Entre av Linda Gabrielsen

Jeg lest om boka hos Tine og ble fristet til å lese den lille romanen av en forfatter som er ny for meg. Romanen handler om en mor som føder et barn med kromosomfeil. Det er en sterk og tankevekkende roman, tildels lyrisk i formen og litt som en punktroman.

På fødestuen møtes mor av triste sykepleiere, jordmødre, leger som beklager at hun har født et barn med en feil, en kromosomfeil. Mor var ikke på tidlig ultralyd så feilen ble ikke oppdaget, og legen sier hun kan klage hvis hun vil, siden sykehuset glemte å sende innkallingen.

Romanen veksler mellom timene på intensiven, hvor hun er i sjokk, sorg, forvirring. Andre barn er friske og får dra hjem, hun og sønnen må bli en stund, mange prøver skal tas. Møte med forventningene om at et barn skal fødes uten feil, fødes friske.
Vi møter dem igjen fem år etter.
Mor og sønn er ute ved et friluftsted, ved en skog, et vann, en svane i vannet og sønnen vasser ut i. Mor vil se om de andre voksne bryr seg om han, om de tar ansvar hvis hun ikke gjør det, et lite eksperiment.
Ser de andre enn sine egne barn?
Hvordan kan noen vite at hennes sønn ikke er som andre, ikke kan rope om hjelp, ikke snakker?

Vi ser mor og sønn gjennom andres blikk.
Fortelleren snakker om verdi, hva er et menneske, feil- er barnet en feilvare? En som egentlig ikke burde vært her? En ubrukelig figur i samfunnet? Kan man ikke se på barn som er annerledes som en variasjon?
Hva betyr det å være sjelden? Noe sjeldent?
Einstein og Mozart var sjeldne? Var de også feilvarer eller var de sjeldne variasjoner?

Forfatteren utfordrer verdisynet vårt som blir preget av samfunnet og politikken. I dag kan man fjerne barn med kromosomfeil. Men må man? Og hvordan preger det synet på slike barn?

Romanen er eksperimentell i formen, mellom kapitlene er det små setninger per side, det er mye tenkeluft.
En parallelhistorie om et eldre ektepar som tar selvmord går igjen. Også et annet ektepar nevnes, de tok ikke selvmord. Jeg vet ikke om jeg forstår parallelen.
Handler det om menneskeverd?
Forfatteren er inne på det, fortelleren tenker at kanskje gjorde de det for ikke å bli igjen på et alders- og sykehjem uten kontroll for eget liv. Hun minnes en dame som ikke får spise på eget service, som bor på et lite rom, som tvinges til samvær med ukjente. Hva er det for et slags liv?
Livet og døden. Menneskeverd.

Dette er en tankevekkende liten roman, som jeg gjerne anbefaler videre.

Linda Gabrielsen har selv en sønn med Downs syndrom, og hennes erfaringer inspirerte henne til å skrive Entre. Les intervju med henne i KK her

Åslaug har også blogget om boka.


Linda Garbrielsen: Entrè, 186 s
Gyldendal 2020
Lånt på biblioteket