Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud

Beate Grimsrud har levert en meget sterk roman, som er kritikerrost så det holder. Hun har skrevet om Vilde Berg som har fått brystkreft. I utgangspunktet et traurig tema, men måten Grimsrud har skrevet romanen på, løfter den langt over kun en historie om alvorlig sykdom, selv om den selvsagt også er det.

*Boka har jeg fått av forlaget som leseeksemplar, og etter Forbrukerrådets anbefaling bør dette innlegget derfor merkes som reklame. Det jeg skriver er uansett min ærlige mening og intet annet.

Det er kjent for de fleste som følger med i litteratur og kultur at Beate Grimsrud dessverre døde 1.juli.  Hun hadde kreft, og boka er også basert på hennes egne erfaringer som kreftsyk, selv om den ikke er direkte selvbiografisk, ut fra hva jeg har fått med meg. Grimsrud var en dikter, en forteller og hvor grensene for selvopplevd, personlig og fri fantasi gikk, vet bare hun.
Jeg hadde lagt merke til at boka fikk gode kritikker og ville lese den, på tross av tungt tema.
Min søster , nummer tre av fire, døde også som følge av kreftsykdom i sommer, nærmere bestemt 16.juni, ikke så lenge før Beate Grimsrud. Dette gjorde det også veldig spesielt å lese romanen, og kanskje ekstra tungt.
For jeg synes dette var en tung bok å lese, selv om det er mye humor, filosofiske betraktninger, vakre passasjer om oppvekst, forholdet til sin mor og sine venner. Turer til Dovrefjell der hun delvis vokste opp. Grimsrud flettet også inn en fantasihistorie om Reven og Rotta som på et vis kommenterte Vildes væren og laden og sykdom, og sine egne liv i kloakken og byen. Hva disse dyrene hadde med historien å gjøre, vet jeg sannelig ikke, annet enn at de brøt opp en vanskelig sykdomshistorie. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke bry meg så mye om dem, ikke bry hodet på å analysere dem, bare la dem være en del av historien som jeg strengt  tatt ikke følte hadde så mye å si meg.
Det som interesserte meg var Vilde og hennes følelser, utviklingen av sykdommen, hvordan hun hadde det, opplevde det, gikk gjennom- samt forholdet til hennes venner og særlig sin mor, som er utmerket skildret.

Vilde er dramatiker, jobber med film, skriver manus og har et kjærlighetsfohold til O, samt gode vennskapsforhold til en del andre, som blant annet Sonja og Aino. Sonja og O er de som for et meste er med henne som pårørende på sykehuset og på kontroller og undersøkelser.
Vilde får konstatert brystkreft og selv om alle sier at det er gode sjanser for helbredelse (80 prosent), så engster Vilde seg for å være blant de som ikke blir friske. Dessverre blir hun det ikke heller, selv om alle, legene og vennene, sier at dette går bra. Vilde får operert bort det ene brystet, og sliter med sterke smerter etter dette, både i det falske brystet og også etter at hun tar bort implantatet.
Etter to år skal hun vurderes som kreftfri eller ikke. Alt er bra, sier legene, men Vilde får smerter i ryggen som ikke gir seg. Hun insisterer, tror det er noe galt, selv om legene mener det er andre ting. Hun får bli undersøkt og det viser seg at det er kreften som har spredt seg. Strålebehandling og ny runde med cellegift, håret som forsvinner, parykk.
Utenom durer Vilde på som best hun kan, med både jobb, besøk hos mor, fester med venner og hyttebygging og prøver å fornekte alvoret med sykdommen, samtidig som hun er livredd.

Det er så ærlig skrevet, så rett inn i margen på angsten, så mye angst og smerte, men også så mye herlig humor og livsfine tanker om hva som er viktig i livet, hva som har vært viktig i livet for Vilde. Mange artige scener, som feks da hun sitter på toget med det nye falske brystet som hun oppdager at hun har tatt oppå det andre, så hun strutter med en dobbelt så stort bryst gjennom korridorene og på den ene siden intet bryst.. Haha, hun tar det med selvironi og ordner det på toalettet.
Og så er det det smertefulle om tap, sorg, begravelse- hva skal hun ha på seg i sin egen begravelse? Alle de tankene, rundene, hun vil ha håp, hun vil leve, men hun er sikker på at hun skal dø. Hun drar på byen og prøver kjoler. Hun skal også være med å bestemme hva moren skal ha på seg..

Det er så mye i denne boka, av innhold og genuin skrivekunst.  Grimsrud har et fantastisk fabulerende språk.
Det er bare en ting å si; les den!


Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner, 535 s
Cappelen Damm 2020
Leseeksemplar fått av forlaget