søndag 12. oktober 2025

Det levende mørket av Ørjan N. Karlsson

 Jeg gleder meg alltid til en ny bok i serien om Jakob Weber. Ørjan N. Karlsson er ute med den fjerde boka i serien fra sine hjemtrakter i Bodø og omegn. Men nå begynner det å bli vel mange bestialske drap gjort i området vel? Vel, Nordland er stort og det finnes alltid nye småsteder å ta av. Denne gangen beveger vi oss til Gildeskål og Ørnes, samt en veksling med steder i selve Bodø.  Jeg vet at forfatteren klekker ut tildels groteske og sadistiske drap, og var forberedt på det denne gangen også. Det levende mørket er absolutt ikke noe mildere enn de andre, men den er forrykende spennende. 



Forlaget om boka:

I løpet av en uvanlig varm sommeruke i Bodø blir det gjort et uhyggelig funn av kroppsdeler på et avfallsanlegg utenfor sentrum. Hele anlegget må gjennomsøkes. Samtidig blir en halvnaken, blodig og truende mann observert i turistperlen Gildeskål, ti mil sør for Bodø, og etterforskningsleder Jakob Weber får hendene fulle. Begge hendelsene får raskt nasjonal medieoppmerksomhet, og etterforskningen sliter med lekkasjer til pressen. Jakob må prioritere ressursene strengt, samtidig som han sitter med følelsen av at det er noe han har gått glipp av. Et eller annet han burde ha forstått. Og langt unna offentlighetens lys har landbruksavløseren Abraham hatt uforklarlige og dypt foruroligende opplevelser på nabogården: en ulv som kommer og går, en mystisk birøkter, et lik som forsvinner.


Jeg synes det var en ganske rolig start, på tross av groteske funn i noen grisebinger på en gård. Det rolige har nok med jobben på kammerset å gjøre. Sjefen Telle slutter og blir overført til Oslo. Weber må ta over politisjefstillingen, noe han misliker, inntil nye sjef begynner. Weber har blitt oppfordret til å søke stillingen, men han trives best ute i felten. De andre på kontoret jobber som før. Armann er fortsatt sterkt preget etter forrige sak der han måtte skyte en kollega som viste seg å være gjerningsperson. Han er sykmeldt 50 %. Noora, Fine, Jon Arne og Iben er operative. Fine er for det meste alene med datteren fordi kona Indigo jobber på Svalbard. Dette tærer på forholdet. Jakob sitt forhold til journalisten Sigrid er uavklart etter sviket i forrige bok. Jakobs sitt privatliv og personlige relasjoner toner ned i denne boka, kanskje er det det jeg synes blir roligere. Han har også parkert lillebroren på leirskole.

Etterforskningsmessig er det mer enn nok å henge fingrene i. En gal mann med kniv, parterte lik funnet på en søppelfylling, rester av noe i et grisefjøs, en ulv som lusker omkring på en gård, en kropp uten hode.. 

Vi blir kjent med mange karakterer som har med plottet å gjøre. Og flere mulige gjerningspersoner, som ikke blir avslørt før siste slutt. De jeg ble mest nysgjerrig på var Vikram som drev et gårdsbruk og hans unge assistent Abraham. Det var spennende å følge Abraham, men det ble noe uavklart og hengende i lufta  hva som skjedde med ham.  Det synes jeg var litt dumt, for jeg ville ha en tydeligere avrunding eller fortsettelse. Eller jeg burde nok vite, men kanskje jeg ikke vil. Det er vel bare at jeg ikke skjønner hvorfor en karakter jeg begynner å like, ikke blir med videre.  Abraham er den av karakterene i denne boka som trer frem tydeligst for meg, sammen med Armann og Fine. De er menneskelige og litt overmodige.

Mye og mer dukker opp mens de gjør sitt for å holde hodet over vannet med lite ressurser, og etterhvert assistanse fra Kripos. Tempoet skrur seg snart til. Karlsson skriver lett og effektivt og sidene flyr av gårde. Jeg hadde store problemer med å legge fra meg boka etterhvert, og den holdt meg våken til over 02.00 i natt, før jeg var ferdig. Egentlig tenkte jeg at jeg ikke skulle lese denne boka på senga, men jeg greide ikke å la være. Jeg greide ikke bytte over til en roligere bok ved sengetid, selv om jeg vet jeg burde. Å lese så spennende ( og fæle) bøker ved sengetid er ikke så lurt, fordi jeg både blir veldig oppskrudd og overstimulert og kan få mareritt. Det siste gikk bra denne gang, men sove fikk jeg ikke da siste side var lest. Det hadde nok med tempoet og spenningen å gjøre.

Vel, det er i det minste ros til forfatteren, at Det levende mørket holder koken som alle de andre i serien. Selv om et par av de andre etter min smak var bedre enn denne. Jeg skal uansett følge serien videre, og er spent på hvilke åsteder Jakob Weber & co må besøke neste gang. 

Anbefales for de som liker en spennende krimserie fra vakre Nordland, med skjønne naturskildringer og drapsgåter man blir hekta på å finne ut av. Dette er nordic noir, av den mer hardkokte sorten. Og det gjør ikke meg noe om de groteske drapene tones ned noe. Jeg tror bøkene blir minst like gode, og kanskje bedre uten det.

Terningkast 4+


Andre bøker av Ørjan K. Karlsson jeg har blogget om: 

Rød stjerne (thriller)

Tine har også lest og likt boka



Selfie med forfatteren på Gyldendals høstmøte "Forfatterne kommer" i september.


Ørjan N. Karlsson: Det levende mørket, 330 s
Gyldendal 2025
Leseeksemplar fra forlaget



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar