Leve, for å fortelle. En smakebit fra Gabriel Garcia Marquez sin selvbiografi- i anledning Moshonistas Biografilesesirkel

Og Les for en god sak- se Lines innlegg, som det er linket til i Maris blogginnlegg.
Nå er det søndag, natt fra lørdag. OnklP og Inger Lise Rypdal har sunget en fantastisk duett av den gamle 70-talls-slageren Fru Johnsen. Jeg har helgebesøk av venninne, og vi har kost oss og skravlet og gått til byen i dag, spist pizza på Tulla Fisher og sløvet i kveld.  Vi så på nyhetene at det har vært et trist attentat på ytringsfriheten igjen i København i kveld, med 1 drept og tre skadd. Vi har lest aviser som har flommet over av stoff om premierehelga på Fifty Shades of Grey. Den hadde ikke vi noe lyst til å se, Ingen planer overhodet. Byen var full av folk i dag, spisestedene også, bordene på Graffi var reservert hele kvelden fra kl.16.00, på grunn av Fifty Shades? Forundrer meg ikke..
Jeg skulle ha vært ferdig med Gabriels bok i helga, men det blir jeg ikke. Så her skal dere få et resyme så langt, og en smakebit.

Denne boka leses som sagt i forbindelse med Moshonistas Biografilesesirkel med tema Herrer med bart, frist den 15. Altså i dag det også. Jeg har rukket å lese 132 sider av 438.
Det er mye tekst på hver side, detaljrikt og det krever sitt å lese. Det er frodig. Unge Gabriel er med mora si for å selge huset til foreldrene. Boka starter der. Så tar den for seg den omfangsrike slekta , tantene, besteforeldrene, oldeforeldrene, noen onkler , søknenene, faren , mora, stefaren, byene i Colombia , Aracataca der foreldrene bodde, og Barranquilla, der Gabriel bodde mye. Gabriel vokste mest opp hos besteforeldrene på morssiden. Gabriel var eldst, en egenrådig fyr, som opplevde mye kjærlighet. Gabriel skildrer også foreldrenes kjærlighetshistorie, hvordan de fikk hverandre, kjempet for hverandre, selv om han far egentlig ikke var bar nok for ho mor, sine bakgrunner tatt i betraktning. Deres historie ble inspirasjone til suksessromanen Kjærlighet i koleraens tid.

Gabriel blir tidlig nysgjerrig på ord, historier, lærer seg å lese og skrive tidlig, er skoleflink. Han startet på studier som foreldrene vil han skal ta, men avslutter underveis fordi han som tenåring vil bli forfatter. Han jobber for knapper og glansbilder i en avis, skriver, er aktivt med i et intellektuellt miljø av journalister , skribenter, forfattere, en maler, lærer og suger til seg og får selv en sentral rolle etterhvert. Selv sitter han og skriver på Cafe Roma, en immigrantkafe uten tak og vegger, men et sted må han være. For å få stillhet leier han seg etterhvert et rom i et forsoffent hotell i Barranquilla. I denne perioden døde også hans bestefar noe som gikk veldig inn på ham. Bestefaren var han sterkt knyttet til.

Her er en smakebit:

Det blir litt lettvint i dag, siden det er så sent..

Når jeg har lest ferdig boka kommer et innlegg om hele boka.

Ha en riktig god søndag!

Vil du lese flere smakebiter ta en titt inn i hylla til Mari og Smakebit på en søndag!

OPPDATERT MED OMTALE HER!!!