Undertittel:
Fortellingen om et glemt land.
Kort resyme:
I Kina i år Y-1040 forteller tre historikere om den norske slekta Bohre, som ledet frem til Long-dynastiet. Fortalt 2000 år senere.
Rita Bohre er den sentrale skikkelsen i slekta og romanen. Hennes mor het Agnes. Hun traff sin mann, den spanske Miguel på en pilegrimstur i Spania. Hun hoppet over et gjerde vekk fra stien mot Santiago de Compostela, hun kom aldri dit, men traff sin mann. Miguel forsvant senere i Jotunheimen. Han var besatt av Henrik Ibsen, særlig stykket om Peer Gynt. Rita dro dit for å lete etter ham.
Rita og Otto Keller fikk tre barn, Harald og Sigurd, samt den skjøre datteren Bjørg som gikk ut og inn av Gaustad psykiatriske sykehus. Harald og Sigurd beiler til Maud Evensen, og hun blir gravid med en av dem. Selv dør brødrene under og rundt krigen. Maud blir journalist, en tøff dame.
Vi treffer også Laila Berger, fotomodell, skuespiller, en skjønn kvinne. Vi treffer Bård Berger som ble berømt som B.B. i USAs musikkmiljø på 60- og 70-tallet. I voksen alder treffer han en liten foreldreløs jente som tar ham i hånden og ikke vil forlate ham. Bård trodde til ganske nylig at han hadde barn spredd rundt omkring etter alle sine affærer og forhold helt til han ble oppfordret til å teste seg og fikk vite at han var steril. Han tok seg av Vesle Grønn, eller Joan, som sitt eget barn. Senere begynte Vesle Grønn å samle informasjon om slekta og det er på disse skriftene og notatene kineserne baserer sin fortelling . Vi treffer Roar, som ble vinskribent og det er hans skyld, eller han var sterkt delaktig i, at nordmenn begynte å drikke mer vin.
I tillegg ser de, kineserne, på Norge i retroperspektiv, hvordan kulturen var, kunst, litteratur, politikk, næringsliv, hva gjorde nordmenn, på det urnorske, OL på Lillehammer, Dovregubbens hall, fjellheimen, Nordmarka, skogene, hvordan de ødslet bort sine muligheter og ble late og selvgode i sin rikdom og tro på at oljen varte evig. Noe den ikke gjorde, og Norge gikk etterhvert under som sivilisert samfunn.
Det er en del morsomme sekvenser i boka. Vi blir blant annet kjent med inderen Baral som flyttet til Alvdal. Han ble gravlagt ved det hellige fjellet Tronfjell. Dette fjellet og Baral har jeg hørt en del om, men har selv ikke vært der. ( Morsomt er det også at jeg i dag fikk en telefon fra en venn i Alvdal og har avtalt å reise dit nyttårsaften. Da skal jeg prøve å få tatt meg en tur til Tronfjellet og Barals grav også.) De nevner også den indiske yoga-byen Rishikesh ved et par anledninger, dit The Beatles dro i 1968. ( min sønn var der på skoletur i vår, så det var litt gøy at også det dukket opp). Og Laila Berger dro til India, til Kerala.
Vi er også innom AKP, lett satirisk beskrevet, som mye annet i denne romanen.
Jeg likte veldig godt Slekters gang. Siden jeg har hørt en stor del av romanen i lyd, så er det ikke så lett å skrive særlig detaljert om denne boka etterpå. Den er svært innholdsrik, den er tykt befolket. Vi hopper frem og tilbake i tid, selv om det er en viss kronologi i utgangspunktet. Men Rita Bohre dukker stadig opp igjen og de personer som til enhver tid er hovedpersoner tenker også tilbake. Dette kan høres rotete ut, men det er det ikke. Det er absolutt ikke forvirrende, men rimelig lett å følge med. Men jeg skulle likevel ønsket meg et genogram/slektstre bak i boka, for å lettere huske hvem som var hvem i forhold til hverandre. Her er mange tanter, onkler, søskenbarn, barn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre etc.. Jeg greier ikke å ta igjen dette i ettertid. (men jeg kan jo lese boka om igjen;) )
Jeg synes også det er imponerende hvordan Kjærstad greier å beskrive de sterke kvinnene og verden sett og følt fra deres ståsted, hvordan Rita fratas mulighetene sine i enn verden dominert av menn. (fordi hun sa nei til Max, en mann med makt) Men hvor Rita likevel har innprentet i seg; stå oppreist jente, stå oppreist.
