaria. Han ble reddet i land av norske Emilie. Så ble flyktningene tatt av politiet, og Emilie reiste hjem. I den tredje boka i dette som er en trilogi om Emilie, dukker Samuel opp i Norge. Situasjonen for Samuel og Emilie er annerledes. Han er i dyp nød og trenger hjelp. Hun settes i vanskelige dilemmaer. Igjen har Stranger skrevet en medrivende og hjerteskjærende ungdomsroman om et viktig samfunnsproblem.

LANZAROTE - Playa Blanca

Siden jeg nettopp har hatt en deilig uke på Lanzarote, ønsker jeg å dele noen bilder og tekst med dere. Mange liker å reise til Kanariøyene i vinterhalvåret. Det er vel det nærmeste vi kommer varmen, sammen med Nord-Afrika og Midt-Østen, men uansett vil det for mange føles tryggere der enn de andre stedene. Selv foretrekker jeg klimaet på Kanariøyene, mildt og godt for både kropp og sinn. Og det er tross alt Spania selv om det ligger like utenfor vestkysten av Nord-Afrika.  Nuvel. Jeg har vært den del ganger på Gran Canaria nå, derfor ønsket jeg å prøve noe annet. Lanzarote var et nytt bekjentskap for meg.

Playa Blanca- promenaden i skumringen

Boken på vent (96): Tor Eystein Øverås: Hva er et essay

Denne boka er helt ny. Jeg gleder meg til å lese den. Jeg tror jeg kommer til å lese litt nå og da. Jeg har lest nesten hele hans forrige bok; I dette landskap. Han skriver så fint, så reflektert, og han skriver om litteratur og om reiser, blant annet..

Kort om Vigdis Hjorth og Et norsk hus

Jeg har sansen for Vigdis Hjorth. Hun er en av dem som virkelig tør å ta for seg vanskelige temaer, utforsker, borrer, går dypt i det ubehagelige og det som er annerledes. Jeg hørte henne snakke om den siste boka si under Litteraturfestivalen i Oslo sist høst og under Brenner og Bøkene, og forventet noe av dette i denne boka også. Hun snakket om å utforske fordommer. Vi tror ofte vi er så fordomsfrie, helt til vi får problemet inn på kroppen, som feks innvandrere. Det er politisk korrekt å være for, det kan arte seg helt annerledes å få noen av dem tett på, ja, inn i eget hus, slik hovedpersonen Alma har fått. Interessant tema, men jeg synes ikke Hjorth helt holdt hva hun lovet her.  For meg ble dette litt kjedelig, rett og slett. Sorry--

Victoria Bergmans svakhet- solid velskrevet uforutsigbar og megaspennende krim

Jeg er akkurat ferdig med trilogien om Victoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist. Et svensk krimpar som har skrevet noe av det ekleste, beste, dypeste på krimområdet, fæleste, mest spennende - jeg har lest av krim noensinne. Det som skiller denne krimtrilogien fra andre krimbøker, er at den er veldig uforutsigbar samt at den har gode og grundige karakterskildringer og psykologisk dybde. Ting henger sammen, selv om det kan virke aldeles uforståelig og vilt og kaotisk til tider. Nuvel, dere skal få en smakebit, selv om det blri sent på søndag. Noe som har seg at jeg har vært bortreist i helga på besøk hos mine foreldre.

Manilahallen av Ruth Lillegraven. Enda en nydelig dikthistorie

Ruth Lillegraven var en av fjorårets vinnere av Bokbloggerprisen for URD. Jeg kan også røpe at det var min favoritt i Åpen Klasse. Jeg var derfor spent på hennes nyeste diktsamling; Manilahallen. Den ble lest i går kveld og jeg koste meg med lesingen. Igjen har Lillegraven skrevet en slags diktroman, denne gang biografisk, da hun forteller om livet til Birgit fra fødsel til pensjonistalder. Et vågalt grep kanskje, men det funket aldeles utmerket.

Boken på vent (95): Det perfekte rom og Det blir aldri lyst her

Jeg fikk nylig to nye bøker i postkassa mi. 2014-bøker, som jeg ivrig leser for tiden. Disse presenterer jeg i Boken på vent i dag. De skal leses før året er omme.

Barsakh av Simon Stranger

Fin og sterk liten roman om båtflyktningers ferd fra Afrika til Gran Canaria, og norske Emilies møte med dem

Boka plukket jeg med meg fra en restesalgkasse for en femtilapp, og det var Gran Canaria i undertittelen som fikk meg til å gjøre det. Den gang visste jeg ikke hvem Simon Stranger var. Siden har jeg lest mange bloggere lovprise hans bøker. Omsider har jeg selv fått lest denne boka, og kryss for enda en hyllebok er satt. Det som gjorde at jeg prioriterte å lese den nå, var at jeg fikk aktualisert min interesse for flyktningtrafikken fra Afrika i båt, i forbindelse med ferie på Lanzarote sist uke. Jeg leste da i Canarijournalen at det har kommer flere båter med flyktninger til Kanariøyene i det siste.

Soloppgang av Victoria Hislop

Interessant og gripende om en turistbys forfall og menneskelig grådighet og nød etter militærkuppet på Kypros i 1974.

