En femte årstid av Torkil Damhaug: En forrykende og kompleks psykokrimthriller

En femte årstid holdt meg våken til kl. 03.00 i natt. Vanskelig å legge fra seg. Heldigvis har jeg ferie, og jeg hadde planlagt å lese denne når jeg har nok fri til å lese nogenlunde sammenhengende. Jeg vet hvordan det gå kan gå med lange spennende bøker. Man får ikke lyst til å sove eller gjøre noe annet før boka er ferdig. Jeg har lest mye av Damhaug før, vet han er god. Sånn krim som jeg liker. Psykologisk thriller blandet med krim. En femte årstid holdt meg like mye i ånde som Ildmannen.

En femte årstid handler om fire ungdommer, Ann, Victor, Helene og Nicolai som henger sammen. Ann og Helene er bestevenninner og Ann er den peneste jenta i klassen. Ann og Victor er kjærester. Victor er litt eldre enn dem, en tøff gutt. Nicolai er rikmannssønnen som prøver å være goth i det ene øyeblikket, skifter stil til noe annet i det andre. Jentene synes han er litt teit.
Sammen gjør de noe dumt da de besøker et nedlagt fabrikklokale en kveld.  En i klassen, som de kaller Streifern, har fulgt etter dem, i alle fall mener de at han har gjort et, og som straff stenger de ham inne i kjelleren i fabrikken. Det skulle de aldri ha gjort.
Faren til Streifern har nettopp sluppet ut av fengsel etter 11 år for å ha drept kona si, mora til Streifern, og han tåler ikke at noen har gjort gromgutten hans noe.
Noen av ungdommene blir drept, en forsvinner.

Men det er ikke bare den forrykte faren som oppfører seg rart. Flere i den lille bygda gjør det. Faren til den ene, som også jobber i politiet, gjør alt han kan for å finne igjen datteren. Han er hele tiden noen steg foran etterforskerne, med fare for seg selv og andre.

Damhaug har igjen skrevet en neglebitende thriller, som sprenger grensene for en vanlig etterforskerkrim, den er skummel som en grøsser. En film av denne boka ville virket som en skrekkfilm. Her er galskapen personifisert gjennom faren til Streifern, kynismen gjennom noen som ønsker å skjule hemmeligheter, sosialrealisme gjennom vonde barndommer og noe å hevne, foreldre som går over lik for å redde sine barn, karriere- og maktmennesker som gjør det de kan for å redde eget skinn. Mange kan ha sine motiv, og alt blir flettet sammen på en mesterlig måte til en roman som holder spenningen vedlike i nesten 600 sider. Språket er godt, dette er en kompleks og intelligent krim.

Det skal noe til for å toppe dette av årets krim. Damhaug har fått Rivertonprisen før, for Ildmannen.  Det aner meg at han kan være en aktuell kandidat igjen med En femte årstid.


*Andre bøker jeg har lest og blogget om fra Damhaug:
Ildmannen
Sikre tegn på din død
Døden ved vann
Se meg, Medusa


*Andre som har blogget om En femte årstid:
BokbloggBerit, Bjørnebok, MedBokogPalett, Bokbloggeir , Ritaleser

Andre anmeldelser:
VG, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet

Foto: Cappelen Damm

Torkil Damhaug: En femte årstid, 574 s

Cappelen Damm 2016

Kilde: Anmeldereksemplar