I bunn og grunn så handler Slekters gang om oppreiste kvinner, i et tidsperspektiv fra da kvinner virkelig var undertrykt, kjempet for stemmerett og likestilling, frem til den store kampen på 70-talet og til våre dager hvor alle muligheter ligger åpne. (Tror vi.) Romanen er rett og slett en hyllest til sterke kvinner. Men det handler også om kjærligheten, som også Rita fikk oppleve til slutt. Og den handler om et lite land, i utkanten av verden, Norge.
Jeg synes også det er litt snedig at flere av de godt voksne forfatterne våre som har skrevet mursteiner i år, har tatt for seg 60- og 70-tallet, helt eller delvis. Jeg har startet på Lars Saabye Christensens Magnet og Ketil Bjørnstads Verden som var min- sekstitallet, men jeg la dem til side etter cirka 200 sider. (jeg skal ta dem frem igjen). Men det var denne mursteinen, Slekters gang, som fenget meg nok til å fullføre. Noen anmeldere har ment at den er for pompøs. Dem om det. Noen har også lovprist den. Jeg er enig med dem. Jeg synes ideen med å skrive en bok sett fra fremtiden er genial, og jeg mener Kjærstad har greid det med glans, med en lett ironisk distanse som kler romanen og gjør den til et fornøyelig og tankevekkende mesterverk. Jeg liker denne fortellerstilen.
Jeg kunne skrevet så mye mer om denne boka, men nøyer meg nå med å anbefale den videre. Jeg anbefaler deg også å lese de begeistrede omtalene til andre bloggere. De har alle trukket frem andre ting enn det jeg har gjort i sine innlegg, så til sammen får man flere vinklinger ved å lese disse innleggene:
Tine, Kleppanrova, Berit Bøker&Bokhyller
Andre anmeldelser:
VG , DN, NRK
Du kan lese mer om boka på Lydbokforlagets side og Aschehoug sin side.
Jeg var også på forlagets bokmøte i høst hvor Jan Kjærstad fortalte og leste fra boka, og signerte etterpå. Det var der jeg fikk interessen for å lese romanen. Her er link til innlegg om bokmøtet.
Jan Kjærstad signerer Slekters gang til bokbloggeren Gråbekka/Isabella. (eget foto)
Jan Kjærstad: Slekters gang, 620 s
Lydbokforlaget/Aschehoug 2015
Kilde: Lytteeksemplar og anmeldereksemplar fått av forlagene.
Så enig at dette var en flott murstein selv om jeg hørte den på lydbok. Skulle gjerne hatt boka å kikket og laget et godt familietre. Takk for link!
SvarSlettJa, ikke sant.. Jeg tenkte også å lage genogram selv, men det er litt tyngre å ta det igjen nå etterpå, enn om man gjorde det mens man leste/lyttet... Men det er jo ikke for sent.:)
SlettDenne boken har jeg hørt mye bra om, men den virker for omfattende til å lese på noen dager, her måned bruke noen uker (i hvertfall må jeg det:)). Men veldig god omtale og jeg får lyst til å lese den.
SvarSlettHa en fortsatt god jul Anita :)
Takk for det Gro, og jeg tror dette er en bok du kan like. Om den ikke leses nå, så er heldigvis dette ikke noen ferskvare,;) (men hvis du leser 50 sider hver dag frem til nominasjonsfristen, greier du det.;)hehe ) Ha en fortsatt god jul du også Gro.:)
SlettDenne fikk jeg lyst til å lese! Kanskje den bør bli min første Kjærstad (har prøvd tidligere med Forføreren, men det fungerte ikke)? Takk for en grundig, inspirerende og -ikke minst- motiverende anmeldelse!