Britiske Victoria Hislops fjerde roman handler om militærkuppet på Kypros i 1974, da Tyrkia okkuperte øya.  Før det åpnet ekteparet Papagosta Famagustas Kypros mest fasjonable hotell. Vi følger paret, hotellets glanstid, og to familier som på hvert sitt vis er knyttet til hotellet. Etter kuppet stenges byen av og ender opp som en spøkelsesby. Hislop har skrevet en detaljert historie om en by i forfall, en øy i kaos og menneskelig lidelse. I skyggen av krigen oppstår grådighet på sitt værste, men også godhet og samhold mellom mennesker som bryr seg om hverandre. Hislops styrke er grundig research, og i Soloppgang integreres den sømløst og jeg har lært mye om Kypros og konfliktene den nåværende republikken har vært gjennom.

3 kjappe: Stoner, Kråkejenta og Kjærlighet

I uka som gikk var jeg på ferie på Lanzarote, og hørte to lydbøker via Storytel, og leste en gammel liten bok jeg hadde med, samt to andre som jeg har skrevet om allerede. Jeg gikk en del turer med lydboka på øret, samt at den var ganske god å ha på fly og flybuss, og ikke minst i innsjekkingskø. Alle disse tre bøkene jeg nevner i dag, er gode bøker, og dere skal få en liten smakebit siden det er søndag.

Paris Tanger av Grete Moljord

Grete Moljord haiket som ung pike til Paris. Deretter havnet hun i Tanger og ble gift med en amerikansk beatpoet. Hun har skrevet bok om dette som kom på LYST forlag i år. Boka er en personlig og spennende beretning om eventyrlyst og hvor livet kan føre deg hen når du kaster deg ut i det ukjente.

Stormen og stillheten av Miriam Neegaard. Utrolig sterk debutroman om sorg og rettferdighet.

Årets viktigste bok?
Miriam Neegaard har skrevet en knallsterk og berørende debutroman. La det være klart med en gang. Denne boka har skylt gjennom  meg i hele dag, som enkelte bøker kan gjøre. Jeg regner med at den sitter i lenge. Romanen handler om Amalie som har mistet sin bror Andreas. Han ble innlagt i psykiatrien 18 år gammel med rusutløst psykose. Hun ønsker å finne ut hva som skjedde, hvorfor han døde. Andreas var en sårbar, følsom og kunstnerisk sjel, et musikalsk geni på piano. Hva gikk galt?

Mørketid av Jorun Thørring . Miniomtale med smakebit

Jorun Thørring, gynekolog og krimforfatter, bosatt i Trondheim, men opprinnelig fra Tromsø, har skrevet sin tredje krim om den samiske etterforskeren Aslak Eira. Jeg likte veldig godt de to første. Jeg synes ikke denne tredje var like bra som de andre, men den er absolutt leseverdig. Akkurat nå er jeg på Lanzarote, kom i dag, så dette blir en kort omtale. Og en liten smakebit. Her er det nok varmere enn i Tromsø for tiden, men ild er et element som er sentralt både her og der. For å si det litt kryptisk. Forøvrig skrev Thørring  Ildens Øye fra Tromsø i 2009, så jeg tror hun er litt fascinert av ild.  Men nå over til Mørketid.

Oppsummering av oktober -14- leste bøker, beste bøker

Herlige oktober er over straks. Det har vært en knallfin høstmåned. De siste dagene har det vært regnete og grått, men det skulle da bare mangle. Vi er vant til mye av det. I år har det vært lite. Jeg har lest mye, sett en kinofilm og et teaterstykke. I morra drar jeg på en ukes ferie til Lanzarote, med bøker i kofferten så klart.  Så oppsummeringen blir litt kjapp denne gangen. Skal snart hente min sønn og lage taco og legge meg tidlig. Hvor mye jeg blir på blogg neste uke er derfor uviss. Funker nettet på hotellet bra, så ses vi.:)

 Noen av de gode bøkene jeg har lest i oktober.

Du skal lide av Frode Eie Larsen

Jeg har hatt en aldri så liten krimtørke de siste månedene, men nå er høsten her, mørk og kald, og jeg fikk lyst å trekke frem en krimbok igjen. Jeg har fortsatt noen uleste i hylla, men en mindre nå som jeg har lest Frode Eie Larsens fjerde krimroman om etterforsker Eddi Stubb og datavenninna Jessica og journalisten Oscar. Du skal lide er tittelen, og den er hakket strammere enn forgjengeren Jordtårer. Spennende er den også, en skikkelig lettlest sidevender.

Boken på vent (94) :Digital demens

Her er det mørk tirsdagsettermiddag og jeg kom på at det jo er tid for Boken på vent igjen. Jeg har fortsatt bøker på vent i mitt hjem, og den boka jeg tenker jeg skal vise dere i dag er en bok jeg er veldig nygsjerrig på.

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Mens jeg var på et kursprogram før helga om traumatiserte barn og traumebevisst omsorg, leste jeg på fritiden Ida Hegazi Høyers bok Unnskyld. En bok lovprist av bloggere. En  roman om parforholdet mellom jeg og du. Ubehagelig, sterk, og jeg tenkte fort: Hva er det med ham? Hvorfor er han sånn? Hva har han opplevd? Han virker traumatisert på et vis.

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Sterkt om en elsket morfars rolle som SS-mann under 2.verdenskrig!

Ida Jackson  er barnebarn av Peder Pedersen Tjøstland , som var SS-mann, frontkjemper, redaktør og journalist for avisa Germaneren under den 2.verdenskrig. Jackson kom tilfeldigvis over informasjonen om morfarens fortid som nazist ved et googlesøk. For henne hadde han alltid vært en kjærlig morfar, og fortiden som nazist var det ingen som snakket om i hennes familie. Sjokket var stort, og Ida har skrevet om sine opplevelser, sin søken etter svar ved historiske dypdykk og graving i familien. Boka har blitt et sterkt og personlig dokument om Per Pedersen og den andre verdenskrig.