Svik1938 av Kjell Westø- smakebit 126 og kort omtale

av Kjell Westø. Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris 2014. Jeg har prøvd å starte på denne i over et år, men har enda ikke lest den ferdig. Tror det litt dystre omslaget og handling fra rundt verdenskrigsdagene har gjort at jeg stadig satte boka på vent. Nå er jeg i gang, og har lest 100 sider sånn cirka. I løpet av søndagen er jeg forhåpentligvis ferdig. Varmt vær, sol, og tid til å lese skal det bli. (oppdatert med kort omtale nederst i innlegget)

Foto: askerbibliotek.no

Om boka:

Helsingfors, 1938. Adolf Hitlers ekspansjonspolitikk i Europa vekker både sinne og beundring, ikke minst i den såkalte Onsdagsklubben, et uformelt diskusjonsforum som består av et knippe gamle venner av advokaten Claes Thune. Men Europas splittelse merkes også i Onsdagsklubben, og Thune mister etter hvert troen på at det er noen nytte i samtalene. Han engasjerer seg i utenrikspolitikken, men ikke i mye annet. Han er nyskilt og trist, og legger heller ikke særlig krefter i advokatbyrået sitt. Heldigvis har han god hjelp i sin nyansatte sekretær, den skikkelige og dyktige fru Wiik.

Men fru Wiik kjenner seg ikke så dyktig. Hun plages av vonde minner fra ungdomstiden under borgerkrigen, og prøver så godt hun kan å glemme. Men under et av Onsdagsklubbens møter kjenner hun brått igjen en stemme fra fortiden. De smertefulle minnene blir brakt til overflaten – og Matilda må fatte et vanskelig valg.

Kjell Westö har gitt oss en ualminnelig velskrevet og velkomponert roman, med et spenningsmettet plott som driver leseren frem mot den dramatiske slutten.     Mer HER

Romanen har fått utrolig mye ros både av kritikere og bloggere.

Her er en liten smakebit:

" Han holder på å dø, for det gjennom Milja Matildda. Da så hun ansiktet hans og kjente det igjen.

   Faren hennes lå på siden med kinnet mot kjerrehåntaket, stirret i hennes retning med tomt blikk, kjente henne ikke igjen, så henne ikke. " (s.95)

Har du lest Svik1938?

Ønsker deg en fin søndag, og vil du lese flere smakebiter, ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.

1.09.15: OPPDATERT med kort omtale:
Jeg hadde nok store forventinger til Svik1938, da alle som har lest boka har rost den i skyene ( i alle fall alle de omtalene jeg har sett). Jeg synes forfatteren makter å formidle en spesiell stemning og han skriver godt. Ingen tvil om det.  Jeg får litt assosiasjoner til Rune Christiansens skrivestil i Ensomheten i Lydia Ernemanns liv. Bøkene er forøvrig ikke like i det hele tatt, men det er noe med den vemodige stemningen og det språklige de har til felles.
Likevel greier jeg ikke helt å bli fanget av denne romanen. Om det er er historine som ikke fenger nok (jeg er ikke så glad i bøker fra rundt krigen, dvs jeg er litt mettet av det), og det er en stor del av tematikken her. Jeg likte best å lese om Matilda, det synes jeg vars terkt og veldig levende skildret, og hennes historie ble jeg grepet av. Slutten var for meg i det mest dramatiske laget. Jeg ble faktisk litt sjokka…