SvarSlettGod romjul til deg :-)
Så hyggelig Silje, takk for fine ord.:)
SlettDet er også lenge siden jeg har lest noe av Kjærstad, mange år..
God romjul til deg også.:)
Flott omtale Anita, skjønner godt at flere får lyst til å lese denne boken. Stemmer i med deg og anbefaler lydboken og Ingrid Vollans opplesing som var fenomenal. Takk for linking og fine ord :)
SvarSlettTakk skal du ha Tine.:) Ja, denne håper jeg mange får øynene opp for, det virker som den har kommet litt i skyggen av mange av høstens store utgivelser. Ikke helt, men litt.. Lydboka er knall, og for den som liker å strikke må jo den være aldeles toppers.:) Linking er påkrevd og bare hyggelig.:)
Slett(Det er godt jeg leste boka før jeg leste anmeldelsen din hvis ikke hadde jeg gått fem på -)).
SvarSlettJeg så at du undret deg over min lunkenhet på goodreads, men syntes det passer seg bedre å svare her, så kan folk lese begge sider. Kort: Jeg hører til de som synes den var pompøs. Ikke dårlig selvfølgelig, bare akkurat lik alle andre bøker jeg har lest av Kjærstad. Om overmenneskene som på Forrest Gump vis griper inn i historiske eventer og blender folk med sine talenter. Det er så mye distanse og 'meningsbærenhet' at jeg, uten å ville det, mister interessen. Jeg har ikke lest all verden av Kjærstad men de 4 jeg har lest har alle vært slik. Jeg liker at det er langt, at det er fylt av kunnskap og fakta, og inngår i en stram komposisjon, og ikke minst at det var mange frampek og varsko som traff nøyaktig her vi sitter med flykningkrise og norsk selvtilfredshet. Samtidig skjønte jeg ikke hvor det skulle, og syntes at hele greia ble så velkomponert og briljerende, og, som sagt, forutsigelig, basert på tidligere bøker, at jeg kjedet meg.
Ingrid Vollan er super
(og Kjærstad hørtes av og til ut som Vigdis Hjorth, det er et kompliment, og gjelder først og fremst gjentakelsene, men sannsynligvis også at jeg har hørt Vigdisbøker lest av av Ingrid.)
Der - nå trenger jeg ikke skrive egen omtale, det meste kom ut i et langt sveip.
Hm, synd du ikke likte den så godt. Jeg likte mye av det samme som deg, men også det du ikke likte. At den er pompøs skjønner jeg ikke helt. Er det fordi den er litt ikke-typisk norsk?
SlettI starten fikk jeg litt følelsen av "historisk dameroman" ala Kate Morton. (ja, de beste av dem) Men det ga seg siden denne boka er mye mer avansert og det du mener briljerende, som jeg godt kan se at den kan virke som med all kunnskap og fakta som den også besitter, men jeg synes ikke det. Synd du /vi ikke også har lest Magnet og Sekstitallet - så kunne vi sammenlignet. For de bedriver jo også med mye av det samme; sper på med historie, kunnskap, fakta- De har jo levd en stund disse , så de kan jo mye , vært med på mye og vet mye. Det er også den modenheten jeg liker, noe yngre forfattere ikke kan måle seg med. Jeg synes den var morsom å lese.. Det var mer sprut her enn hos de andre to kanonene, skjønt Saabye har masse , men der tok det litt overhånd for å si det sånn.. Men de skal få en sjanse til.
Jeg har heller ikke lest så mye Kjærstad, kanskje ikke siden Rand, lenge siden det.
Men, men, man kan ikke alltid være enige..
Ang Vollan, jepp! Årets lydbokdronning!
Jeg hører ikke så mye lydbok som deg, men jeg har hørt Hjulskift av Hjorth. Husker ikke om det var Vollan, men den likte jeg.
(nå kan du jo bare kopiere inn kommentaren i ditt neste samleinnlegg.. Jeg savner noe om Ullmann også fra deg vet du;) )