Helbrederen. Velskrevet finsk dystopisk krim av Antti Tuomainen.

Etter katastrofen. Når jeg leser Helbrederen tenker jeg titt og ofte på det som skjer i Sør-Europa, i EU, i Kypros akkurat nå. Folk blir presset til å gi fra seg sparepenger, folk står i kø for å ta ut kontanter i minibankene, konkurser overalt, massearbeidsledighet- Hva skjer videre?

Skrekkscenariet er slik det beskrives i Helbrederen. Et lovløst samfunn, vold, matmangel, fattigdom, minimalt av offentlige penger til å ta seg av folk, veier, bygninger. I Helbrederen er det klimakrisen som er årsaken, eller... hva er høna, hva er egget? Folk har lenge veltet seg i materielle goder, luksus, forbruk- noe må det gå ut over til slutt. Vi har vel sett tegnene lenge? Vil vi se og gjøre nok med det? Kan vi?

Dette danner bakteppet i den finske kritikerroste romanen. Et dystert bilde, folk blir syke og dør av epideminer , drap, sult. Noen flytter nordover der det enda går an leve godt, for de som har penger.

I denne verdenen, i Helsingfors lever poeten Tapani og hans kone Johanna i et kjærlighetsfyllt samliv. En dag forvinner Johanna, som er journalist. Hun har gravd i en sak om en mann som kaller seg Helbrederen. Han er en miljøaktivist som er villig til å gå langt for å få oppmerksomhet for å nå målet sitt.


Helbrederen står bak grusomme drap på kjente forretningsmenn og deres familier. Han holder dem ansvarlig for klimakrisen. Tapani leter etter Johanna, siden politiet nesten ikke har ressurser. De kan ikke prioritere det på vanlige forsvinninger. Tapanis jakt gir noen spor. Det viser seg at Johannas fortid har en forbindelse til mannen hun skriver om..Hun får heller ikke mye støtte av avisa hun jobber i for å grave i slike ting. De selger nå mest kjendsisstoff og underholdning, fordi folk har nok alvor i hverdagen, sier redaktøren.

Helbrederen er en bok jeg var spent på å lese. Jeg så også et intervju med forfatteren på Bokprogrammet og det gjorde ikke nyskjerrigheten mindre. Boka var bra den. Godt skrevet, bra språk, men ikke spesielt poetisk som Sofi Oksanen skriver på omslaget. (men det kan jo ha noe med oversettingen å gjøre at den norske utgaven ikke er så poetisk? )

Dette er også en interessant bok, en annerledes krim. Ikke en pageturner i heseblesende tempo, selv om det er partier her som er veldig spennende slik at jeg måtte lese på bussen . Noe jeg ikke gjør så ofte.  Bokkbloggeir kallte Den usynlige for Slowkrim. Ja, kanskje dette er en slik slowkrim. Og det kan også være godt å lese. Hvis all krim skal være i hastig tempo kan det blir for mye av det gode, synes nå jeg da, for slitsomt kanskje?

Jeg får jo noen tanker om fremtiden når jeg leser boka. Om hvordan det kan bli her også, hvis det blir total kollaps eller klimaskeptikernes profetier slår til. Vi vet jo aldri? Men ikke la dette ødelegge påskekosen for deg. Boka er absolutt verdt å lese, også som påskekrim. Om man får noe å tenke på, gjør jo ikke det noe. Heller tvert imot.

Mer om boka  og link til innslaget i Bokprogrammet HER

Takk til forlaget FONT for leseeksemplaret.

Antti Tuomainen: Helbrederen, 189 s

Font Forlag 2013