I Djevelens klør av Jan Boris Stene. Klassisk retrokrim som passer fint til påske!

Trondheimslegen og forfatteren Jan Boris Stene er ute med sin andre krim om radarparet Dr. Wilberg og etterforsker Falkener. Denne gangen er åstedet lagt til gamle Fjeldsæter turisthotell og sanatorium i Bymarka i Trondheim. Atmosfæren er skummel nok med en gammel "Frue" som spøker i gangene, noen blir drept, kaos og uro blant gjestene oppstår naturlig nok, men så veldig spennende blir det nok aldri.

Fra forlagets omtale:

Doktor Wilberg reiser påsken 1917 til Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka i Trondheim for å samle krefter. Fra første stund råder en uhyggelig stemning blant personalet og gjestene; en kappekledt skikkelse herjer i det tidligere sanatoriet. Det varer ikke lenge før Wilberg blir nødt til å tilkalle sin venn, gentlemansdetektiven Astor Falkener. Like etter at Falkener har ankommet, finner de hotelldirektøren skutt på sitt kontor. Mange hadde motiv for å ta livet av direktøren, men hvordan greide morderen å unnslippe? Døren til kontoret er låst fra innsiden. En umulighet. Hvis det da ikke er selveste gjenferdet på Fjeldsæter som står bak 

Jeg likte Nådegiveren;  Stenes første bok, godt. Det er veldig gøy at det har kommet nye skudd på krimforfatterstammen i Trondheim. Byen vår har svært mye historie å øse av. Det gjør også Stene. Hans forrige bok dreide seg om et mord utenfor Vår Frues kirke i sentrum. Denne gang har hans helter forflyttet seg til Bymarka der det skjer fæle drap. Gamle Fjeldsæter hotell og sanatorium var herskapelig i sin tid  (på slutten av 1800-tallet til 1917) men det brant dessverre ned i 1917 og ble aldri bygd opp igjen. Kurstedet ble flyttet til en bygning lenger ned, annekset, kalt Sporten. 

Hvem er Djevelen i denne boka? Det kan jeg ikke røpe, for det får man først vite når alle steiner er snudd. Wilberg og Falkener har virkelig sitt svare strev med å finne ut av motiv og mistenkelige i denne saken. Flere kan ha hatt motiv for å knerte direktøren. 

Her finnes mulige elskerinner, hevngjerrige partnere, arbeidsfolk og slektninger. Sjalusi, hevn, penger. Motivet kan være så mangt.

Stene skriver i et tidsriktig gammelmodig språk, noe jeg liker. Man hensettes til den tiden dette skal ha skjedd. Atmosfæren kjennes på kroppen, bildene er lett å leve seg inn i. Det er påske på Fjeldsæter, og været kan være så som så i Trondheim på denne tiden. Vind, snø, sol, regn om hverandre. Reinsdyr på sleder. Trær som vaier i vinden. Spor i snøen. Mørkt om natten, kanskje dukker månen frem.  Merkelige lyder. Idyll som brytes ved at det skjer et mystisk dødsfall.

Ingrediensene er tilstede. Likevel blir det aldri så veldig spennende. Nå er vel dette mer en sakte krim i lukket mysterium-tradisjonen som man ikke kan forvente det høye tempoet av. Likevel ønsker jeg meg litt mer intensitet, litt mer spenning neste gang. Jeg har tro på denne serien og det kan jo bare bli bedre og bedre.  

Mitt innlegg fra lanseringen av I Djevelens klør

Mitt blogginnlegg om Nådegiveren

Her er bilder fra Fjeldsæter før og nå

Jan Boris Stene leser fra I Djevelens klør under lanseringen. (foto: Anita Ness)

Jan Boris Stene: I djevelens klør, 278 s

Vigmostad og Bjørke 2017

Kilde: Leseeksemplar