HVILKEN BOK?
Jeg kan se i mørket av Karin Fossum. Lydbok, Cappelen Damm 2011. Oppleser: Kim Haugen. Varighet: 7 t 2 m.
HVOR HAR JEG FÅTT DEN?
Lånte den på biblioteket her Hedalen. (Sør-Aurdal bibliotek, filial Hedalen)
HVA HANDLER DEN OM?
"Den ensomme Riktor har i mange år vært ansatt på Løkkas sykehjem. Tilsynelatende en vanlig mann, stillfarende og høflig. Men når sjansen byr seg, lugger han pasientene i håret og heller medisinen deres i do; han er sykepleieren fra helvete. Riktor blir venn med den sterkt alkoholiserte Arnfinn, men en dag ser han Arnfinn forsyne seg av lommeboken sin, og slår ham resolutt i hjel med en hammer. Romanen skildrer en mann som uten skrupler følger sine laveste instinkter, en mann som føler seg ufeilbarlig. " (fra forlagets omtale)
HVA SYNS JEG
Denne boka grep meg ikke helt fra starten av. Jeg ble trøtt av å høre på. Så jeg tenker at det er en bok som krever konsentrasjon fra starten. Etterhvert som jeg greide å følge bedre med, ble jeg mer og mer fascinert av historien, den grusomme sykepleieren fra helvete og Kim Haugens gave som oppleser. Her blir man lenge satt på pinebenken i forhold til om Riktor får sin fortjente straff eller ikke. Kim Haugen bruker sitt skuespillertalent og enkelte av figurene han leser er så aldeles fornøyelig, som når han leser den nord-norske fengselskokka Margareth og en del av de andre i persongalleriet. Og jeg blir spent på om han får sin kjære til slutt. Igjen godt fra Karin Fossum som har vært en av mine favorittkrimforfattere. I de siste par årene har hun fått stor konkurranse, men Fossum er fortsatt en man alltid kan regne med.
Andre innlegg om Fossums bøker: Varsleren
Enig i at Karin Fossum er en av de bedre. Både som krimforfatter, men også med gode menneskekunnskaper og god psykologisk innsikt.
SvarSlettJA, spesielt er hennes psykogiske innsikt særlig god. Karakterene er en fryd (skrekkblanet sådan noen ganger) å lese..
SlettHei!
SvarSlettDet er så rart hvordan man kan lese/ høre samme bok, men likevel få helt motsatt opplevelse av den! Det som irriterte meg aller mest da jeg hørte denne, var faktisk måten han leste replikkene til Margareth!
Nå må jeg legge til at jeg generelt ikke er så begeistra for at oppleserne "legger for mye i" lesinga, hvis du skjønner hva jeg mener? Altså, hvis man leser selv, gjør man ikke særlig mye for å skille personene fra hverandre, det kommer naturlig uten at man lager ulike "stemmer", eller??
Likte boka ganske godt jeg også, litt annerledes fra Fossum.
Ja, det er jo alltid det.
SlettJeg liker derimot at skuespillerne bruker talenet sitt og spiller karakterene. Det er det jeg synes er fornøyelig med noen lydbøker..