onsdag 9. august 2017

Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Kosekrim av beste merke. Tønsberg, Ankerholmen. Privatdetektiven Olivia Henriksen er i aksjon igjen i Lene Lauritsen Kjølners fjerde skjærgårdskrim. Denne gangen adskillig bedre komponert enn forgjengeren; Dakota Rød.



Ferielatskapen har tatt over og jeg siterer forlagets omtale av boka:


Olivia er i ferd med å avslutte et herlig opphold i England, da hun blir kontakten av en ny klient. Samtidig mottar hennes politikjæreste Torstein, melding om et drap begått på friluftsteateret utenfor Tønsberg. Olivia bestemmer seg raskt for å holde seg unna saken. Hun ønsker ikke å skape problemer for Torstein, og kaster seg inn i utroskapssaken hun har tatt på seg, med sedvanlig nysgjerrighet og kreative metoder. Det blir etter hvert klart at de to sakene har noen felles berøringspunkter, og Torstein har vanskelig for å tro Olivia når hun dukker opp både her og der i nærheten av hans egen etterforskning. Samboerskapet Olivia har sett for seg i det nye, koselige lille skipperhuset, virker med ett uoppnåelig - men Olivia er ikke en som gir opp uten kamp. Jo fortere hun løser saken sin, jo fortere vil alt komme for en dag, og Torstein og hun kan nok en gang sitte på brygga med et glass vin og nyte sommerkvelden sammen.

Hva jeg synes om boka?
Jo, det skal jeg fortelle deg.
Jeg synes denne er mer spennende, interessant og adskillig bedre komponert enn forgjengeren Dakota Rød, som jeg synes var tregere og hadde alt for mye utenomsnakk om negler og sånt i seg.  Å legge dramaet til et teatermiljø gjør det også særlig interessant. Her er det virkelig rom for mye drama, store egoer som kjemper om roller, primadonnanykker etc.. Og midt i det hele står Olivia med en mulig utroskapssak hun detektiverer for sin klient.
Olivia greier ikke helt å holde snuta unna Torsteins drapssak, men det er jo ikke hennes skyld at deres saker har berøringspunkter heller.  Hvem ville ikke ha blitt mer nysgjerrig av det?
Den kjempestore neglebitende spenningen har dog romanen ikke, men som et hyggelig gjensyn holder den absolutt mål, samt at historien lover for fortsatt god utvikling. Spennende blir det å se om bøkene skifter noe karakter når forfatteren skifter forlag til Juritzen fra neste bok,

Jeg har blogget om tidligere bøker her

Andre som har blogget om Ingen til bords:
Beathe, MinBokogMaleblogg, MyCriminalMind


Lene Lauritsen Kjølner: Ingen til bords, 301 s
Vigmostad og Bjørke 2017
Leseeksemplar

6 kommentarer:

  1. Jeg burde kanskje gi henne en ny sjanse - syntes Dakota Rød var heller tamme greier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja,den var det, men denne er heldigvis bedre og det var de to første også.

      Slett
  2. Enig med Anita over her. Gi henne en sjanse til, de to første var bra, den tredje...nei, men denne var mye bedre igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp! Men mulig de er for slow for Bjørn uansett- men prøv i alle fall::)

      Slett
  3. Tja... nei, eg trur eg står over. Las den fyrste i serien og tykte den var veldig svak.

    SvarSlett
    Svar
    1. Slik jeg kjenner din lesesmak, skjønner jeg det..

      Slett